Vi har nådd målet, endestoppet for turen, da er vi ankommet Gol. Turen har gått superbra, to stopp og ellers strake veien. Vi var fremme i halv seks tiden, rimelig sliten alle mann, ja foruten om Isak da, han var klar som et egg, klar for nye eventyr. Eneste ulempen var at vi var definitivt ikke klar 😂
Mine foreldre har bestilt rommene for oss, og det viste seg at de hadde bestilt familierom til oss. Du skulle sett utrykket på gutta Boys når de innså at vi måtte dele rom alle sammen , uforglemmelig rett og slett 🤣. Vi var ikke særlig interessert vi heller, så vi fikk ordnet med et rom til. Så nå ligger vi her i en kingsize seng i et kingsize rom, og føler oss som kongene på haugen.
Rommet er super flott, med ekstra stor seng, badekar og dusj på badet, hems med to soveplasser og veranda. Med andre ord, vi lider ingen nød akkurat. Selve hotellet er supert for ungene. Med både badeland, spillrom og lekerom, er det ingen problem å holde barna aktive.
Alltid skal det skje noe når jeg er på tur, spesielt når jeg og min mor er på samme turen. Det slår aldri feil. Min mor var lettere fortvilet når vi kom frem, for under reisen klarte hun å miste gullklokken sin som hun har hatt i 40 år. Men det skulle bli verre, for når vi står og prater sammen utenfor hotellet så ser jeg at det kommer en bil, så da bestemmer jeg meg for å flytte på meg, det skulle jeg aldri ha gjort. For jeg presterer å gjøre det kunststykket å kjøre over foten til min kjære mor! For en start på påsken, så nå er hun klokkelaus og halt på den ene foten. Det er stygt å le, men det var nettopp det jeg gjorde, jeg begynte å gapskratte, for det er rett og slett tragikomisk hele greiene 😂
Nå bare håper jeg at det går seg til, for rullestolen min veier sikkert 150 kg og så har du meg i tillegg, med andre ord, ikke noe godt å få på tærne! Så jeg håper inderlig at det går bra.
Nå ligger jeg rett ut i den svære senga, alene, for gubben og guttungen er klatret på hemsen. Det var litt skummelt der oppe konkluderte Isak med, så da måtte pappaen pent følge med. Men jeg tror de er sovnet begge to, for jeg hører snorkingen. Så nå skal jeg se ferdig krimmen i all stillhet, og så må jeg vel begynne å rope på hjelp…