Hver kveld går gubben gjennom mobilen min, jeg har prøvd å koble den opp mot mobilen men det har ikke fungert optimalt. Derfor har gubben lagt seg til en vane, hver kveld kveld går han gjennom meldingene mine for å se om det har kommet noe nytt. Og en melding skifte seg ut i går, men det var avsenderen som fikk hjertet mitt til å pumpe.
Meldingen var fra kommunen, og i meldingen sto det at BPA ordningen min skulle evalueres.
Jeg kjente hvordan håret reiste seg på kroppen min når gubben leste opp meldingen, og jeg kunne se panikken i øynene på min mann. Vi fikk begge flashback til fjorårets kamp, i ni måneder kjempet vi mot kommunen for å beholde min BPA ordning.
Heldigvis grep statsforvalteren inn, og takket være han vant vi den kampen. Men den kampen kostet mye krefter, og når jeg fikk den meldingen i går kom redselen fra den tiden tilbake med full kraft. Selv om jeg vet at statsforvalteren sitt vedtak er endelig og ikke kan påklages så føler jeg meg ikke helt trygg, jeg har hatt så mye motgang de siste årene at jeg ikke klarer å senke skuldrene. Forhåpentligvis er det bare snakk om papirarbeid, og at vedtaket bare fornyes.
Men når vi er inne på motgang så virker det ikke som om jeg skal få fred, jeg fikk nemlig en dårlig nyhet i dag. Jeg følte meg veldig heldig den gangen jeg fikk innvilget hjemmesykepleien i tillegg til BPA, men det har til tider vært utfordringer med hjemmesykepleien. Jeg var nesten i ferd med å gi opp når jeg fikk en fantastisk flink sykepleier i fjor, etter hun ble min ansvars person roet ting seg.
Ikke bare påtok hun seg ansvaret for meg innenfor hjemmesykepleien hun ble også koordinator i ansvarsgruppen, endelig følte jeg at jeg hadde en person som virkelig så meg. Men i dag fikk jeg beskjed om at hun skal slutte, og det traff meg hardt. Det siste året har jeg mistet mange gode fagfolk som virkelig har stått på for meg, men nå har jeg ingen igjen i ansvarsgruppen min som virkelig kjenner meg.
Mens jeg står på stedet hvil går livet videre for alle andre, og det er tøft å kjenne på. Det har blitt mange tunge farvel opp i gjennom årene, og det har blitt mange tårer. Det viktigste for meg etter jeg ble syk var å finne noen som kunne rope ut på mine vegne, men nå mister jeg den siste jeg hadde. Jeg ønsker henne selvfølgelig alt godt videre i livet, men denne dagen ble bare sorgen for meg…
Sender mine varmste tanker til deg, håper at du snart opplever noe godt med denne ordningen din
Jeg håper du får nye flotte folk inn i ansvarsgruppen. Du fortjener ro i livet ditt. Du skal ikke måtte kjempe disse kampene. Jeg sender en varm og god klem fra meg til deg 💜
Trist at du må gå igjennom dette gang på gang, med din sykdomshistorie skulle alle dører stått åpne . Det tar utrolig med krefter til å måtte søke om hjelp, få nye ansvarsperiode som du må bli kjent med osv. De kreftene trenger du til helt andre ting i livet . Håper dette retter seg og blir bedre for deg igjen Vivian . Ha en fantastisk vår kjære deg ❤️
Håper det kommer nye gode fagfolk over dørstokken hos dere.
Regner med at det er en standard evaluering. At du slipper flere kamper mot kommunen og at du får inn nye flinke folk i snsvardgruppen din.
Ønsker deg virkelig varme, flinke folk hos deg.. Og gode dager. 💞 Å