Jeg har hørt det mange ganger , ja mange ganger gjennom et helt liv.
“Det er gjennom motgang man blir sterk , du får aldri mer motgang enn du tåler”
Ord som mange bruker for å trøste , selv jeg har brukt de ordene litt for mange ganger.
Jeg har lent meg på de hver gang motgangen ble for stor , overbevist meg selv om å fortsette å være sterk.
Men hva er egentlig styrke? Og hvor sterk må man egentlig være?
Her sitter jeg mens angsten river i meg , her sitter jeg og vet jeg skal dø.
På mange måter føler jeg at jeg ble født inn i motgang , motgang har fulgt meg fra små barneføtter.
Sårbarhet har vært min ballast , jeg har gjennom et halvt liv gjemt meg bak min egen styrke.
En styrke som har holdt meg i live , en styrke som har gjort meg til den jeg er.
Men det var når tre små bokstaver rammet at jeg forsto , jeg har gjemt meg bak feil ord.
Som en løk ble alle mine lag skrellet bort , uansett hvor hardt jeg prøvde så forsvant lag etter lag.
Fortsatt prøver jeg , prøver å beskytte min innerste kjerne til siste slutt.
Min egen sårbarhet har jeg kjempet for med nebb og klør , en sårbarhet jeg fortsatt er redd for å vise.
For sårbarheten er alt jeg har igjen , min egen sårbarhet er den som holder meg i live.
Men jeg er blitt som en åpen bok , tre små bokstaver skrellet meg sakte fra hverandre.
Mine følelser ligger nå utenpå , mine innerste tanker er blitt til en åpen bok.
Gjennom motgang blir du sterk , men min styrke ble min ballast.
En mur ble til , og muren ble høyere jo større motgangen ble.
Ingen skulle komme nær , min innerste kjerne tilhørte kun meg.
Min styrke gjorde meg sliten , men det var min eneste måte å overleve på.
Det er først nå jeg ser , den største styrke er ikke å være sterk hele tiden.
Den største styrke handler om å tørre , tørre å slippe andre nær.
Tørre å la masken falle , la andre se hvem du er.
Styrke er å vise sårbarhet , en sårbarhet jeg har gjemt.
Så nei det er ikke motgangen som gjør deg sterk , det handler ikke om at du ikke får mer enn du tåler.
Den største styrke er om du lar andre slippe til , det handler om å tørre og vise din sårbarhet.
Tre små bokstaver skrellet alle mine lag bort , min innerste kjerne ligger nå utenpå.
Men nå ser jeg for første gang , min sårbarhet er den som gjør at jeg fortsatt lever…
Kjære dæ Vivian ! Igjen; så kloke ord fra dæ, og du har virkelig fått bryna dæ på både styrke og sårbarhet. Ja kor mye skal man egentlig tåle?
Du har vist vei, vist styrke ; og du forsetter å gjøre det ved å vise din sårbarhet.
Du er et stort forbilde for mange Vivian , i det du viser, skriver, gjør🌸
Sender deg kun mange ❤️❤️❤️❤️❤️❤️
i dag ❤️❤️❤️❤️❤️❤️
Jeg er helt enig med deg. Styrke er å tørre og vise sårbarhet og be om hjelp. Med det du skriver på bloggen din, viser du en kolossal styrke ❤️ kloke ord igjen fra deg 💜
❤️
💜