Jeg føler jeg bare går rundt og venter, i flere måneder nå har jeg kjempet en kamp som har kostet meg mye.
Tikkingen fra klokken på veggen blir stadig høyere, påminner meg om den dommen som ligger der fremme og venter. Jeg vet det nærmer seg nå, og det føles som om jeg venter på dommedag.
Klumpen i magen kan ikke bli større nå, angsten har kommet for å bli.
Jeg kjenner hvordan den griper tak i meg hver morgen når jeg våkner, med engang jeg åpner øynene spenner alle musklene seg.
Gleden over en ny dag har blitt erstattet med redsel, frykten for hva som venter på meg når jeg står opp kveler meg.
En full mailboks er det første som møter meg hver dag, og jeg vet aldri hva som venter meg.
Hver gang jeg får beskjed om at en ny mail ligger å venter hopper hjertet mitt et ekstra slag, i et lite øyeblikk stopper pusten opp.
I 9 måneder har jeg levd med en usikkerhet for fremtiden, hadde jeg i Januar visst at jeg måtte leve med en usikkerhet helt til Desember så vet jeg ikke om jeg hadde orket.
Livet er fryktelig tungt for tiden, klumpen i magen gjør meg uvel.
Jeg gjør alt for å få tankene over på noe annet, men den eneste pausen jeg får er når jeg sover.
Tankene lar seg ikke skru av, livet er blitt til et eneste stort tankekjør.
Alt jeg ønsker meg er ro og fred, men her sitter jeg i det komplette kaos.
Kommunen kan prate om forsvarlighet så mye de vil, men den påkjenningen de nå påfører meg er så uforsvarlig at jeg ikke har ord…
Den siste setningen sier i grunn alt.
Kommunen kan prate om forsvarlighet så mye de vil, men den påkjenningen de nå påfører meg er så uforsvarlig at jeg ikke har ord…
Jeg vil kalle det psykisk terror. Det å bevisst ødelegge livskvaliteten til et alvorlig sykt menneske, det å brukecuthalingstaktikk ovenfor et menneske som har begrenset med tid igjen. Det er så hjerterota, det er så inhumant at jeg blir oppriktig forbanna
Enig Brit, det er så hjerterått som det kan bli💓
Nå må kommunen snart få øynene opp 😑 Det er helt sykt hvordan de holder på.. Stor klem fra meg ❤️❤️
Tusen takk Aud Marit, stor klem tilbake 💜
Jeg har sagt det før, og sier det igjen:
Å finne mulige begrunnelser i hht at disse konsulentene kan anse det å kjempe med nebb og klør for å få igjennom dette her for å gjøre jobben sin som best de kan, er åpenbart i overkant av hva jeg kan klare med min mentale kapasitet..
– Dessuten lurer jeg på om de handler i hht ordre fra overordnede eller i hht de fullmakter de antar de innehar m.h.t å ta avgjørelser i hht loven?
– Og ikke minst, skulle jeg gitt mye for å få innblikk i hva de (eventuelt) måtte tenke og føle rundt dette i sitt stille, private sinn..(?)
Gode spørsmål Gry, akkurat det lurer jeg også på.
Det er på sett og vis betryggende at det eventuelt ikke bare er jeg som er borderline mindre begavet i så måte *haha*
– Der har seg også slik at dersom jeg tar utgangspunkt i den eventualiteten at de faktisk ER overbevist om at deres løsning er til ditt beste, så strander jeg like forbannet fort!
For i det disse innså hvor intens motviljen var, og ikke minst hvilken belastning det ville innebære for vedkommende ved å holde frem med å få pushet denne endringen igjennom, så ville den eneste løsningen for meg, vært typ; ‘Fuck it!.. Denne er vi rett og slett bare nødt til å la passere, og la henne fortsette i den gamle tralten inntil hun forhåpentligvis innser at hun tok feil via omveier..’
Åååå nei du er ikke alene om å være mindre begavet innenfor disse områdene Gry, jeg føler meg som en grønnsak hver gang jeg leser deres begrunnelser 😂
Men kommunen vet tydeligvis bedre enn meg hva som fungerer, og det skal jeg ifølge dem være takknemlig for. Vi har sagt tydelig ifra til kommunen at vi selv er kapable til å gi beskjed dersom vi ikke får det til å fungere, men de bruker pandemien imot oss.