Det ble plutselig veldig travelt her i går, alle planene jeg hadde for dagen måtte legges på is.
Jeg hadde nemlig en plan om få ferdig det nye blomsterbedet mitt, planen var å plante om alle buskene jeg har kjøpt før kulden kommer. Men i går skjønte jeg at hukommelsen min hadde sviktet, jeg hadde glemt av hele to ting. Normalt sett bruker jeg å skrive ned alle avtaler på datamaskinen min, men det gikk i glemmeboka i forrige uke.
Det første jeg hadde glemt var at jeg hadde leid en møbelrensemaskin for å rense spisestue stolene mine, heldigvis hadde ikke assistenten glemt av det. Problemet var bare at jeg ikke hadde lagt inn tid til å ta stolene i går, men siden jeg bare hadde leid maskinen for et døgn så måtte jeg bare prioritere stolene. Heldigvis har vi fått sein sommer her i Bergen, og det passet bra når seks stoler skulle renses.
Men når vi kom ut gikk det ikke lang tid før jeg skjønte at jeg hadde glemt av en ting til, og det var et møte med min nye ergoterapeut. Min ergoterapeut skal gå av med pensjon og det syns jeg er kjempe trist. Vi har samarbeidet tett i seks år nå, så jeg kommer til å miste en fantastisk ressurs når hun går av. Det første møtet med hennes arvtaker ble utfordrende, og jeg skjønte med en gang at samarbeidet med ergoterapeuten aldri blir det samme igjen.
Rett etter møtet fikk min datter en telefon, og det var da jeg skjønte at planene jeg hadde for blomsterbedet måtte kasseres. Det var gubben som plutselig ringte midt i arbeidstiden, han hadde tydeligvis lagt sine egne planer for ettermiddagen. Nå skulle det støpes ute, og vi fikk beskjed om å gjøre alt klart. Dermed var det gjort, gubben sitt prosjekt måtte prioriteres. Kan vi hjelpe så gjør vi selvfølgelig det, og i går fikk gubben også hjelp av en nabo.
Takket være naboen og min datter kom gubben i mål med første lag med støp, så det var en lykkelig gubbe som kom inn i går kveld. Gubben stresset hjem fra jobb for å komme i mål med arbeidet, så han rakk ikke bytte om til egen bil. Det er ikke hver dag vi har en betong bil på tunet, en liten gutt ble overlykkelig når han kom hjem. Sakte men sikkert går det fremover her, takket være god hjelp fra naboer og familie kommer vi nok i mål en dag…
Kjære deg ❤ Kjenner så på den ang. spesialister – her ergoterapeuten din. Har selv måtte forholde meg til flere, og det er stor forskjell. Systemet er vel, som vanlig, dessverre slik, at du bare må ‘ta til takke’ med ny, uavhengig av hvem. Det nytter ikke komme med ‘alt går seg til’, er min erfaring. Du skulle hatt en anbefaling fra avtroppende til ny, men slik virker jo ikke systemet – skammelig er min mening. Lykke til videre – med alt ❤
Godt med alt som er gjort. Ikke alltid lett å følge planen. Håper det går seg til med den nye terapeuten, aldri greit å miste god hjelp…