En kaotisk start

Jeg gikk til sengs med et smil igår , gleden over livet var vendt tilbake. I over en uke nå har jeg følt meg så alene , men igår kveld følte jeg endelig at det lettet. Jeg har vært så vant med å takle alt selv , det blir vel sånn når man har vært alenemor så lenge. Ja selv når jeg traff min mann endret ikke situasjonen seg , for på grunn av jobb var han kun hjemme to usle helger i måneden.

To helger i måneden er ikke nok , og ihvertfall ikke når man skal prøve å opprette et forhold til små barn. Vi hadde en lang prat igår meg og gubben , både om livet som var og livet her og nå. Og for første gang på lenge følte jeg at jeg fikk forståelse , jeg følte mannen i mitt liv endelig skjønte hva mine problemer handlet om.

Det ble både tårer og latter , vi hadde en real uttømming begge to. Så når jeg endelig ble lagt i seng la gubben seg også ned , med hans armer rundt min kropp følte jeg meg lykkeligere enn noensinne. Alt jeg klarte å tenke på var at sånn vil jeg engang dø , i armene på min kjære.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Så inatt har jeg sovet som et spedbarn , trygg og god uten en eneste bekymring. Derfor gledet jeg meg til å starte dagen idag , en ny uke med nye muligheter. Men en forsovelse førte til en treg start , og jeg måtte plutselig endre alle mine planer. Heldigvis hadde jeg to på jobb idag , og heldigvis er jeg blitt frisk. Ja i tillegg var jeg i så godt humør at ingenting kunne ødelegge dagen , så istedenfor å stresse meg opp så tok jeg livet med knusende ro.

Det er utrolig hva som kan ordne seg når man lærer seg å slappe av , formiddagen har flydd avgårde. Jeg har fått unnagjort alle mine ærend , og en liten fotball gutt ble godt fornøyd med mor sin innsats når han kom hjem. Vi måtte hente han litt tidligere idag , en fotball gutt måtte få i seg litt middag før første trening.

Gubben kom også hjem tidlig , dette var jo en stor begivenhet ingen av oss ville gå glipp av. Så etter middag var det bare å hive oss rundt , og siden sola skinte idag også valgte vi å ta beina fatt. Det vil si alle bortsett fra to , for både mor og en liten gutt hadde utstyrt seg med hver vår egen doning. Skoleveien vil aldri bli den samme igjen , du kan tro vi skapte oppstandelse.

Isak på firhjulingen og jeg i rullestol , vi fikk mange smil på vår vei. Det må ha vært et syn for lagkameratene når det nye tilskuddet kom kjørende for egen maskin , snakk om underholdning. Gubben fikk ihvertfall trim idag , jeg har aldri sett han løpe så fort før. For selv om han har strupet gassen maks på doningen til en liten gutt , så går den fortsatt så det jomer etter bortover veien. En stund der ble jeg redd for blodpumpa til en halvskral gubbe , for på slutten der pustet han som en strandet hval.

En ting er ihvertfall sikkert , vi har skapt oppstandelse idag. Duften av gran og grønn skog ble erstattet av en annen duft , duften av bensin sitter enda i neseborene mine. I en time fikk vi underholdning på sidelinjen , for en fantastisk time det ble. Isak har storkost seg sammen med de andre barna , og det er ingenting som slår og se de små barna løpe feil vei på banen. Vi har fått trimmet de fleste musklene idag , inkludert lattermusklene. Nå gleder vi oss allerede til neste gang , men innen da har nok gubben kjøpt seg sykkel…