Dyre hårkurer er oppskrytt…

Det er lørdag, sol, og skyfri himmel, og det er oppskriften på en perfekt dag. Jeg gikk rett fra senga til rullestolen i dag, og der ble jeg sittende helt til kvelden meldte sin ankomst. Idag var hele familien oppe tidlig, ja til og med ungdommene i huset. Jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører, dette var nesten for godt til å være sant.

Men min datter er disiplinert, ja ihvertfall når det kommer til trening. Fotball er og blir livet, og da må man trene for å holde formen ved like. Gubben skulle trene på sitt eget vis, og da måtte sønnen i huset også være med. Søppelfyllingen ventet, et helt tilhengerlass måtte tømmes.

Jeg derimot har sluttet å trene, og idag skulle mor nyte dagen. Ja for i følge værmeldingen er dette siste dagen med sol på en stund, imorgen kommer skyene tilbake. Men før jeg kunne sette meg ut i solen så måtte vi gjøre en ting, vi måtte få kontroll på topplokket. Eller det vil si det som gror på toppen, for nå har det gått over alle kanter.

Drit i dyre hårprodukter, jeg har funnet den perfekte oppskrift. Det er bare å la være å klippe seg på noen år, kun vaske håret en gang i uken, og bruke milde hårfarge produkter. Jeg måtte bli syk for å få det håret jeg ville, og mens gubben truer med å finne gressklipperen, så er jeg strålende fornøyd.

Jeg fikk ihvertfall håret under kontroll til slutt og kom meg ut, idag ventet vi også besøk. Mine foreldre skulle komme på middag, og i disse korona tider så må vi prøve å være mest mulig ute. Derfor dro gubben frem grillen, og kjøtt ble hamstret på butikken. Hjemmelaget pastasalat, ris og hvitløksbrød ble tilbehøret, og kake og kaffe til dessert. En perfekt middag spør du meg, og prikken over ien var å nyte måltidet under solen.

Vet du, jeg vet ikke mine arme råd. En liten gutt har herjet vilt i hele dag, og enda holder han på. Han har vært ute i mange timer og løpt asfalten av veien, og nå står han og spinner på gulvet fremfor meg. Nå skal vi prøve å dusje han og lokkemiddelet var klart, vi har en legoskute som må bygges.

Hadde jeg vist hvilket arbeid dette ville bli så hadde jeg nok tenkt meg om, for dette er ikke hvilken som helst skute. Tre etasjer er den på, og det holder ikke med å bygge etasjene kan du tro.Neida hver etasje skal innredes med både toalett og sengeplasser, den minste detalj er tatt med. Kokken skal ha sitt eget kjøkken, og kapteinen egen lugar, så det er ikke rart gubben er hysterisk. Det blir ihvertfall spennende å se om de kommer i mål og om skuta holder, jeg ser med skrekk og gru på den dagen vi hører et brak.

3000 deler skaper hodebry, og gubben forbanner meg. Han mener at jeg like godt bare kan innrømme det, han mener jeg har baktanker. For selv om han er fullt klar over at han har noen kilo for mye, så var dette å gå for langt. For innen skuta er ferdig så må det bare skje, uten mat og drikke blir han en sylfide….