Er det ikke rart?

Categories Blogg

” Det er urettferdig mamma ” , utsagnet kom fra min datter etter nok en dyp samtale.
Denne gangen handlet ikke samtalen om meg , jeg vet egentlig ikke hvordan vi kom inn på dette temaet.
Faktisk endte vi opp med flere temaer , og det hele startet med buksestørrelser.
Min datter har nemlig arvet det samme problemet som jeg engang hadde , et problem jeg neppe tror vi er alene om å ha.

 

Kjøpe bukser var bestandig et mareritt for meg , de eneste buksene jeg fant som passet var tights og joggebukser.
Skulle jeg mot formodning ha lyst på jeans eller andre bukser så støtte jeg bestandig på det samme problemet , og nå har min datter støtt på det samme problemet.
Mange av dere skjønner sikkert allerede nå hva som er problemet , en liten ting som skaper både frustrasjon og oppgitthet.

 

Jeg husker enda de gangene i prøverommet , en haug med bukser ble tatt med inn bak et forheng.
Det finnes ikke noe annet som kan ta fra deg all selvfølelse enn å prøve klær som ikke passer , og selv om jeg ikke var av den største størrelsen så var det nærmest umulig å finne en bukse som passet.
Jeans var det verste , og som ung jente trodde jeg at det var meg det var noe galt med.

 

Dersom buksene passet rundt livet så kunne du banne på at de var en meter for lang , og dersom lengden var perfekt så fikk man buksa knapt nok over ræva.
Med mine fotball lår og legger passet ingenting , i følge motebransjen var jeg et utskudd.
Aldri har jeg følt meg mer mislykket enn de gangene i et prøverom , det var en grunn til at jeg alltid gikk med skjørt.
Men det som alltid har irritert meg er at menn har ikke dette problemet , og det var når jeg påpekte dette overfor min datter igår at hun klaget over urettferdigheten.

 

For når menn skal kjøpe bukser så får de buksene nærmest skreddersydd , de kan velge både lengde og livvidde.
Mens vi kvinner skal passe inn i motebransjen sine mål så kan menn kjøpe bukser som sitter perfekt.
Traumatiske opplevelser i et prøverom kunne vært unngått hvis vi kvinner hadde fått den samme muligheten , jeg er enig med min datter når hun sier at det er urettferdig.
Ja det var altså gårsdagens dype samtale , vi er nemlig alltid klar for å løse store verdensproblemer….

7 kommentarer

7 thoughts on “Er det ikke rart?

  1. Dette likte jeg å lese 🙂 Gode refleksjoner og betraktninger om dette med buksestørrelse. Har selv strevd med det til dels, men jeg var ungdom på 80-tallet, og da var det heldigvis mote å brette opp buksene, så det ordnet seg i grunnen greit. Nå til dags er det jo ikke så farlig med noe som helst, så hadde jeg hatt problemet i dag så hadde jeg bare klippet av den ekstra lengden. Det er jo ikke så nøye med noen ekstra tråder og hull både her og der.

    Godt skrevet, – jeg liker “pennen” din 🙂 Og layouten på bloggen er superfin og behagelig 😀

    1. Så kjekt å høre , tusen takk for fine ord 😊
      Ja jeg husker godt de brettene på buksene , jo større jo bedre😁Men min datter er nok mer fin på det enn det jeg var , hun kunne ikke finne på å brette opp noe som helst. Dessuten er det ikke alle bukser som lar seg brette opp , symaskinen har fått kjørt seg ett par ganger opp igjennom årene 😀

  2. Jeg er langbeint, så fikk aldri (nesten) lange nok bukser, men nå får vi jo bukser i forskjellig livvidde og forskjellig lengde, ha ei flott helg, ja, desverre er det meldt regn, får bare håpe det ikke slår til😉

    1. Problemet er bare at livvidden og lengden på buksene kun passer de som har høyden som motebransjen setter , er du noen cm høyere eller lavere så stemmer ikke lengden med livvidden.
      Ja nå gleder vi oss veldig til tur , krysser fingrene for at værmeldingen tar feil denne gangen💖

  3. Jeg må le, vi har alle vårt 😀 jeg manglet ALT av former til jeg var 22 eller 23år, da kom de.. og de har fortsatt å vokse 😉 poenget er at jeg syntes det var så ille å ikke ha noen former i det hele tatt. Løsningen ble å gå med 3 ( TRE!!!) Stillongser utenpå hverandre under jeansen for å få litt form. Javisst var det varmt, men det løste litt av det jeg trodde var et problem. Skulle ønske vi alle kunne skru klokken tilbake og si, ” du er fin som du er, kropp er kropp” fotballår eller stinkelbein, det er slik vi er ment å være. Hvis datteren din ligner på deg så er det bare å smile, for ditt smil er det mest ekte smilet jeg vet om. Da kan hun smile bort lår og legger 😉 ( for hvem er det egentlig som bryr seg om det, når smilet er ekte?)

    1. Heldigvis er hun trygg på seg selv og har lite kroppskomplekser i forhold til meg på samme alder , det er vel mer til irritasjon at man aldri finner bukser som passer 😅😍Men jeg er helt enig med deg , vi bør alle være fornøyd med den kroppen vi har , uansett fasong. Det er en av grunnene til at jeg er så stolt av min datter , hun er tro mot seg selv uansett hva💖

      1. Så godt å høre! Jeg blir så glad når jeg leser slikt. Men ja, bukser er jo bare merkelig når det kommer til kvinne størrelser… jeg gleder meg til XL faktisk er XL 😉 ønsker deg og dine en så fin kveld!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *