For en fin søndag vi har hatt. Dagen startet med at en god venninne av meg sto på døren her med frokost til meg. For en fantastisk måte og starte dagen på. Hun vet hva jeg liker, så det ble ostehorn med favoritt pålegget mitt på, nam nam. Det hjelper virkelig på humøret med godt selskap og god mat.
Hun hadde også med seg gave, men ikke fra henne men faktisk fra hennes svigermor! Tenk det, at nesten ukjente mennesker tenker på meg og ønsker å gi meg noe. Jeg blir så rørt av slike varme, omtenksomme mennesker at jeg nesten ikke har ord. Så idag fikk jeg deilige, hjemmestrikkede sokker. Noe som kommer godt med når høststormene kommer.
Det fineste jeg får er hjemmelagede gjenstander. Jeg husker godt når min mormor levde, hun malte porselen fat, vaser, ja til og med lampeføtter lagde hun. Hun var også en racer på å hekle. Hun lagde de nydeligste duker ut av ingenting , og jeg var like imponert hver gang. Det var de fineste julegavene jeg kunne få. Gaver som var laget med et mål for øye, omtanke og kjærlighet.
Vi har vært på fotballkamp i dag også. Det var en glad gutt som vi hentet hos besteforeldrene, han var tydeligvis klar for å se storesøster i aksjon. Det er så typisk at det begynner å bøtte ned når vi har forberedt oss på å være publikum, men vi rigget oss til med bilen slik at vi kunne se kampen fra den.
Selv om de vant, så er min datter misfornøyd. Misfornøyd med egen prestasjon og spilletid. Men nå er hun blitt så voksen at hun får ta en prat med trenerne selv. Hun vet hva jeg mener, men som tenåringer flest, vil hun gå sin egen vei 🙄Sånn er det når de vokser til, og litt godt er det å se at hun gjerne vil ordne selv. ” Mamma, hva mener du”? Herlighet, jeg må jo tenke meg om tre ganger før jeg svarer. Det er ikke like enkelt med henne som med Isak for å si det sånn 🤣
Endelig er det søndag og alle er samlet igjen. Min mann var litt snurt i går når han ringte hjem for å prate med Isak. Det viste seg fort at Isak hadde det så gøy at han rett og slett ikke hadde tid til å prate. Isak har faktisk ikke spurt etter pappaen disse dagene, noe jeg aldri hadde trodd, for er det en som er pappagutt så er det Isak. Til gjengjeld var gjensynsgleden stor ikveld når faren endelig sto i døren, med sjokolade og t-shorte til veslegutten.
Så nå er vi alle samlet igjen, og godt er det. Nå er Isak krøpet til køys, tydelig fornøyd med de siste dagene. Vi andre skal nyte selskapet til hverandre, så håper jeg at i natt får jeg sove som en engel…