Jeg var så grusomt dårlig når jeg våknet opp i dag, en dundrende hodepine som ikke vil slippe taket, og en kropp som føltes ut som den var blitt overkjørt en million ganger i løpet av natta. Faktisk så tror jeg at jeg brygger på noe, min sønn ligger rett ut så spørs om jeg får det samme jeg også. Jeg har bestandig hatt et godt immunforsvar, og det har heldigvis vedvart etter jeg ble syk. Det kan jo godt hende at jeg bare har kjørt kroppen litt for langt, jeg har jo ikke akkurat ligget på latsiden i det siste.
Så dagen min startet med en dusj og Ibux, heldigvis ble jeg litt bedre etterhvert. Dessverre har ikke denne natta vært noe god heller, og for første gang på aldri så lang tid måtte jeg hvile litt idag. Når jeg må hvile, ja da er jeg slett ikke i form. For mitt energinivå er skyhøyt til tross for sykdommen.
Men her i huset er det ingen bønn, og jeg har ihvertfall ikke tenkt å gå glipp av noe. Idag var det nemlig tid for blålys og sirener med en liten gutt, idag var det tid for å besøke brannstasjonen på åpen dag. Han visste jo ingenting, så han ble helt i hundre her når han fikk vite det. Men selv om han hadde en strålende dag på brannstasjonen så var det verre med meg.
For det første så var formen dårlig, og for det andre så vrimlet det av folk. Mennesker som presset seg frem koste hva det koste ville, mennesker som ikke hadde øye for noe annet enn det som skjedde rett fremfor dem. Det ble fryktelig slitsomt i lengden, og det endte opp med at jeg trakk meg tilbake til et stille hjørne rett og slett fordi jeg ikke orket å ta den kampen i dag. Men det viktigste var at Isak var fornøyd, og det gøyeste var å skli i brannstangen.
Men på tross av elendig form så har dagen vært fin. Det har vært et fantastisk vær her i dag, og imorgen er det meldt hele 20 grader. Så idag valgte vi å grille ute mest sannsynlig for siste gang i år. Nå gleder vi oss til å feire en liten gutt imorgen, og skal det bli fest så må vi hive rundt her.
Fortsatt god helg alle sammen💜
