Hvorfor var det ingen som sa det til meg? Tante Sofie ble det ingen bruk for, frustrasjonen ble omgjort til glede igår kveld. Tenk at Lego kan ha en slik virkning, små klosser samlet en hel familie. Det ble både nostalgisk og minnerikt på samme tid, ja til og med de største guttene kom strømmende til.
Tenk at mamma hadde tatt vare på all Legoen, jeg ble varm om hjertet når jeg så hvor glad de ble. Det endte med bygging til sene kvelden. Ja for en liten gutt nektet trassig, hvorfor skulle vi få lov å være lengre oppe enn han? Dessuten var han forferdelig opptatt, og det måtte vi bare skjønne!
Selvfølgelig fikk han lov, vi hadde rett og slett ikke hjerte til noe annet. Han ble mer og mer ivrig for hver del han fant, og samholdet med storebrødrene ble med ett styrket. Det endte med at en liten gutt fulgte meg i seng, og selv om klokken var 22.30 så mente en liten gutt at mamma la seg fryktelig tidlig.
Så jeg la meg i kaos igår , og sto opp til et enda verre kaos idag. Det fløt over hele stuen når jeg sto opp, en liten arbeidskar hadde startet dagen for lenge siden. Tanken slo meg igår, vi måtte ha en opprydning. Den gutten har så mye leker han aldri bruker, og oppbevaring er det lite av. Rommet til en liten gutt flyter over, her måtte vi ta tak.
Derfor var det ingen vei utenom, ryddeaksjonen ble iverksatt. Jeg sendte assistenten på Ikea, her måtte det shopping til. Jeg letet oppbevaringen jeg ville ha frem på nettet, videresendte det og sendte ene assistenten avgårde. Den andre assistenten ble utnevnt til assistent for en liten arbeidskar.
Endelig kom hun svett tilbake, det tar på å være min assistent. Eskene ble bært inn, det verste gjensto. Det var ingen utvei, her var det bare å begynne å skru. To timer gikk, og ingen assistent var og se. Hun hadde buret seg inne på et rom for å få arbeidsro, noe som nesten er umulig å få i dette huset. Men etter to timer gikk skyvedøren opp, arbeidet var utført.
Vi ble ikke ferdig idag, vi må bruke morgendagen til å ferdigstille arbeidet. Men dette blir nok bra, verre kan det umulig bli. Det er alltid godt når man får ryddet opp litt, og som regel må det et kvinnfolk til for å få det gjort. Ihvertfall er det sånn her i huset, jeg har en mistanke om at gubben trenger briller, for han ser ikke rotet før han tråkker på det.
Postmannen kom også idag, noe som overrasket en liten gutt. Det var jo bare torsdag, nå rotet postmannen fælt. Jeg klarte nemlig ikke dy meg når jeg plutselig så det på nettet, dette måtte en liten gutt bare ha. Men Isak lurte fælt på hvorfor han hadde fått en lapp i postkassen, hva var dette for noe rart?
En hentelapp måtte til, pakken var for stor. Så en liten gutt måtte på postkontoret (kjøkkenet ble forvandlet), og pakken kunne endelig utleveres. Det ble ville tilstander her, han ble så glad! Arbeidstøyet ble tatt på, planen var klar. Gubben ble kommandert med ut, han måtte hjelpe til. Så nyt bildene under og kvelden videre, vi er overlykkelig, for nå er alle i Såtevegen trygg….
Wow! Det var en stilig ung mann 😀Nå er dere trygge 💜ønsker deg og dine en fortsatt fin kveld 💜
Tusen takk Trude , en god kveld til deg og 💜
Jeg har en kul gammel koffert med Lego i stua! Bankers! Morro for store og små! 👌😊 Her for leden teipet vi veier med kryss og rundkjøringer og kjørte med Legobilene! Stas!
Lego vokser man aldri fra , hadde jeg vært frisk hadde jeg også lagt på alle fire 💜
Jeg har lest litt på bloggen din, og må si jeg beundrer din styrke<3 Ønsker deg alt godt<3
Tusen takk Jeanette, det betyr mye 💜