Jeg begynte tydeligvis for tidlig å snakke om våren, det fikk jeg bevis på i går.
For i går kveld begynte det plutselig å lave ned med snø, så mye at nattevakten ikke kom seg opp bakken. Brått ble det full vinter igjen, men det skulle vise seg å ikke bli langvarig. Jeg bråvåknet i natt av at det plasket ned ute, og skulle man bedømme ut i fra vinden som ulte rundt hushjørnet skulle man tro det var høst ute.
To årstider på et døgn, men det er vel det Vestlandet er kjent for. Det rare er at jeg i dag sto opp til nok en nydelig dag, skyfri himmel så langt øyet kunne se. Så fort kan det altså snu, men i dag er det ikke været som er i tankene mine. Nå er det gått over seks uker siden min datter dro inn i militæret, og selv om vi har pratet mye over telefonen så har det vært noen lange uker.
Men i kveld kommer hun endelig hjem igjen, hun har endelig fått sin første perm siden hun dro.
En liten gutt har vært helt i hundre i hele dag, han har virkelig savnet storesøster. Denne helga kommer til å bli fantastisk, jeg har ventet så lenge på denne dagen. Så lenge har vi aldri vært borte fra hverandre, og siden jeg ikke aner når hun kommer hjem neste gang så skal jeg virkelig nyte denne helgen.
Det blir spennende å se hvor i landet hun havner resten av militær tjenesten, men det viktigste er at hun får ønsket sitt oppfylt. Gubben lever sin indre drøm gjennom henne, han elsket nemlig å være i militæret. Og det merkes hver gang min datter ringer hjem, gubben blir som et barn på julaften hver gang hun forteller hva de har gjort. Så jeg regner med gubben kommer til å grille henne i helgen, men det får bli etter vi har fått litt mor datter tid…
