Nå er jeg lei…

Categories Blogg

Tårene mine flommet over i går, og det siste jeg tenkte før jeg sovnet var hvor urettferdig livet er. Mens noen seiler gjennom livet på stille hav må andre kjempe seg gjennom utallige stormer.
Jeg har kjent på det i to uker nå, mageproblemene mine nekter å gå over. Jeg vet ikke hva magen min reagerer på, men mest sannsynlig er det medisinene som er problemet.

Jeg ble satt på kvalmestillende fast for to uker siden, i tillegg ble ibux byttet ut til fordel for paracet. Etter det har jeg slitt med forstoppelse, og i går var magesmertene så enorme at jeg fikk flashback til når jeg lå på fødestuen. Jeg spydde som en gris der en stund, og resten av dagen ble tilbrakt på toalettet.

Jeg må innrømme at jeg følte på urettferdigheten i går, jeg syns jeg har fått nok nå.
Det virker som om jeg aldri skal få fred, ikke har jeg krefter igjen heller. Takk gud for min mann, han er den eneste som klarer å holde motet mitt oppe. Jeg satt på do og gråt i går når min datter plutselig ringte, hun hadde tydeligvis fått perm denne helgen. Men siden de hadde fått beskjed så kort tid i forveien hadde hun ingen planer om å komme hjem, dessuten koster det litt med fly når man ikke er ute i god tid.

Men min snille mann så at jeg trengte en oppmuntring, så han betalte flyreisen for å få henne hjem. Og det var da jeg virkelig begynte å hylgrine, jeg må ha vært litt av et syn der jeg satt.
En blanding av fortvilelse og glede kom flommende ut, på toalettet knakk jeg helt sammen.
Min datter heiv seg rundt og kom seg på flyet, og gleden var stor i går kveld når hun kom hjem.

Det var akkurat det jeg trengte denne helgen, men jeg tror gubben trengte det også. For gubben hadde bare en plan denne helga, jobbe ute med verandaen. Naboen kom nemlig med et helt tilhenger lass med stein i går, og det skulle brukes som fundament oppi siste del av muren. Så i hele dag har gubben kjørt dumper, og jeg har sittet med hjertet i halsen hver gang han har tippet lasset sitt. For gubben nøyde seg ikke med å bare tømme lasset opp i hulrommet, nei han skulle kjøre hele dumperen oppi. Det så ut som om hele dumperen skulle velte over ende når han kjørte over kanten, men gubben hadde tydeligvis full kontroll.

Jeg er heldigvis bedre i dag, men jeg tror neppe mageproblemene mine er over. Det blir vanskelig å gå opp opp i vekt når magen jobber i mot meg, så det spørs om ikke jeg må gi opp den kampen. Men nå er jeg bare glad for at det er over for denne gang, men hvordan neste uke kommer til å bli aner jeg ikke…

 

6 kommentarer

6 thoughts on “Nå er jeg lei…

  1. Livet er ikke enkelt, og som du sier er det noen som får mye mer enn andre. Ønsker deg all mulig, og snarlig, bedring med magen 💕 Godt din datter kunne komme hjem, med god hjelp av sin bonuspappa ❤

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *