Idag var det ingen bønn , en liten gutt har maret siden han sto opp. Høylytt sukking kunne høres fra stuen , og like etter sto en liten gutt i døråpningen min.
“Mamma jeg kjeder meg , og pappa vil ikke gå ut”
Fra sofaen kunne små snorkelyder høres , jeg skjønte fort at gubben ikke hadde energinivået helt på topp idag. Men akkurat det bryr ikke en liten gutt seg om , for han var oppladet for lenge siden. Derfor måtte mor bare komme seg opp , for når en liten gutt kjeder seg så har vi det gående. Nabobarna var også borte i helgen , og da blir det litt lange dager for en liten gutt. Heldigvis er det ikke så mye som skal til før han blir fornøyd , og når mor sa at hun kunne være med ut så ble det full jubel inne på et lite soverom.
Men så var det å komme seg opp da , min eneste assistent lå jo og snorket på sofaen. En liten gutt gjorde alt for å få liv i den skrotten som lå rett ut , utifra lydene tydet det på at en liten hjelper gikk litt vel hardt til verk. Etter litt hopping på en trøtt gubbe kunne jeg endelig høre de første livstegnene , og like etter ble jeg dratt opp av senga mens glosene fløy rundt meg. Etter en kattevask ble jeg plassert i rullestolen , og ordren fra gubben var klar.
“Kom deg ut kjerring så æ får litt fred”
Jeg turte ikke annet enn å adlyde ordre , men det var ihvertfall en som var fornøyd med at mor var oppe. Ut bar det med mor og sønn , og det før klokken var 11.
En liten tass ble også med , en logrende hale ble beviset på at lykken var stor over å komme ut i åpent landskap. Men vi hadde ikke vært lenge ute før vi kunne høre ytterdøren gikk opp med et smell , og ut døren kom en trøtt gubbe.
Forvirret kikket jeg på han , for var det ikke han som ville ha fred? Det ble tydeligvis litt for stille i et hus etter at vi hadde gått ut , litt for stille til at gubben klarte å finne roen. Dessuten kom han på at han hadde arbeid og gjøre , hagen trengte tydeligvis en liten opprydning.
Et lass med ødelagte heller har nemlig ligget i hagen siden i fjor høst , og de ansvarlige var tre små arbeidsbarn. En liten gutt ble stilt til ansvar , nå fikk han være med og rydde opp rotet sitt. “Det er jo ikke bare meg pappa , Linus og Cornelia var jo med også” prøvde en liten gutt seg , men her var det ingen bønn. Etter en runde med trillebåren stoppet plutselig gubben brått opp , jeg kunne se hvordan han klødde seg i hodet.
“Ka i svarte…” hørte jeg fra hagen , og like etter ble en liten gutt kalt inn til et møte.
“Kordan har dere klart dette , e det du som har bært denne opp?”
“Nei det er Linus pappa , han er jo sterk”
“Ja han må jo være rene hulken” hørte jeg gubben si , og nå hadde min nysgjerrighet også våknet.
En svær helle var det eneste som nå lå igjen i hagen , men selv for en finnmarking ble den for tung. “Svarte fa#n , ikke sat#n at en unge har bært denne sata#s tunge…”
Der sto han i skråningen og bannet for seg selv , han var blitt utkonkurrert av en 6 åring. Det hjalp heller ikke på at en liten gutt plutselig kom på at de hadde bært den sammen , stoltheten hadde fått seg en knekk. Så mens tre barn hadde klart å bære den helt fra garasjen og opp i hagen , så måtte gubben vippe den ned bakken. På trappa satt jeg og småflirte for meg selv , men jeg passet på å snu ryggen til så han ikke fikk øye på det.
Gubben fikk til slutt hellen oppi trillebåren , og nå er den blitt kassert for godt. For å bøte på selvtilliten så fyrte han opp grillen , ingen unge kunne slå han på det området. Så selv om gubben fikk seg en ripe i stoltheten idag så har dagen vært god , og det skal du ha kjære , selv om ungene slår deg på styrkefronten så er du en konge på grilling…
