Det er så mange tanker i hodet på en gang , noen ganger føler jeg at jeg har havnet rett tilbake i ammetåken.
Vi er i full gang igjen , et nytt rede skal bygges.
Sorgen var stor når vi mistet vår firbeinte venn , huset ble så fryktelig tomt.
Men nå er sorgen erstattet med glede , der vi før så mørke ser vi nå bare lys.
Det er ingen tvil om at jeg har merket tomrommet mest , når alle andre dro ble jeg veldig alene.
Ingen tassende skritt lenger , ingen som holdt meg varm på en kald morgen.
En liten pelskledd venn ga meg en trygghet , men mest av alt ga han meg glede.
Jeg følte meg aldri ensom med en liten venn i nærheten , han ble min terapi.
En god samtalepartner ble borte , det var som om han leste mine innerste tanker.
Nå ser jeg frem til å få en ny liten venn , for jeg vet han kommer til å fylle huset med glede.
Livet ble fryktelig vanskelig når tre små bokstaver rammet , men jeg har fortsatt mye og gi.
Som familie har vi blitt frarøvet mye , men en ting har tre små bokstaver ikke klart å knekke.
Vår kjærlighet har bare blitt sterkere , og vi har mye og gi.
Sammen har vi funnet vår vei , sammen står vi sterke.
Så når en ny liten skatt nå kommer så skal han ikke mangle noe , vår kjærlighet er sterk.
For selv om jeg er bundet til en stol så vil ikke det si at jeg ikke kan , kjærlighet kan jeg fortsatt gi…
0 kommentarer