Den blinde hjelper den døve

Categories Blogg

Det ble ingen Nordås idag heller ,  faktisk ble det ikke helt den oppstarten jeg hadde sett for meg. For det ble litt rotete på tirsdag ,  planleggingen hadde sviktet litt kan du si. Normalt sett så har Nordås gitt meg døgnplass med permisjon på ettermiddag og natt , dette fordi jeg da får tildelt eget rom der oppe. For meg er det alfa omega med eget rom , siden jeg trenger både seng og eget bad. Det er umulig for meg og bade i bassenget uten et eget bad å dusje på , dessuten trenger jeg en seng og hvile meg i mellom slagene.

I tillegg har jeg alltid pleid å ha med meg assistentene på slike opphold , for meg er det en trygghet at jeg har noen som kjenner til mine behov. Så istedenfor at jeg bruker Nordås sine pleiere så har jeg hatt mine egne , og dette har fungert utmerket helt til nå. Men denne gangen ble det bare rot , og ikke skjønner jeg hvorfor. Nå ville ikke Nordås tillate bruk av egne assistenter , de hadde heller ikke klart å frigjøre et rom til meg. Så derfor sitter jeg nå her og venter , venter på en tilbakemelding om hva som skjer videre.

Det er synd at det skulle bli sånn , for jeg har psyket meg opp til en aktiv hverdag. Jeg kjenner det på hodet at jeg trenger mer tid nå enn før , jeg tåler ikke omveltninger like godt som før. Det er kun en person jeg føler meg trygg nok på til å være spontan , og der er jeg ikke med assistentene enda. Derfor krever det en del av meg psykisk når jeg skal på ting utenom det vanlige , ja noen ganger føler jeg alt ansvaret ligger på meg.

Jeg er den som må forklare veien , og sørge for at de vet hvordan de skal få meg inn og ut av bilen. Jeg må også ha kontroll på alt jeg skal ha med , ja og kontrollere at det faktisk blir med. Jeg har opplevd så mange ganger at de tror de kan alt , men så viser det seg når vi står oppi situasjonen at de faktisk ikke vet. Vi prøver etter beste evne og gi en grundig gjennomgang av utstyr og hjelpemidler , men når usikkerheten melder seg så blir ansvaret liggende på meg. Noen ganger føler jeg meg som overskriften tilsier , den døve hjelper den blinde. For selv om jeg egentlig ikke kan gjøre noen ting , så må jeg likevel veilede når uventede hendelser oppstår. Alt ansvar hviler på mine skuldre , til syvende og sist har jeg kun meg selv og skylde på dersom ting går galt.

Nå skal det sies at jeg fikk en god start på tirsdag ,  selv om jeg gruet meg så gikk det bra. Jeg hadde satt av rikelig med tid til alle forberedelser , og forklarte nøye på forhånd hva vi måtte gjøre. Selv om det var kaos inni meg så ga jeg ikke uttrykk for det , for meg var det viktigere at jeg kom meg trygt frem slik at jeg kom i gang med oppholdet. Så ja jeg fikk en god start men nå er alt uvisst , og alt jeg nå kan gjøre er å vente på en tilbakemelding om når jeg kan starte opp for fullt , og begynne prosessen med å psyke meg opp på ny….

 

3 kommentarer

3 thoughts on “Den blinde hjelper den døve

  1. Uff så trasig at det skulle bli slik. Det er også trasig og ikke minst krevende for deg å skulle måtte ha ansvar for alt når du skal avgårde. Jeg ber på mine knær om at alt ordner seg, og at du får det oppholdet og opplegget du har behov for. Sender en varm klem fra Alta ❤️

  2. Æ heng mæ på! Det her må bare ordne sæ for dæ🥰

    Det kommer en klæm susende fra nord🌸

  3. Det må liksom alltid være små hindringer, uansett hva det skal være… Håper dette ordner seg uten for mye “krøll.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *