Jeg ser dere 💜

Jeg ser dere. 

Hvordan din trygge, beskyttende hånd legger seg rundt små uskyldige fingre.

Jeg ser dere. 

Hvordan dine store armer holder han tett inntil ditt bryst, beskyttende, voktende mot alle farer. 

 

Jeg ser dere. 

Hvordan han lyser opp av glede når du kommer for å hente. 

Jeg ser dere. 

I dype, fortrolige samtaler om alle dagens hemmeligheter. 

 

Jeg ser dere 

Altoppslukende i leken, deg og han på en egen øy, der fantasien ingen grenser har

Jeg ser dere 

Du er kaptein han er læregutt, med din visdom seiler dere trygt over de syv hav

 

Jeg ser dere 

små tårer renner nedover hans kinn, han trenger deg 

Jeg ser dere 

Du løper, på ditt fang er det trygt, med kjærlighet tørker du tårer, med din beroligende stemme blir alt bra igjen

 

Jeg ser dere 

Han er trøtt nå, han trenger hvile 

Jeg ser dere

Med dine sterke armer bærer du han, Ved hjelp av din søvndyssende stemme er han snart i drømmeland 

 

Jeg ser dere 

Det er på tide for meg å slippe taket 

Jeg ser dere 

Jeg kan trygt dra, dere har hverandre 

 

Min kjære, jeg ga deg en gave, den mest dyrebare gaven som finnes, jeg ga deg han

Når du ser inn i hans øyne så ser du mine 

Vokt over han, for han bærer med seg en liten del av meg

Mine kjære, jeg ser dere 

hånd hånd langs en støvete grusvei, dere er trygge, dere har alt dere trenger, dere har hverandre… 

 

Om jeg bare…

Om jeg bare hadde vært en fugl

Da kunne jeg ha svevd lydløst over himmelen

Spre mine vinger ut, våket over deg der du haster avgårde under meg 

Sveve over ditt hus, varsle om farer når nattemørket senker seg

 

Om jeg bare hadde vært en rose

Mine torner skulle beskyttet deg mot alt vondt

Med min røde farge skulle jeg gitt deg kjærlighet 

Med mine blader skulle jeg gitt deg gleder når du trenger det som mest

 

Om jeg bare hadde vært en bjørn

Da kunne jeg ha bært deg når veien ble for lang

Med min varme pels skulle du aldri mer fryse

Med min kraftfulle stemme skulle jeg ha brølt vekk ondskap når du sover så søtt

 

Om jeg bare hadde vært en sandstrand

Da skulle jeg ha kilt deg lett og varsomt mellom tærne

Med mine silkemyke sandkorn skulle jeg ha omringet din kropp

Med mitt myke underlag kunne jeg gitt deg hvile når trettheten melder seg

 

Om jeg bare hadde vært en varm sommerbris

Da skulle jeg visket søte små ord i ditt øre

Med min varme vind skulle jeg ha holdt all kulde borte

Med min svake pust skulle jeg ha pustet ditt hjerte varmt igjen når alt du kjente var kulde

 

Men jeg er bare et menneske

Jeg er bare en mor

Jeg er bare en kjæreste 

Men mine ord vil leve videre når jeg ikke er her lenger 

Mine ord kan gi dere trøst og kjærlighet når jeg ikke lenger kan

 

Jeg elsker dere… 

 

 

En tåre for deg…

En liten tåre renner

Den renner stille og lydløs ned på mitt kinn

En liten tåre renner

Den renner for deg som sliter, sliter med indre demoner og kvelende valg 

 

En liten tåre renner

Som en salt dråpe fra åpent hav

En liten tåre renner

Den renner for deg, deg som bærer tunge bør på dine skuldre, som ikke får endene til å møtes

 

En liten tåre triller

Som et fjærlett kyss mot munn

En liten tåre triller

Den triller for deg, deg som kun ser mørke, et mørke i ditt sinn og hjerte 

 

En liten tåre triller

Som et speilbilde av livet

En liten tåre triller

Den triller for deg, deg som ikke har et trygt fang i ditt liv, deg som mangler et fyrtårn når alt er svart

 

To små tårer triller

Som et kjærestepar som skal skilles

To små tårer triller

De triller for deg, deg som nå sitter med en bunnløs sorg, et kaldt hjerte over den du har mistet

 

To små tårer triller

Som to dråper fra åpen himmel

To små tårer triller

De triller for deg, deg som syns det er tungt å leve, for deg som er omringet av håpløsheten

 

En liten tåre triller

Som et snøfnugg en kald vinterkveld

En liten tåre triller

Den triller for deg, deg som lever i ensomhet, en kald og altoppslukende ensomhet

 

En liten tåre triller, mine tårer triller, de triller for deg, og bare deg .. 

 

Gjennom dine øyne ser jeg. Jeg ser en verden så vakker, en fredfull verden. Jeg ser din verden, en harmonisk verden, en verden full av glede og latter. Jeg ser en åpenbarende verden, en verden full av skatter og hemmeligheter.

 

Gjennom dine hender føler jeg. Jeg føler de vakreste ting, myk som fløyel mot min skjøre hud, gjennom dine hender føler jeg. Jeg føler en varme så god, en mors varme, en varme som når helt inn, inn der ingen kan se hva som bor.

Gjennom dine ører hører jeg.Jeg hører de vakreste toner, som englesang hviskende mot kinn, den lune, trygge stemmen til far, som bysser deg i seng kveld etter kveld. Jeg hører de vakreste ord , ord som er fulle av kjærlighet og omtanke som en vakker kjærlighetssang.

Gjennom dine føtter går jeg. Jeg klatrer over de høyeste hindringer, jeg går på de mykeste sandstrender. Jeg går gjennom en fargerik blomstereng, jeg klyver opp de bratteste bakker og over de vakreste fjell.

Gjennom din nese lukter jeg. Jeg dufter de herligste dufter, den kalde luften en vinterdag, jeg lukter nystekt brød en søndags morgen. Jeg lukter den søteste parfymelukt en klar vårdag. Jeg lukter det salte hav, som speiler seg i himmelen en stjerneklar aften.

Gjennom dine sanser sanser jeg. Jeg sanser en urettferdig verden, som regn fra blå himmel. Jeg sanser en kald verden, som frost på små barnehender. Jeg sanser livet, hvor vakkert det kan være, som en hvitveis innimellom bark og mose.

Gjennom dere barn lever jeg.  Dere finner meg i alt dere gjør, som en sommerfugl som flyr lydløst over en blomstereng, som en sildrende bekk fra en fjellsprekk. Dere finner meg i de første snøkrystallene en vinterdag, dere finner meg i de blinkende stjerner på den mørke himmel.

Men det vil komme en dag der dere gir opp og lete. Da skal dere se innover, innover der alle hemmeligheter bor, der kjærligheten er som størst. Dypt der inne finner dere meg, dypt inne i deres varme hjerte… 

 

 

 

Livet mitt er blitt et eneste stort inntrykk. Jeg suger til meg alt. Observerer hvordan livet raser av gårde, alle mine sanser er forsterket, jeg ser livet på en helt annen måte, som et uberørt lerret som bare lengter etter neste penselstrøk. Og jeg ser…

Jeg ser henne jogge så lett bortover gaten, på lette føtter flytter hun seg lydløst og raskt, og jeg tenker, det kunne vært meg. Jeg ser henne, den unge jenta med livet for sine føtter, og jeg tenker, det var meg. 

Jeg ser henne trippende så lett på tå, bekymringsløs og med et smil rundt munn, og jeg tenker, det kunne vært meg. Jeg ser henne løpe til bussen for å rekke arbeid, og jeg tenker, det var meg. Jeg ser henne stryke sitt barn kjærlig på kinnet, og jeg tenker, det kunne vært meg. Jeg ser henne legge to varsomme hender på sin runde mage, og jeg tenker, det var meg. 

Jeg ser henne slikke sol en varm sommerdag, og jeg tenker, det kunne vært meg. Jeg ser henne rydde i hagen, og jeg tenker, det var meg. Jeg ser henne kjøre alle sine små, og jeg tenker, det kunne vært meg. Jeg ser henne løpende side om side med den lille sykkelen, og jeg tenker, det var meg. 

Jeg ser et gammelt ektepar som støtter seg til hverandre, og jeg tenker, det kunne vært oss. Jeg ser et kjærestepar lykkelig hånd i hånd, og jeg tenker, det var oss. Jeg ser foreldre som henter i barnehagen, og jeg tenker, det kunne vært oss. Jeg ser de nybakte stolte, på deres første trilletur, og jeg tenker, det var oss. 

Jeg ser mor og barn krangle over bagateller, og jeg tenker, det kunne vært oss. Jeg ser den lille krype opp på mors trygge fang, og jeg tenker, det var oss. Jeg ser en mor kysse sin datter farvel, og jeg tenker, det kunne vært oss. Jeg ser en mor hjelpe sin utålmodige sønn med lekser, og jeg tenker, det var oss. 

Jeg ser barn som tar et siste farvel med sin mor, og jeg tenker mens tårene triller, den dagen kommer… 

 

 

Som så mange ganger før, kom frykten veltende innover meg i kveld. Som en bølge i en kald vinterstorm, skylte den over meg og dro meg inn i det mørke dypet. Hjertet hamret, tårene presset på, i en liten stund var jeg i ferd med å drukne. 

Jeg er ikke så redd for selve døden, den kommer til oss alle før eller siden. Men jeg er redd for å dø så alt for tidlig. Redd for det jeg kommer til å miste. Redd for å ikke få oppleve egne barnebarn, redd for å gå glipp av min eneste datters bryllup og redd for å glipp av første skoledag til Isak.

Disse tankene kommer bestandig når jeg skal slappe av og kose meg. I dag ble det utløst når jeg så min datter suse av gårde på scooteren sin. Plutselig innså jeg hvor voksen hun var blitt, og med et sørgmodig blikk, innså jeg at tiden hadde rast i fra meg.

Tid jeg aldri vil få igjen, en tid jeg aldri kan omgjøre, en tid jeg bare kan se tilbake på og minnes. Hver dag spør jeg meg selv om jeg har gjort nok, har du forberedt barna nok, har du husket alle instruksjoner til din mann, har du ryddet opp etter deg.

Alle disse tingene jobber jeg med i det skjulte. Jeg prøver å planlegge min egen begravelse, eller ” feiringen av livet” som jeg ville kalt den. For høres ikke det finere ut? En feiring av alle livets dager, istedenfor å sørge over den ene dagen jeg døde.

Nå skal jeg trekke pusten dypt inn og kjenne at jeg fortsatt lever. Kanskje kose meg med noe godt og bare nyte kvelden. Denne dagen får du aldri igjen, så nyt tiden før den forsvinner…

Jeg hører trærne blafrer i vinden. Jeg hører fuglene som kvitrer, varsler om en ny vår. Jeg hører en hakkespett i det fjerne, en lett beroligende tromming mot trestammen. Jeg hører barnelatter, yrende barnelatter, den fineste lyden på jord. Jeg lever.. 

Jeg ser de nydeligste farger. Jeg ser hvordan alt blir grønnere. Jeg ser små skjøre blomster komme til liv igjen. Jeg ser et krystall blått hav danse under solstrålene, det skinner som små diamanter. Jeg ser dine øyne lyse mot mine. Jeg lever… 

Jeg puster inn duften av nyklippet gress. Jeg puster inn duften av salt sjø. Lungene mine fylles opp av en frisk nyankommet vår. Jeg puster inn duften av en nyoppspringet rose. Jeg puster inn gjødsel duften på landet, en nydelig duft som bringer frem barndomsminner. Jeg puster inn den deilige duften av deg. Jeg lever… 

Jeg føler den lette vinden ruske i mitt hår. Jeg føler små regndråper mot min panne. Jeg føler solskinnsstråler som varmer mitt kinn. Jeg føler kjærlighet i mitt hjerte. Jeg føler dine lette berøringer, hvordan du stryker meg forsiktig over mitt ansikt. Jeg lever… 

Jeg nyter smaken av små dråper fra en salt sjø. Jeg nyter smaken av kald drikke på en varm vårdag. Jeg nyter roen som senker seg der jeg ligger under solen. Jeg nyter synet av skyene som danser lett over himmelen. Jeg nyter å se små nakne barneføtter som løper i et grønt gress. Jeg nyter synet av deg min kjære. Jeg lever… 

Jeg er takknemlig for livet jeg har fått i gave. Jeg er takknemlig for livet her og nå. Jeg er takknemlig for å få oppleve en ny vår. Jeg er takknemlig for fuglene som synger til meg. Jeg er takknemlig for hver dag med mine barn. Jeg er takknemlig for alle de nydelige menneskene rundt meg. Jeg er takknemlig for deg min kjære. Jeg lever… 

Jeg savner deg min kjære. Savner å kunne krype inntil deg når mørket faller på, høre pusten din når du sover, høre hvordan hjertet ditt slår i takt med mitt. Savner å kunne se på deg der du ligger, langt inne i drømmeland, der ingen bekymringer kan berøre deg, et drømmeland der alt er trygt og godt.

Jeg savner deg min kjære. Savner å kunne gå hånd i hånd, stryke deg lett over kinnet, kunne se deg inn i øynene og si, det ordner seg. Jeg savner å kunne krype inn i din trygge armkrok en kald vinterdag, savner å kunne hjelpe deg når du trenger det som mest.

Sammen hadde vi en drøm. En drøm om å skape et liv, et godt liv, et trygt liv, vi skulle bli gammel sammen. Vi hadde en drøm. En drøm om å bli foreldre sammen, dele erfaringene sammen, dele byrden sammen, et nytt liv skulle komme til verden, og vi skulle stå i det sammen. 

Lite visste vi hva som ventet. Vi så ingen farer der fremme, vi så bare glede. Gleden over et nytt liv, et lite mirakel  hadde blitt skjenket oss, veien videre så lys og fin ut. Sammen skulle vi begynne på en ny hverdag, et nytt liv, sammen skulle vi kjempe for det lille mirakelet vi sammen hadde skapt.

Drømmen brast, livet gikk i knas. Livet vi hadde sett for oss ble brått revet i fra oss. Redselen for hva som ventet ble uunngåelig. Livet skulle aldri bli det samme. Tryggheten om at vi skulle bli gammel sammen forsvant. Livet vårt endret seg over natten.

Nå står du der alene. I dine øyne ser jeg sorg og redsel. Redsel for hvordan dette skal gå. Nå står du der alene. Alene om omsorgen, alene med din redsel, alene med sorgen over det du har mistet, alene må du takle utfordringer uten meg.

Men i dine øyne ser jeg også styrke. Styrke til å takle dette nye livet. Styrke til å dra meg opp igjen når jeg er langt nede. En styrke som strømmer over på meg. For sammen skal vi kjempe, sammen er vi sterke. Du må vite min kjære, at så lenge det er pust i meg, er du aldri alene. Så lenge det er krefter i meg, skal jeg fortsette å kjempe, kjempe sammen med deg min kjære…. 

Små hender tar mine. Små uskyldige barnehender legger seg varsomt oppå mine. De små fingrene stryker så lett over huden min. Små fingre som har ennå mye å lære men som samtidig allerede er så kunnskapsrik. 

Jeg holder englehender inni mine. Jeg stryker varsomt over dem. Jeg gjemmer de små fingrene med mine vaktsomme hender. Prøver å beskytte dem mot en kald verden, prøve å bevare de varme og uskyldige så lenge som mulig.

Jeg lukker øynene. Små varme fingre stryker mitt kinn. Små hender fulle av kjærlighet og godhet. Ubetinget kjærlighet i små fingre. Jeg åpner mine øyne, mine øyne møter dine. Øynene dine er blå som en krystallklar himmel.

Varme og godhet flommer over meg, som en skånsom bølge på en varm sommerdag. Du gir meg en bit av himmelen, den lyser ut fra dine omtenksomme øyne. Mitt hjerte er ditt. Du fyller det opp med gode tanker og ord.

Hjerte mitt er i ferd med å briste , men du pusler det på plass igjen, finner puslebrikkene som passer, med de vakreste ord gjør du hjertet mitt helt igjen. Din kjærlighet strømmer inn i meg, som små elektriske støt gir du meg ny kraft hver dag.

Jeg føler meg berørt av en engel. Dine små fingre er som englestøv. Du drysser det over meg, ikke for mye, ikke for lite, men akkurat passelig dose så jeg klarer å ta imot. Du stiller ingen krav, du har ingen baktanker, hele deg er bare full av ubetinget kjærlighet.

Du er liten , men likevel så stor. Ditt hjerte er større enn mitt. Mitt hjerte er delvis dekket av mørke skyer. Men ditt er ennå like klart som en diamant, inni deg bor det bare godhet. All din kjærlighet gir du til meg. Din kjærlighet blåser bort mine mørke skyer. Sakte men sikkert blir hjertet klarere. Jeg ser det du ser. 

Jeg ser en verden som er god, mennesker som lever lykkelig sammen i harmoni. Jeg ser en verden som er rik, rik på kjærlighet for hele menneskeligheten. Jeg ser en verden uten farer, nød og fattigdom. Jeg ser en verden som er så vakker, jeg ser din verden. 

Uten å vite det, redder du meg. Du hindrer meg fra å drukne. Drukne i selvmedlidenhet og frykt. Du puster nytt liv i meg hver dag. Du gir meg ny styrke til å fortsette å kjempe. Kjempe for å fortsatt kunne bli i din verden, en verden du vil dele med meg….

Mamma elsker deg, min vakre, nydelige gutt…

 

 

Kjære Gud- La meg få oppleve en ny vår.
F
å kjenne de første solstrålene varme,
se naturen springe ut på ny,
kjenne lukten av ny klippet gress. 

Kjære Gud – La meg få oppleve en ny sommer.
Høre barnelatter i gaten,
nyte lange kvelder ute, 

å se solen gå ned i det fjerne. 

Kjære Gud – La meg få oppleve en ny høst.
Når dagene blir kortere,
naturens nydelige fargespill,
luften som med ett blir litt friskere

Kjære Gud – La meg få oppleve en ny vinter.
Kulden som får frostrøyken til å legge seg over hus og hjem,
det første snøfallet og den største gleden av alle,
barne gleden over julens eventyr…. 

Kjære Gud, hør min bønn….