I dag var det ingen bønn i følge gubben , nå skulle kjerringa skrubbes. Siden jeg hadde nok et skirenn og rekke så var det bare å komme seg opp , det var bare å psyke seg opp til nok en dusj sammen med gubben. En liten gutt fulgte som vanlig nøye med , og som vanlig kom han med noen oppmuntrende ord på veien.
“Idag er ikke rumpa di så blå mamma , men den ligner litt på rumpa til en elefant”
Gubben hadde som vanlig tatt et godt grep rundt elefant rumpa til mor , og før jeg visste ordet av det satt jeg i dusjstolen. Men like etter ble jeg truffet av en stråle som like så godt kunne ha stammet fra en høytrykksspyler , iskaldt vann fikk kroppen til å gå i sjokk. Med kjeften full av vann kjempet jeg plutselig for livet , strålene sto på meg fra alle kanter. Gispende etter luft kikket jeg forskrekket opp på gubben , en drukningsfølelse kom usedvanlig tidlig denne gangen. Men gubben så like forskrekket ut , i et lite ubetenkt øyeblikk hadde han nemlig gjort en amatør tabbe.
Vi har nemlig to dusjhoder i dusjen vår , og i dag hadde gubben klart det kunststykket å slå på feil dusjhode. Plutselig føltes det ut som jeg sto under et fossefall , ja det er vel nettopp det dette svære dusjhode skal gi deg en følelse av. Men jeg fant fort ut at det ikke var noe for meg , jeg kunne nesten se for meg min egen dødsannonse.
“Vår kjære mor ble brått revet bort , gjennoppliving ble forsøkt etter en iherdig kamp mot dusjen.”
Ja det ble en dramatisk start på dagen , og dramaet var langt i fra over. I går våknet jeg til gode lyder fra en mellomgang under opp pussing , men i dag var det bare gloser som kunne høres. Den fargen jeg hadde valgt ut var nå blitt til en helt ugjenkjennelig farge , veggene så rett og slett ikke ut! Aldri har jeg opplevd at en farge har forandret seg så mye , det var ikke dette jeg hadde sett for meg når jeg valgte en brun farge. En lillafarge preger nå veggene , og alle ujevnheter er nå kommet frem i lyset. Så nå må vi legge en ny plan , og som vanlig ville gubben rive ned hele huset.
Et skirenn ble det neste dramaet , jeg kunne nesten ikke tro det jeg så på skjermen fremfor meg. Jeg visste ikke hvem jeg syns mest synd på der jeg satt , og alt jeg klarte å tenke på var at dette kunne like så godt hvert fredag den 13. Så når gubben heiv på pinnekjøttet på komfyren krysset jeg bare fingrene , og håpte på at dramaet var over for denne gang. Heldigvis ble middagen god , og jeg kunne nyte et deilig måltid rundt bordet sammen med mine.
Nå går en søndag mot slutten og glad er jeg for det , for nå har det vært nok dramatikk for en dag. Kvelden har jeg allerede planer for , jeg må nemlig finne ut hva vi gjør med en mellomgang. Jeg har noen tanker om hva jeg vil gjøre , ferdig beiset panel er det jeg har aller mest lyst på. Samtidig vet jeg at det vil ta tid , ja og hvis dette dramaet også fortsetter så ender det vel opp med at gubben sine ord blir sanne , du skal nemlig ikke se bort ifra at vi må bygge oss et helt nytt hus…
