Denne onsdagen har vært rolig , ja ihvertfall når det gjelder formiddagen. Egentlig skulle jeg ha vært på Nordås idag og , men på grunn av rot så er det oppholdet nå utsatt litt. Morgendagens innlegg vil gi dere en forklaring , jeg orker ikke gå inn på det nå. Men at jeg har godt av å være i aktivitet er det ingen tvil om , jeg har ikke vært våken en eneste gang i natt.
Det lovet godt for dagen , våken og uthvilt var jeg klar for å starte dagen. Egentlig så jeg litt frem til å ha en rolig dag , for jeg brukte mye krefter i går. Jeg gruer meg alltid veldig mye når jeg skal på noe sammen med andre enn gubben , han er nemlig den eneste rundt meg som har full kontroll. Jeg kan gi så mye opplæring at jeg nesten spyr , men uforutsette hendelser er umulig og forberede seg på. Til syvende og sist er det jeg som må ha kontroll , det er jeg som må forklare og gi instrukser dersom noe skjer.
Men idag kunne jeg ihvertfall ta livet med ro , vi kunne igjen konsentrere oss om hus og hjem. Jeg var faktisk så uthvilt idag at jeg sto opp en time før tiden , like greit og forberede seg på en forhåpentligvis aktiv hverdag snart. Men selv om dagen har vært rolig så har den likevel gått fort , timene flyr avgårde for tiden. Jeg hadde i tillegg lovet en liten gutt noe igår , mamma skulle hente litt tidligere idag. Det blir lange dager i barnehagen når en pappa blir opptatt på jobb , dessuten måtte en liten gutt komme hjem litt tidligere idag.
Idag var det nemlig den dagen igjen , det var tid for fotballtrening. Som dere kanskje husker (ja ihvertfall for de mest observange av dere) så pleide treningen og være på mandagen , men nå har de byttet dag. Jeg hadde bestemt meg allerede når jeg sto opp idag , denne gangen skulle jeg være med. Det må jeg si , jeg begynner og bli imponert over gubben. For idag tok jeg og assistenten bilen bort , jeg fant ut det var like greit med tanke på været. Det har vært litt ustabilt de siste dagene , så jeg tok ingen sjanser.
Men gubben hadde andre planer , og i hans planer ville jeg kun blitt en sinke. Sykkelen ble igjen tatt ut av garasjen , og en firhjuling ble startet opp. Og selv om vi startet omtrent samtidig så slo far og sønn oss , de sto så fint og ventet på oss når vi kom kjørende bort. Det er ihvertfall ingen tvil om at det går i raser fart bortover skoleveien , og jeg er imponert over at gubben klarer å holde følge. Trim for en gubbe ihvertfall , og fortsetter det sånn så er sommerkroppen 2021 godt innenfor rekkevidde. Jeg er i det minste glad for at jeg fikk meg en luftetur idag også , og det er ingenting som gir meg glede enn å kunne følge opp barna…
Følge opp barna våre, er vel den koseligste og viktigste oppgaven vi foreldre har.😊
Det er det Ina , og jeg savner den tiden så inderlig 💜