Det har vært en tung mandag for min del, det var fryktelig tungt å reise hjem igår. Hjem fra plassen i mitt hjerte, hjem fra plassen som gir meg fred, hjem fra plassen der alle minnene bor. Hadde jeg hatt penger nok skulle jeg ha bygget min egen hytte der inne, en hytte jeg kunne trille rett inn i, og en hytte vi kunne bruke når som helst. Hadde jeg hatt penger nok ville jeg ha ansatt mine egne assistenter som jeg kunne reise med når som helst og hvor som helst. For tenk om jeg hadde hatt assistenter nok, da kunne vi ha dratt inn på hytta uten å være fullstendig avhengig av min mann, det hadde vært noe det.
Men nå sitter jeg bare og drømmer, for det er ikke slik virkeligheten er dessverre. Det er mangel på assistenter, for det er ikke lett å få tak i folk. Jeg hører at dette kan være en utakknemmelig, det er ihvertfall det de sier. Selv ser jeg ikke på det på samme måten. For jeg har nå jobbet i dette yrket selv, men det fantes ikke noe som ga meg mer glede enn å gjøre noe godt for andre. Jeg kunne ha skjønt det dersom jeg hadde vært en sur og bitter dame, men det er jeg ikke, jeg prøver hele tiden å gi noe tilbake for den jobben de gjør.
Idag hadde jeg en ny jente her. Hun skal jobbe til vi får tak i noen faste assistenter. Det var ingenting å utsette på jenta, hun virket både hyggelig og profesjonell. Men det irriterer meg at vi har havnet i denne situasjonen, for det var nettopp denne situasjonen jeg ville unngå. For det å ha noen her bare midlertidig er noe jeg hater, og ihvertfall med tanke på Isak. Det er nemlig ikke bare meg og tenke på, jeg må ha han i tankene også. For han blir jo knyttet til assistentene, og da er stabilitet veldig viktig.
Men nå har jeg ikke noe valg, jeg må bare finne meg i at sånn blir det, ihvertfall denne gangen. Det er tungt nok å måtte være avhengig av hjelp, men når bemanningen begynner å skrante, ja da blir det enda verre. Alt jeg kan håpe på er at det dukker opp noen snart, men det ser ut som det blir vanskelig å få inn noen med det første.
Så derfor har jeg en dårlig dag i dag, en mørk sky har lagt seg over hodet mitt, og idag er jeg bare fryktelig lei meg. For selv om helgen har vært fantastisk på alle måter, så har den også påminnet meg om hvordan livet kunne ha vært dersom jeg hadde vært frisk. Derfor sitter jeg nå og lengter, lengter tilbake til den eneste plassen i verden som kan gi meg barndomsminner og sjelefred…
