En hårløs gubbe ble frisør

Nå er gubben sin CV blitt utvidet , og nå er prosessen hårfarge godt i gang. Det var med hjertet i halsen jeg ble plassert i stolen sent i går kveld , dette hadde jeg aldri sett for meg. Men det hjalp litt at min datter også sa seg villig til å være med på prosessen , jeg hadde ikke nerver til å sette i gang med kun gubben sine hender på mine lange lokker. Så da var det bare å spenne seg fast og håpe på det beste , det var nå tross alt bare litt hår.

Jeg fulgte med på alt med falkeøyne , bruksanvisning var helt unødvendig når det var mor selv som skulle til pers. Fremfor speilet satt jeg og ba en stille bønn mens jeg kastet et siste blikk på de lange lyse lokkene mine. To uerfarne lærlinger innenfor frisøryrket sto med hver sin flaske i hånden , og jeg kunne se en antydning av små svetteperler i panna på gubben. Jeg ble ikke akkurat beroliget når jeg så hvordan fargeblandingen ble blandet , det var så vidt jeg kunne se flaska bevege seg i hånden på min datter. Det var akkurat som om jeg kunne se tvilen ta overhånd , hvordan skulle dette gå?

Igår skjønte jeg hvorfor gubben har vært så frustrert over håret mitt , for i går så jeg hvor langt det faktisk har blitt. Hvis det fortsetter slik så må jeg bestille en egen kiste til bare håret når den dagen kommer , så jeg tror at det nå er på tide å klippe seg. Men akkurat det tør jeg ikke sette en gubbe til , for trusler om glattbarbering har blitt nevnt ofte i det siste.

Jeg innså fort at to esker med hårfarge var ikke nok til håret mitt , og i vertfall ikke når gubben helte halve innholdet på to hårstrå. Aldri har jeg vært mer frustrert enn i går kveld , likevel kunne jeg ikke gjøre annet enn å prøve å veilede. Tålmodigheten ble satt på en prøve når min datter plutselig avbrøt maset mitt , jeg måtte jo bare stole på at de visste hva de gjorde. Men fargen ble omsider gnidd inn i hele håret , og nå var det bare å vente på resultatet.

Aldri har ventetiden vært lengre , jeg holdt pusten når gubben heiv meg i dusjstolen. Med halve kroppen fortsatt tildekket med klær ble jeg omhyggelig dusjet , og det var ikke bare håret som fikk seg en vask. Men jeg kunne ikke brydd meg mindre om at buksa plutselig føltes ut som om den var blitt limt til kroppen , alt jeg klarte å tenke på var hvordan jeg egentlig så ut.

Så galt kunne det da ikke bli , jeg hadde jo valgt ut den lyseste fargen jeg kunne finne innenfor den nyansen jeg var ute etter. Likevel fikk jeg litt sjokk når jeg så meg i speilet , det så nemlig så innmari mørkt ut. Men når jeg sto opp i morges ble speilbildet litt lettere å takle , for nå hadde håret tørket. Resultatet ble faktisk bra , i vertfall bedre enn jeg hadde forventet. Men det var fortsatt mye hår som ikke hadde fått like mye farge , så det må vi ordne i helgen.

Hva gjør man ikke for kjærligheten sier jeg bare , gubben slutter aldri å overraske. Selv om det aldri hadde gått uten min datter , hun reddet situasjonen denne gangen også. Så nå gleder jeg meg til helgen , for jeg tror dette blir bra til slutt. Jeg er veldig fornøyd med fargen , ja og med to nye utlærte frisører…