For et fantastisk skue og våkne opp til , i løpet av natten hadde marken blitt dekket av et hvitt teppe. Det er noe magisk med å se hvordan det drysser lett fra trærne , i et lite sekund der så sto tiden stille. En liten gutt slo hjul inne på soverommet mitt , han ble så oppspilt når han så at det var kommet snø ute. Så oppspilt at jeg knapt kunne se hvilken ende på han som var opp eller ned , jeg skjønte at her var det bare å komme seg opp. En liten gutt sin barneglede smittet over på meg , denne dagen måtte vi bare utnytte til det fulle.
” Kan du også bli med ut mamma , vær så snill”
Selvfølgelig skulle jeg ut , ikke tale om at jeg skulle sitte inne på en dag som denne. En liten gutt jublet , og igjen ble jeg rørt til tårer. Selv jeg følte meg som et lite barn igjen , knirkingen under rullestolen i det jeg kjørte ut vekket gamle minner til liv. Den friske luften fylte hele meg med nytt liv , og med ett ble det helt stille rundt meg. Det varte bare noen sekunder , et lite magisk øyeblikk forsvant i det lyden av barnelatter kunne høres.
“Kom mamma , vi må hente akebrettet”
To nabobarn kom løpende , en ellers så stille gate ble igjen fylt med liv. Frydefulle skrik ga ekkeo i fjellene , jeg følte meg plutselig levende igjen. Ikke skjønner jeg hvor de hentet energien fra , men det gikk i hundre både opp og ned bakkene. Jeg følte meg plutselig veldig utsatt til der jeg satt polstret fast i rullestolen nederst i bakken , jeg følte meg som en vaggende pingvin på land.
“UNNA VEI!” hørte jeg øverst fra bakken , men nederst i bakken satt en rosa ball som ikke kom seg av flekken. Ja jeg kjente virkelig at jeg levde , for rundt meg var det akebrett på alle kanter. Gubben var som vanlig mer opptatt av å fly drone enn å passe på meg , så der sto jeg og spant mens han hadde hode i luften.
Jeg spant så mye at naboen trodde en snøstorm var på vei , jeg følte jeg var tilbake på en Finnmarks vidde med så lite sikt at selv brøytestikkene forsvant. Etter å ha spint hele plassen fri fra snø kom jeg meg endelig i sikkerhet , hvem trenger snøskufle når de har meg. Det var først da jeg kjente hvor kald jeg var , mens topplokket kokte over var neglene fryst fast til is. Så etter to timer ute måtte jeg gi meg , da er det godt vi har en som kan ta over.
Min datter hev seg med i leken takk og lov , så da kunne jeg kjøre inn i varmen igjen. Denne dagen har vært perfekt på alle måter , mens resten av Bergen har stått i stampe så har vi kost oss gløgg i hjel. Nå skal kvelden avsluttes med 71 grader Nord kjendis og noe godt i skåla , en god helg går nå mot slutten…
