En dag full av følelser…

Kan noen advare denne kjerringa om å sette på julefilmer? Jeg tåler det ikke rett og slett, og nettopp det har den stakkars assistenten min fått merke idag.
Jeg har sippet meg gjennom hele tre julefilmer denne formiddagen, og assistenten har løpt skytteltrafikk mellom stuen og badet for å hente tørkepapir.
Til slutt ga vi begge opp, en håndduk ble løsningen i dag.

Jeg tror jeg er blitt allergisk for julefilmer på mine eldre dager, eller kanskje det er mangelen på romantikk i mitt eget liv.
Jeg er tross alt gift med en finnmarking, og jeg tror ikke det finnes et romantisk bein i den kroppen hans. Han er mer en handligens mann, og det skal han ha, effektiviteten er det ingenting å si på.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg er så heldig jeg, eller vi er heldige. For i dag fikk vi spørsmål om vi ville ha noen julekakerjulekaker til jul, og det vil vi jo veldig gjerne. Vi hadde håpet at svigermor kom til jul, men det ser dårlig ut i år. Men svigerfar kommer heldigvis, og da er det kjekt å ha noen kaker på lur. De helt store kakene får vi heller ta når det nærmer seg jul, for de har en tendens til å forsvinne på magisk vis lenge før jul. Uansett hvor godt jeg prøver å gjemme de så forsvinner de, jeg har nok flere rampenisser i hus enn bare en.

Det har vært en rolig formiddag på meg i dag, jeg har vært så utrolig tom for energi.
Kanskje ikke så rart med tanke på at jeg ble liggende til langt på natt og skrive på boka mi, og nå har jeg kommet frem til den skjebnesvangre dagen når jeg fikk diagnosen.
Tårene trillet mens jeg skrev, alle minnene kom tilbake fra den dagen.
Jeg har enda ikke kommet meg gjennom den dagen skriftlig, dette er faktisk den tøffeste delen hittil.

Jeg fikk heldigvis en opptur når en skolegutt kom hjem, ja det får jeg alltid da. Men jeg elsker å kunne hjelpe han med leksene, selv om jeg prøver å overlate mesteparten til far. Gubben trenger nemlig øvelse, han har jo aldri gjort dette før.
Men hver gang han setter seg ned med en skolegutt så venter jeg på det, det går nemlig ikke lang tid før gubben og en skolegutt roper på hjelp.
Idag var intet unntak, et kryssord skulle løses og gubben klarte ikke å se hva tegningene illustrerte. Så da tok mor over med glede, og sammen fant vi ut av det til slutt.

Pakke fikk vi også idag, en leser som jeg har blitt godt kjent med sendte en adventsgave til meg og en liten gutt. En skolegutt fikk en nydelig bamse som hun har heklet selv, og jeg fikk en nydelig heklet duk. Tuuuusen takk Veronica, det betyr så mye for oss.

Nå gleder jeg meg bare til torsdag, for da skal jeg nemlig opp på hjelpemiddelsentralen og prøve ny rullestol. Gubben skal være med, og vi har lagt planer for hele dagen. For nå skal resten av julegavene handles inn, og det skal gjøres på torsdag. Jeg gruer meg litt til å gå ut i disse tider, men vi får ta alle de forhåndsregler vi bare kan. Julegavene må uansett kjøpes, og det er ikke alt jeg tør å kjøpe på nettet…