Er det noe jeg er blitt flink til på disse fem årene så er det å telle , tålmodigheten blir satt på prøve hver eneste dag.
Ingen kan helt forstå hvordan det er å sitte dag ut og dag inn i en stol uten og kunne bevege seg.
Uansett hvor mye jeg prøver å beskrive det så strekker ikke ordene til.
Noen ganger har jeg lyst til å stripse de rundt meg fast i hver sin stol , og la de sitte der minst fire timer.
Hver dag skjer det ting som får hårene på kroppen til å reise seg , hendelser som enten gjør meg ufattelig frustrert eller irritert.
Telle til ti holder liksom ikke lenger , jeg må telle til både 50 og 100 før jeg klarer å roe meg.
Den følelsen som kommer når du sitter i helt fullstendig lammet i en stol og det skjer noe unner jeg ingen.
Den følelsen er så grusom at jeg ikke finner ord til å beskrive den.
En liten gutt kommer syklende i altfor stor fart , han ser ikke den steinen som ligger midt i veien.
Men mor ser den , hun ser at dette kommer til å gå galt.
Far tenker som de fleste fedre gjør , han kommer til å svinge unna.
Mor prøver å rope men ingen hører , alt hun kan gjøre er å lukke øynene og vente på det som kommer.
I en stol sitter jeg og ser , lurer på når det jeg har bedt om skal bli utført.
Til tross for at jeg har gjentatt beskjeder så blir det ikke gjort , det føles som om stemmen min er forsvunnet for godt.
Inni meg bygger den seg sakte opp , jeg kjenner hvordan frustrasjonen er i ferd med å fylle hele meg.
Men det er ingenting jeg kan gjøre , alt jeg kan er å lukke øynene og telle.
Hver dag prøver jeg å hjelpe til , bruker de krefter jeg har igjen for at de rundt meg skal få det litt enklere.
Men hver dag blir jeg sittende og telle , dobbelt så mye krefter blir rotet bort på tull.
Så ja det hender jeg har lyst til å stripse de rundt meg fast , sette de i min situasjon så de kanskje vil forstå.
Fastspent med teip rundt munnen kan de sitte der og prøve å få andre til å forstå , da vil de også innse at noen ganger holder det ikke med å telle til ti….
Gikk det bra?
Du tenker sikkert på Isak , ja det gikk bra , et skrubbsår på kneet bare 💜
Det var godt å høre. Ja det var Isak jeg tenkte på.
Er det noe livet har lært meg så er det at man aldri helt kan sette seg inn i en annens livssituasjon – man kan ha opplevd ting så at man kan få en følelse av hvordan andre har det. Men vi er jo alle ulike og hanteter livets hendelser på ulike måter. Husker da jeg var ny mamma ble jeg med i en mamma gruppe for enslige foreldre og der gikk praten helt anderledes enn i den på helsestasjonen. På sistnevnte plass var det mye prat om hvor viktig det var å få hvile, sove og egen tid bla bla bla, mens vi i den første gruppen drømte om å få ta en lang dusj uten avbrytelser. Så jeg har forståelse for at du blir flink til å telle når du er avhengig av andre til det meste- bare det å få drikke når man er tørst, klø seg når det klør osv osv. Ha en fin dag 🌺
Ja jeg merker godt ulikhetene nå etter jeg ble syk , de tingene som jeg syns er viktig er kanskje ikke viktig for andre , det er en daglig kamp 💜
Nok en gang kan jeg bare si takk. Takk for at du hjelper meg til å se mine problemer som de bagatellene de er. Takk for at du får meg til å se på alle trasige gjøremål som små gleder i hverdagen. Takk for at du setter mitt liv i perspektiv. Jeg har ingenting å gi deg i gjengjeld, men jeg ønsker uansett å si tusen takk❤️
Takk for fine ord Nina , du skal vite at det betyr mye💖
Jeg ligger dårlig her og etter å ha lest innlegget føler jeg at mitt problem ble en bagatell. Jeg beundrer deg.
Så synd at du er dårlig , masse god bedring til deg 💜