“Du har lov til å være stolt kjære”

Under TVen lå telefonen min, og fra stolen hørte jeg hvordan det tok av.
På sofaen lå gubben, en mann som sjelden lar seg berøre.
Men lydene fra en liten telefon fikk gubben til å reagere, og hvert 5 minutt reiste han seg opp fra sofaen for å sjekke. Synet av han med telefonen min i hånda var bevis nok, jeg hadde klart det.

Jeg hadde klart å engasjere en finnmarking, han som sjelden lar seg berøre.
Men det rare var at jeg ikke følte noe, jeg satt der i en stol og studerte han der han ivrig gikk igjennom telefonen min, men selv følte jeg meg helt tom.
De siste dagene hadde jeg prøvd å kjenne etter, men ingenting skjedde. Jeg følte meg nummen på et vis, som en kald liten gråstein som ikke hadde noen betydning.

Tankene mine var helt andre steder når gubben satte seg i sofaen ved min side, og uten at jeg la merke til det ble han sittende og se på meg.
“Hvor er du kjæren” hørte jeg plutselig ved min side, en varm kjærlig hånd la seg over min.  Jeg snudde på hode og stirret plutselig inn i øynene på mannen i mitt hjerte, den eneste mannen som kan lese meg som en åpen bok.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Igjen klarte han å sette ord på det jeg følte, og det før jeg skjønte det selv.
For når mannen ved min side sa med kjærlig stemme “du har lov til å være stolt kjære” slo det meg, han hadde rett. Det var som å slå på en bryter, reaksjonen jeg hadde ventet på kom nå flommende ut. Jeg gikk fra å føle meg som et tomt glass til overfylt på et lite sekund, en setning var nok til å sette alle mine følelser i sving.

For i seks år har jeg hatt styggen på ryggen, en stemme som stadig forteller meg hvor ubrukelig jeg er. Noen ganger klarer jeg å stenge den ute, men noen ganger blir den så overdøvende at jeg knapt får puste. Med en kropp som sakte visner bort under meg har jeg virkelig fått føle på det, følelsen av å ikke strekke til blir altoppslukende.
De gangene jeg føler på det som mest er når jeg prøver å få oppmerksomhet, men det er ikke alltid enkelt når man har en svak stemme som lett lar seg overdøve.

Så i går kom alt ut, styggen på ryggen druknet i ordene til min mann.
Min mann, han som kjenner meg bedre enn meg selv noen ganger.
Han så det jeg ikke så, men når jeg hørte ordene hans falt alle brikkene på plass.
Med kjærlighet i øynene hans så han på meg, og ut i fra munnen hans kom de ordene som jeg trengte å høre mest av alt
“Du har lov til å være stolt kjære” hørte jeg ved min side, og i det øyeblikket forsvant styggen på ryggen….