Så var det mandag igjen , enda en ny uke sto for døren. I natt har jeg tydeligvis vært helt i koma , jeg skjønte ingenting når nattevakten kom inn for å ta av bipap maskinen i dag tidlig. Har du noen gang hatt den følelsen om at alt plutselig ble mørkt? Du våkner opp og føler det bare er gått et sekund siden du la deg? Ja slik hadde jeg det i vertfall når jeg våknet i morges , jeg kunne ikke fatte at natten var over allerede.
Denne uken har startet rolig , jeg har tilbrakt dagen på min vante plass. Men det gjør ingenting , alle vet i det minste hvor de finner meg. Ja for jeg prøvde meg faktisk på en vri forrige uke , men da fikk jeg så mye kjeft at ørene flagret. Jeg fikk nemlig assistenten til å kjøre inn rullestolen før hun hentet en liten gutt , og i mens satt jeg på verandaen og ventet. Planen var å lure en liten gutt , jeg skulle luske rundt hushjørnet når han kom. Men det gikk ikke akkurat som jeg hadde tenkt , før jeg visste ordet av det hadde en liten gutt gått inn i huset.
Han kom hjem til en tom stol , mamma var plutselig blitt borte! Det gikk heldigvis ikke lang tid før han fant meg , men det gikk lang nok tid for en liten gutt. “Det der gjør du ikke mamma , du vet godt at du ikke har lov til å gå ut uten meg.” Så idag fant jeg ut at det var best å holde seg i stolen , jeg ville nødig havne på kant med sjefen i huset enda en gang.
Men selv om det har vært en rolig dag så betyr ikke det at den ikke har vært produktiv , siste rest på mitt soverom ble ryddet unna idag. Så nå når et barnerom er ferdig må jeg begynne planleggingen med å rydde opp etter gubben , ja hva det gjelder får dere vite i morgen. Jeg kan si så mye at enda en vegg må pusses opp , sånn går det når gubben plutselig får nok.
Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre noe i morgen som jeg nå har tenkt på lenge , for nå må jeg virkelig få orden på det håret mitt. Så planen var at farge skulle handles idag og at hårfargen skulle endres i morgen , men igjen måtte planene mine vike. Selvfølgelig blir denne uken også så som så , en gubbe må fortsette å være assistent. Men nå har jeg faktisk fått nok , det er på tide at en endring skjer snart. Jeg finner meg faktisk ikke i det lenger , jeg er lei av at mine planer stadig må vike i mangel på hjelp.
Det som irriterer meg mest er at jeg ikke får beskjed før , klokken 19 ble jeg informert om at denne uken også blir kaotisk. Jeg freser her jeg sitter , og hadde det ikke vært for at en liten gutt kom løpende inn døren her så hadde det rablet for meg. Han hadde vært på fotball trening og hadde som alltid mye å fortelle , for idag fikk ikke pappaen være med inn. De hadde nemlig sin første inne trening idag , og på grunn av smittefare så måtte alle foreldre vente ute i bilene. Han var nok litt skeptisk når han for første gang måtte klare seg alene , men du kan tro han var stolt når han kom hjem.
Ja hadde det ikke vært for han så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort , han redder meg fra å miste forstanden helt. Så nå sitter jeg bare her og lurer på når jeg skal få orden på håret mitt , slik det ser ut nå så er alt uvisst. Nei nå skal jeg sitte og sutre litt for meg selv en stund til , og så er det vel bare å ta kvelden tenker jeg…
❤