Det er ikke så enkelt

Jeg ser på meg selv som løsningsorientert , det finnes alltid en utvei bare man ser etter.

En egenskap jeg har hatt hele livet , jeg har alltid fullført mine oppgaver.

Uansett hvor vanskelige de var , ja uansett om det tok lang tid.

Jeg ga aldri opp selv om det var fristende , tok heller en pause og prøvde på nytt.

 

Heldigvis er jeg gift med en mann som er i samme kategori , han trenger bare litt tid.

Tid til å tenke seg om , la løsningen modnes før han setter igang.

Noen ganger syns jeg han bruker litt vel lang tid på å gruble,

men jeg vet at bare han får tid på seg så vil han til slutt se det jeg ser.

 

Jeg blir glad hver gang jeg møter mennesker som er i samme kategori ,

mennesker som ser muligheter fremfor det umulige.

Takket være slike mennesker har jeg fått uforglemmelige opplevelser,

opplevelser som har beriket min hverdag.

 

Likevel finnes det et skille , et skille som er blitt enda synligere etter at tre bokstaver rammet.

For å være løsningsorientert er ikke det samme som å si at ting er enkelt,

ofte krever en løsning hardt arbeid og mange forsøk.

For de enkle løsningene er ikke alltid gode nok.

 

Det er nettopp denne enkle tankegangen jeg ønsker å belyse ,

en enkel tankegang jeg har møtt mye på min vei.

Når man blir fratatt alle sine funksjoner så er ikke livet så enkelt lenger ,

alt må planlegges til den minste detalj.

 

Jeg har alltid vært spontan og energisk , på mange områder er jeg ennå det.

Men nå har trygghet blitt en faktor , trygghet er nå helt avgjørende for meg.

Uten den faktoren tilstede kan jeg bare gi opp ,

for at jeg skal kunne være spontan må jeg være trygg på de rundt.

 

Jeg hører de ofte , setninger som får alt til å høres så enkelt ut.

“Det er jo bare å sette seg i bilen og kjøre”

“Bli med på tur , jeg går jo med deg”

“Hiv deg med , lev livet mens du kan”

 

Men for meg er det ikke så enkelt lenger , det er mange ting som skal stemme.

Jeg har ingenting imot å gå på tur med venner , eller dra på shopping med hjelperne.

Det jeg derimot må vite er at de rundt meg er klar for det ,

jeg må føle meg trygg på at den som er med meg klarer å håndtere uventede situasjoner.

 

Rullestolen kan plutselig finne på å stoppe ,

eller jeg kan gå tom for krefter.

Bilheisen kan begynne å skape seg,

eller jeg kan kjøre meg fast midt blant en folkemengde.

 

Da må jeg vite at de som er rundt meg takler presset ,

at de kan gripe inn og få meg trygt hjem.

Jeg kan forklare og lære bort i det uendelige ,

men det er ikke før man har erfart uventede hendelser at man virkelig lærer.

 

Så gi meg tid , tid til å bli trygg.

Ting er ikke så enkelt lenger , uten en viktig faktor kommer jeg meg ingen vei.

Jeg har kun en person i livet mitt som jeg føler meg trygg på i alle situasjoner ,

min mann håndterer selv de pressede situasjoner med den største ro.

 

Jeg drar gjerne på utflukter eller blir med på tur ,

bare vær så snill å ikke forvent for mye.

Opplevelser er det jeg nå lever for , nye opplevelser som kan berike min hverdag.

Men husk på og gi meg tid , tid til å planlegge for både deg og meg….