En ubuden gjest…

Jeg skjønte ingenting når jeg våknet i dag, en stor sterk mann sto plutselig i døråpningen.

Vanligvis går skyvedøren min opp med et smell når han kommer, og en buldring i trappa gir meg et forvarsel om at han er på vei.

Men i dag var det ingenting, det var faktisk et øyeblikk der hvor jeg lurte på om jeg var blitt døv.

Det hadde nemlig ikke forbauset meg, alt kan skje i dette huset, og spesielt når det gjelder meg.

 

Men der sto han altså, jeg måtte faktisk blinke med øynene fire ganger for å se om jeg egentlig så rett.

For en stor sterk mann gikk i ett med de hvitkledde veggene, han var like bleik som et kloret laken.

Jeg ble faktisk redd der jeg lå, i et lite sekund tenkte jeg at han dødd i løpet av natta og nå var kommet for å ta farvel.

Det ville nemlig vært likt gubben, hans siste gjerning var å hjemsøke kjerringa.

 

Lettere ustø på beina kom han inn på soverommet, for hvert skritt han tok måtte han konsentrere seg.

Plutselig kom jeg til å tenke på den ene sideren han slukte i går kveld, kunne den være årsaken mon tro?

Han har jo ikke drukket alkohol de siste to årene, men at en liten boks skulle få slike innvirkninger var vanskelig å forstå.

“Føler du deg ikke bra” stotret jeg frem i det gubben sank sammen ved sengekanten min, en stor sterk mann var ikke til å kjenne igjen.

 

Det viste seg fort at det verken var sideren eller sykdom som hadde skyld i gubben sin tilstand, han led nemlig av sjokk!

Ja for denne natten hadde han fått uventet besøk, sakte men sikkert begynte brikkene og falle på plass.

Jeg syns nemlig jeg hørte noe romstering fra toppetasjen i natt, men jeg tenkte det var en av ungdommene i huset som kom hjem fra festligheter.

Men bråket jeg hørte stammet altså fra gubben, og nå satt han på soverommet mitt og heiv etter pusten mens han prøvde å forklare.

 

Midt på svarte natta hadde gubben våknet, fortumlet så han seg rundt.

Han tok seg til hodet, kikket opp i det hvitmalte taket for å få svar.

Hadde han kjent noe mon tro? Eller var det hele bare en drøm?

Men i det ett par arbeidshender traff et halvskallet hode sto han i senga, et mareritt begynte å utspille på et lite soverom.

 

I en dobbeltseng sto en stor og sterk mann og veivet med armene, dynen og puten ble kastet på gulvet.

En seng knirket under en panisk gubbe, en liten vinduskarm ble nærmeste fluktrute.

For de som eventuelt var ute denne natta ville fått seg litt av syn, for i et vindu sto en halvnaken gubbe og klorte seg fast.

Den runde magen ble presset inn mot et lite vindu, etter neglene hang han i en vinduskarm mens han kikket seg panisk rundt.

 

Det var da han så det, en ubuden gjest hadde lurt seg inn.

Et lite skrik kunne høres i en toppetasje, gubben hadde plutselig nådd nytt toneleie på skalaen.

I følge gubben var dette en SVÆR jæv#l , faktisk ble Akvariet i Bergen nevnt.

Aldri hadde gubben sett noe større, så eneste forklaringen han kom på var at den måtte ha rømt!!

 

En svart lodden kropp hadde inntatt dobbeltsengen, lange hårete bein nærmet seg gubben med truende lette skritt.

Gubben hang fortsatt i en vinduskarm, men han innså fort at selv der var han ikke trygg.

Febrilsk begynte han å lete etter et forsvarsvåpen, og like etter begynte ett par historiebøker å fly rundt i rommet.

Gubben hadde grepet etter det første han fant, og nå sto han i en altfor smal karm og ropte “dø din jæv#l.”

 

En stakkars edderkopp som i følge gubben var på nivå med en Tarantell gjorde det eneste riktige, med beina på nakken løp den i skjul.

Gubben fulgte den med blikket i det den smatt under taklisten, Tarantell du liksom.

Helt utslitt hang han nå over min seng, og konkluderte med at nå skulle hele huset sprøytes.

Ikke tale om at han skulle sove der oppe lenger, nå skulle han flytte ned…

PS : Jeg måtte minne gubben på den gangen jeg ringte på om natten for å få fjernet en edderkopp, da fikk jeg nemlig beskjed om at jeg aldri måtte vekke han på grunn av et lite krypdyr…