Som en tordenvind for gubben ut døren igår , det siste jeg hørte var ytterdøren som smelte igjen.
Min datter som sto i kjøkkenvinduet lurte på hva som gikk av gubben nå , hadde han tatt for mye møllers tran mon tro??
“Nei nå har han tatt helt av” hørte jeg min datter rope , “ikke kræsj i mormor da!!”
Det viste seg nemlig at mine foreldre hadde kommet akkurat i det en finnmarking var på vei ut , og alt de så var asfalten som krøllet seg i det gubben kjørte ut av garasjen.
To besteforeldre kom inn som to spørsmålstegn , her måtte en forklaring til.
Forklaringen lå nærmere enn de trodde , en gang ble et synlig bevis på hva som hadde skjedd.
Gubben hadde nå fått nok , med to malingsspann i hendene skulle han nå ut for å få svar.
Hjemme satt jeg og priset meg lykkelig , jeg takket høyere makter for at det ikke var meg som jobbet på en byggevarebutikk.
Tiden gikk og jeg ble mer og mer bekymret , hvor ble egentlig gubben av?
Butikken lå jo bare noen minutter unna , så hva var det som tok sånn tid?
Med en litt nervøs latter snudde jeg meg mot min mor , kanskje gubben var blitt arrestert?
Spørsmålene var mange der jeg satt , for jeg vet at en utålmodig finnmarking ikke er og spøke med.
Jeg måtte faktisk vente en hel time til før jeg fikk svar , endelig hørte jeg en ytterdør gå opp.
Rød i topplokket kom han inn , det hadde tydeligvis gått hett for seg der borte.
Jeg kikket på gubben i det han dumpet ned ved siden av meg , et oppgitt blikk tydet på at han ikke var blitt noe klokere.
Mine foreldre kom meg i forkjøpet , og jeg ble sittende og holde pusten mens jeg ventet på gubben sin forklaring.
Det viste seg at gubben hadde stormet inn på butikken som jeg hadde tenkt , med to malingsspann i hendene gikk han mot disken med bestemte skritt.
Nå skulle han vise hvordan en blanding med kalkmaling skulle se ut , han ville ha en forklaring på hvorfor den malingen han fikk var så mye tynnere.
Så denne gangen hadde gubben lagt en plan , en plan kjerringa hadde prøvd å få han til å gjøre i dagesvis.
Vel fremme ble to spann smelt i disken , en forskrekket ansatt stirret på gubben med store øyne.
Begge spannene ble åpnet , en rørepinn ble grepet av to utålmodige arbeidshender.
“Ser du dette?” sa gubben mens han rørte i det spannet han hadde fått av butikken dagen før.
“Og se nå” fortsatte gubben mens han rørte i det spannet min sønn hadde kjøpt.
Til tross for at malingen var av samme merke , kalkmaling begge to , og kjøpt i samme butikk var det stor forskjell.
Den som min sønn hadde kjøpt var tykk som våt sement , mens den vi hadde kjøpt var tynn som vanlig maling.
“Jaaa? Nå får dere forklare dere , for jeg vil ha malingen sånn” sa gubben mens han løftet spannet til min sønn opp fra disken
Mannen bak disken kikket nøye på begge spannene , prøvde å finne en feil som ikke var der.
Men når han ikke fant en forklaring så gikk han for ansvarsfraskrivelse , malingen til min sønn hadde sikkert stått for lenge.
Når gubben hørte hvordan han prøvde å vri seg unna fikk han nok , malingen var nemlig like tykk når vi fikk den som nå.
Med et bestemt blikk stirret han mannen bak disken i senk , nå skulle han bevise teorien sin.
“Ja da får du riste begge spannene på nytt da , så ser vi om det endrer noe” sa gubben.
Mannen bak disken gikk med på det , for han hadde helt sikkert rett i sin teori.
Minuttene gikk og spannene ble tatt ut av sentrifugen , lokkene ble fjernet og gubben grep rørepinnen på nytt.
Det første spannet som ble testet var min sønn sitt , og den var like tykk som før den ble ristet.
Gubben holdt opp rørepinnen for å demonstrere hvor tykk den var , malingen hang fast på pinnen uten å dryppe.
Det var da det kom fra den ansatte , en setning som han like etter skulle få angre på at han hadde sagt.
” Malingen i det andre spannet kommer heller ikke til å dryppe , bare prøv”
Mannen bak disken kikket skråsikkert på min mann i det han fjernet lokket , ALDRI i livet om de hadde gjort feil!!
Gubben grep rørepinnen og begynte å røre , på ny løftet han også denne rørepinnen opp.
Drypp sa det i spannet , gubben stirret på den ansatte med lyn i øynene.
Men selv om mannen bak disken indirekte hadde vedkjent at malingen til min sønn var riktig blandet så endret han nå mening.
Den malingen vi fikk var riktig i følge han , han hadde nemlig malt mye med kalkmaling.
Gubben ga til slutt opp , han skjønte at her kom han ingen vei.
Dessuten måtte han ut før han virkelig gikk i flint , han kokte i det han forlot en byggevarebutikk.
Du kan sikkert tenke deg til min reaksjon når gubben fortalte hva som hadde skjedd , de skal være glad jeg ikke klarer å snakke skikkelig lenger.
Vi har brukt flere tusen på en ubrukelig maling , og nå er vi like langt.
Man må da kunne forvente at de som jobber på slike butikker vet hva de holder på med , og at de kan gi oss det vi vil ha.
En ting er ihvertfall sikkert , det blir leeenge til vi kjøper maling fra Coop bygg igjen…
