Dette våknet jeg opp til i dag!
I løpet av natten er det blitt full vinter igjen! Våren er lagt på is, og herr vinter har igjen meldt sin ankomst. Ja så fort snur det altså, men jeg ble rimelig sjokkert over mengdene som har kommet. Det ser ikke ut som det skal gi seg heller, for det fortsetter å lave ned.
Det var nå en gutt som var lykkelig når han våknet i dag. “Mamma, mamma, det har snødd, MASSE”! Det er alltid hyggelig med en værrapport tidlig på morgenen. Så når jeg endelig kom meg opp, kom gutten inn igjen , rød i kinnene, etter å ha vært ute og lekt i snøen.
Jeg var jo på kamp i går, og for en kamp det ble! Vi trosset både vær og vind, og jeg trosset formen, alt for å kjøre en time til bortekamp. Det visste seg tidlig at det skulle bli en jevn kamp, og det sto 1-1 til pause. Med nervene i høyspenn var det bare å gjøre seg klar til andre omgang.
Andre omgang hadde alt. Mål, straffespark som ble reddet av vår suverene keeper, og annullert mål. For motstanderen økte raskt til 2-1, og da var det opp til oss. Vi klarte å score et mål til, men det ble annullert av dommeren. Hvor er VAR når vi trenger den 🤣? Men helt klart en god kamp på tross av et litt surt tap.
På tross av tap, var min datter fornøyd med egen innsats. Jeg var ihvertfall fornøyd. Etter å ha vært ute med skade i mange måneder, ble jeg mektig imponert over det jeg så igår. Det er virkelig en utakknemlig jobb å være forsvarsspiller. De får sjelden eller aldri “kred” for noe uansett hvor bra de spiller, og det er altfor lett å skylde på forsvaret når noe går galt. Men det er akkurat derfor min datter spiller som midtstopper! Hun liker utfordringen, og trenger ikke ros for å prestrere. Så i dag vil jeg hylle alle forsvarsspillere, all ære til dere for den jobben dere gjør!! Dere står der sterke som noen bautaer, klare for å forsvare dere med nebb og klør. Stå på videre, vi trenger dere!!
Jeg fikk meg en aldri så liten overraskelse i går. Ja, jeg fikk faktisk sjokk! Jeg og min kjære har vært sammen i omtrent 12 år nå. I løpet av disse årene har jeg fått blomster kun en gang, men igår på selveste kvinnedagen glimtet han altså til. Tårene og snørret rant, mens jeg hulket frem, “tusen takk”! Jeg var jo så dårlig i går og trengte virkelig en oppmuntring. Da gjorde det ekstra godt å bli gjort litt stas på.
Nå skal jeg nyte resten av dagen med mine kjære. Isak har i dette øyeblikk tredd på meg nisselue, for nå skal vi til Nordpolen å hente gaver. Nyt dagen….
