Det gubben ikke vet er ikke verdt å vite…

Gubben sine kunnskaper overgår det meste, ja i hvert fall hvis man skal tro han selv.
I 15 år har vi vært sammen, men fremdeles lar jeg meg overraske over gubben sine kunnskapsområder. Det finnes nemlig ikke en ting den mannen ikke vet hva er, og han har en mening om det meste. Så at den mannen ikke har blitt genierklært for lenge siden forstår jeg ikke, for han har en oppskrift på alt.

Ja selv de områdene han ikke har peiling på har han kunnskaper om, og jeg er en av de heldige som får ta del i gubben sin kunnskap. Det spiller liten rolle om kunnskapen til gubben er riktig, for som han selv sier, “det jeg ikke vet er ikke verdt å vite”! Hver eneste dag lærer jeg noe nytt, ja selv på de områdene jeg trodde jeg hadde kunnskap om lærer jeg noe nytt.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I alle år har jeg trodd at jeg har gjort diverse ting riktig, men nå skjønner jeg hvor feil jeg har tatt. Men jeg trøster meg med at jeg ikke er alene, for i følge gubben er det mange som har blitt lært opp feil. Jeg får stadig nye leksjoner, og det blir stadig motbevist at det jeg trodde var riktig er feil. Gubben er og forblir et vandrende leksikon.

For noen dager bestemte jeg meg, nå var det på tide å starte plantesesongen. I fjor ventet jeg litt for lenge med å bestille blomsterfrø, så i år skulle jeg være føre var. I går kom frøene og da var det bare å hive seg rundt, de små minidrivhusene mine ble hentet opp fra boden. Nå skulle det bli sommerblomster, og jeg var så lykkelig over å være i gang.

Men den lykkefølelsen varte kun til gubben kom hjem, for som alltid hadde han noe han skulle ha sagt. “Du kan jo ikke begynne så tidlig, du må jo vente til etter 17 Mai” utbrøt han når han kom hjem, “det er det jo du som har lært meg, så hva er det du holder på med” nærmest ropte han til meg, og igjen ble jeg sittende som et spørsmålstegn.

For jeg kunne ikke huske å ha sagt noe sånt, jeg hadde jo alltid begynt på denne tiden med å så frø inne. Så selv om det var hyggelig å høre at jeg hadde klart å lære selveste orakelet noe så skjønte jeg ikke hvor han tok det i fra. Det var da det det kom fra gubben, “husker du ikke at du sa det til meg når vi bodde i Vardø”! 

Gubben kunne faktisk ikke skjønne at jeg ikke husket noe jeg hadde sagt for 14 år siden, og det kom fra samme mann som alltid glemmer det jeg ber han om. Dessuten var det litt forskjell på å plante blomster ute i Vardø enn å så blomsterfrø inne i Bergen. Gubben vet så altfor godt hvilke punkter han skal trykke på hos meg, og i går tøyde han strikken til bristepunktet med kveruleringen sin. Men det er en ting gubben ikke bør kødde med, og det er mine blomster kunnskaper. Så nå sitter jeg her og pønsker ut min heve, for akkurat som gubben vet jeg også hvilke punkter jeg skal trykke på…