Bare timer igjen…

Det er ikke til å komme utenom, det er bare timer igjen til det skjer, det er snart tid for avreise. Dette blir første gangen på lenge at vi er borte så lenge fra hverandre. Jeg vet jo at det kommer til å gå bra, det er bare en trygghet som blir borte, og den følelsen kjenner jeg på. For når man er syk og avhengig av hjelp, så er trygghet og rutiner alfa omega. Så når min mann nå reiser, tar han med seg begge deler.

Men jeg er spent også. For nå får jeg virkelig testet assistentene mine. For nå skal de legge meg også, noe de aldri har gjort før. Det er ikke bare, bare å legge meg, jeg har mine måter å ligge på, det er litt av et styr de skal få bryne seg på 😂Det er puter både her og der, hodeputen som må ligge på en bestemt måte, dynen som skal pakkes inn alle veier og til slutt teppe som også må ligge riktig.

Klarer de det så er jeg berget. For legger de meg riktig i rett vinkel, så får jeg sove. Hvis ikke, blir jeg bare liggende å irritere meg over alt som ikke er riktig. Vi får bare ta tiden til hjelp, for lite søvn kan ødelegge hele dagen min.

Men jeg gleder meg litt også. For jeg får mye alenetid sammen med mine barn, slippe å krangle om fjernkontrollen og lage middag som vi liker men som min mann ikke kan fordra. Selv om han har overrasket meg i det siste, når han plutselig smakte på løk og paprika til biffsnadder, eller aoili dressing til pommes fries.

Det er faktisk håp for han også! Han som plukker av paprikaen på pizzaen, spiser fint lite noe som er grønt, etter 11 år begynner jeg faktisk å øyne håp 🙄🤣Det er en start i det minste. Etter å ha prøvd i årevis og få han til å smake på ulike ting, har jeg i det minste fått han til å like noe. Han er som en liten unge til tider, “vil ikke, skal ikke”!

Jeg husker godt den gangen vi bestemte oss for å spise ute på Valentinsdagen. Han bestilte biff og jeg tapas. Det hele endte med at etter han hadde skrapet bort alt han ikke likte og satt igjen med et lite kjøttstykke, at han begynte på min mat fordi han fortsatt var sulten 😄

Da er det bra vi ikke er ute ofte, men velger heller å lage mat hjemme. Så idag blir det hjemmelaget pizza akkurat som han ønsker det. Håper dere har det bra der ute, og at dere får en fin dag 💜

Klem fra meg…