Måned: mars 2021

Som dere sikkert vet så begynte vi på et nytt maleprosjekt for en stund siden , nå var det gangen  som skulle freshes opp.

Maling ble kjøpt inn , en lysere tone ble valgt denne gangen.

Jeg ville nemlig ha gangen litt lysere siden det er begrenset med dagslys der ute , og en annen farge enn grå.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Grå og hvit går nemlig igjen her i huset , så nå ville mor ha noe annet.

Ikke vet jeg hva som skjedde , kalkmalingen vi hadde kjøpt var tynnere enn forventet.

Selv etter flere lag dekket den ingen ujevnheter , veggene ble verre enn noengang før.

Min sønn hadde malt rommet sitt med kalkmaling uken før , og når vi så hvor godt den dekket fant vi ut at det måtte bli perfekt i gangen også.

Men malingen til min sønn var dobbelt så tykk som den malingen vi hadde kjøpt , eneste forskjellen var fargen.

Til tross for ville protester fra mor hentet gubben resten av malingen til min sønn , og begynte å dekke veggene i gangen.

Igjen ble veggene malt grå (blå) , som alltid gikk gubben for den enkleste løsningen.

Mor i huset kapitulerte , jeg orket ikke protestere.

Gubben skulle få viljen sin denne gangen , uten sure miner ba jeg han kjøre på.

Med et overrasket blikk stirret han på meg , gubben er nemlig ikke vant med å vinne så lett.

Som en usikker tenåring sprang han rundt her , jeg så hvordan han klødde seg i hodet mens han studerte veggen.

“Det blir fint kjære” ropte han fra gangen , men en påstand hørtes mer ut som et spørsmål.

Problemet mitt er bare at jeg ikke liker fargen , så jeg kunne ikke gi han den bekreftelsen han trengte.

Like etter et mislykket maleprosjekt foreslo jeg at vi kunne legge ferdigbeiset panel istedenfor , men det ble ville ikke gubben høre noe om.

Han skulle gjøre dette enklest mulig , det fikk da være måte på hvor lenge han skulle holde på.

Men idag har pipen fått en annen lyd , for idag er nemlig gubben hjemme.

Og nå er en gang blitt til et stort prosjekt , det enkle forsvant over natta.

Du kan tro jeg ble overrasket når gubben begynte å rive taket idag , var det ikke veggene som skulle oppgraderes??

Nå skal tydeligvis heeeele gangen oppgraderes , vegger , tak og trapp skal nå ordnes.

Som om ikke det er nok så snakker han om å få elektriker inn her , en hel gang skal belyses.

Så ikke vet jeg hva som har skjedd med gubben , men jo mer jeg hører han river jo mer tenker jeg på lommeboka , gangen vår kan fort gå inn i Guinness rekordbok som den mest dyreste gang….

PS : Nå er mor sin ide om panel også blitt aktuell igjen 🙄

Nok en deilig dag og våkne opp til , for første gang i år kunne jeg høre fuglekvitter fra senga mi. Vårens toner var nå kommet for å bli , jeg kunne nærmest føle at det begynte å spire inni meg også. Men idyllen ble brutt når hjemmesykepleien kom , i dag var det nemlig planlagt bytte av knappen min. Hver tredje måned må knappen eller PEGen byttes , den holder ikke stort sett lenger enn det. Nå har jeg gjort denne prosedyren flere ganger så jeg vet at dette stort sett er unnagjort på et blunk , og jeg er så glad for at hjemmesykepleien kan gjøre dette her hjemme så jeg slipper å dra på sykehuset.

Så idag bestemte jeg meg for å filme byttingen av PEGen , og da var det jo typisk at noe skulle skje.  Sykepleieren fikk nemlig ikke inn den nye knappen på første forsøk , og selv om det ikke gjør vondt å bytte den så må jeg innrømme at jeg fikk litt panikk. Det er nemlig slik at hvis dette ikke blir gjort fort nok så kan vevet rundt åpningen begynne å lukke seg , og det har jeg en mistanke om at nettopp det skjedde i dag. For de av dere som ikke tåler å se slike ting så ville jeg latt være å se på filmen , men jeg håper den kan være til hjelp for andre som nå nettopp har fått PEG og gruer seg litt for å bytte knappen.

Når det var gjort så var det bare å komme seg opp , og i dag hadde jeg en plan om å velge noe annet enn ulltøy fra garderoben min. Nå er det på tide at vårklærne begynner å tre frem , dessuten kan jeg vel ikke kalle meg en blogger uten at jeg har et innlegg om antrekk. Likevel begynte jeg forsiktig i dag , planen er at jeg skal lokke våren frem litt etter litt.  Så under kan dere se mitt tirsdagens antrekk , en blomstrende blå tights med en dus rosa underlagstopp , og en tynn hjemmestrikket vårgenser for å holde varmen. Og til slutt , et par lekre musefletter for å matche den nye stilen. Legg også merke til at neglene også har fått et nytt strøk med farge , her har jeg tenkt på alt.

Er det en ting jeg har lært idag så er det at antrekk og klær overlater jeg til noen andre , for dette er jo bare stress. Dessuten ser jeg jo ut som en blanding av Pippi og Eli Hagen der jeg sitter , det ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg for å si det sånn. Vi får bare håpe på at våren ikke blir skremt bort , jeg tør nemlig vedde på at jeg hørte fuglene stoppe og kvitre når jeg kom ut i stua.

I dag fikk jeg en mail som fikk hjertet mitt til å hoppe , et innskrivningsskjema til skolestart poppet plutselig opp. Tenk at en liten gutt snart begynner på skolen!! Den dagen han begynner har jeg nådd alle de målene jeg satte meg når jeg først ble syk , tre mål var viktig for meg å nå. Jeg ville oppleve min egen 40 års dag , min datter sin 18 års dag og skolestarten til en liten gutt. Jeg grugleder meg her jeg sitter , for jeg vet det kommer til å bli en følelsesrik dag. En ting er ihvertfall sikkert , en liten gutt er ikke så liten lenger , han begynner å bli stor…

Er det en ting jeg har lært meg på disse fem årene er at fortiden ikke kan dveles ved.

Fortid er nemlig fortid , det som har skjedd har skjedd.

Derfor blir jeg opprinnelig lei meg når jeg ser hvordan andre lar seg fange , som i et edderkoppnett sitter de limt fast.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Stadig vender de tilbake , klarer ikke å slippe tak i det som er sagt og gjort.

Livet er for kort til å dvele med fortiden , noe jeg har lært på den harde måten.

Hver dag savner jeg livet jeg engang hadde , men noen hendelser er visket ut.

Det er kun de gode minnene jeg har tatt med meg , feil og negativ dritt har jeg kastet bort.

Jeg har ikke tenkt å la negativiteten ta over livet mitt , uansett kan jeg ikke gjøre noe med det som allerede har skjedd.

For hvem gidder vel bruke tiden sin på noe de ikke kan gjøre noe med?

Hvorfor skal vi bruke unødvendige krefter på noe som har skjedd i går eller for en uke siden?

Skal vi virkelig holde andre mennesker ansvarlig til evig tid bare fordi vi selv føler oss urettferdig behandlet?

Hva hendte med å gå videre og legge ting bak seg?

De fleste av oss er så heldige å våkne opp til en ny dag , en ny dag med blanke ark.

Men hvis du fortsatt er på samme side som du var i går så fylles dine blanke ark opp med det samme , og til slutt har du et helt kapittel som er kastet bort.

Jeg er en av dem som ikke er garantert noen ny morgendag , jeg teller mine blanke ark.

Vi er mange som ikke vet hvor mange blanke ark vi får , og en dag vil du også være der vi er nå.

Mitt eneste håp er at du da ser det du ikke ser nå , at du innser at det er ingen vits i å bruke krefter på noe du ikke kan gjøre noe med.

For vi er bare mennesker alle sammen , ulike mennesker med ulike perspektiver.

Livet er så altfor kort , bruk heller tiden på det som gir deg energi fremfor negativ dritt som suger deg tom.

Kom deg ut av edderkoppnettet mens du enda kan , og sist men ikke minst , la fortid være det den nettopp er , F.O.R.T.I.D….

For en fantastisk dag!! Endelig fikk jeg mulighet til å realisere planen min , endelig kom jeg meg ut!
Men først må jeg bare få takke dere , det var så koselig å lese alle deres nattahilsner i går kveld. Jeg sovnet med et smil i går , og det er takket være dere.
Dessverre har ikke natten vært så god , jeg har nemlig en fot som har plaget meg i lengre tid. Murring i øverste del av leggen og på baksiden av kneet kommer og går , og i natt var det verre enn verst.

Jeg tror jeg nesten ikke har sovet i natt , noen ganger blir jeg bare så inderlig lei av disse smertene jeg må slite med , og det verste er at det kommer stadig nye smerter som setter seg i kroppen min. Leddsmerter og nervesmerter har jeg hatt i fem år nå , de har jeg lært meg å leve med. Men når det på toppen av dette kommer smerter jeg ikke vet stammer fra så blir jeg en smule oppgitt , og da kan jeg fort bli en dårlig versjon av meg selv.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Men det var ikke tale om at jeg hadde tenkt å la smertene stoppe meg i dag , dessuten er det verre når man ligger i ro og dveler over det. Så jeg beit tennene sammen og kom meg opp , og det første som møtte meg var fuglekvitter og en skyfri blå himmel. Gjett om det ga motivasjon , hele formiddagen gikk med til å se på klokken. For i dag hadde jeg tenkt å overraske en liten gutt , mor skulle endelig hente han i barnehagen igjen.

Egentlig hadde jeg tenkt at jeg og assistenten skulle gå , men plutselig kom min datter ned trappa. Jeg merker at hun er blitt 18 , for nå har jeg ikke oversikt over skoledagene lenger. Hun ordner alt selv nå , trenger ikke mor til å skrive fravær lenger. I dag hadde hun fri , noe som passet veldig bra i dag. For da kunne hun være med og hente , nå ville sikkert en liten gutt bli dobbelt så glad.

Vi tok selvfølgelig med oss en liten tass , men jeg regnet med at han måtte ha litt bærehjelp på denne 4 km lange turen. Vi har nemlig aldri gått så langt før med Simba , stort sett har vi holdt oss i nærområdet. Men jaggu ble jeg imponert , han spratt som et lite kengurubarn bortover veien. Litt skeptisk var han likevel , han gikk i hælene på min datter hele veien. Når vi nærmet oss barnehagen så var det akkurat som en liten tass skjønte hva vi skulle , lyden av frydefull barnelatter fikk halen til å gå som en trommestikke. Hele veien gikk en liten tass , jeg hadde tydeligvis undervurdert han.

Det ble selvfølgelig vill jubel i barnehagen blant alle barna når min datter gikk inn gjennom porten med en liten tass i armene , plutselig var hun omringet av barn på alle kanter. Men den som jublet høyest var vår lille gutt , tenk at mamma kom for å hente!!
Når han kom løpende mot meg kjente jeg tårene presse på , og når jeg fikk den største klemmen på aldri så lang tid klarte jeg ikke holde igjen.

Jeg elsker disse små turene vi får sammen , de betyr så uendelig mye for meg. Hele veien pratet han om dagen sin , delte gledelig store og små begivenheter. Når pappaen henter han og jeg spør om hvordan dagen hans har vært så får jeg kun et svar , “jeg vet ikke” er standard svaret. Men idag fikk jeg høre alt uten at jeg trengte spørre , jeg fikk nesten ikke inn et ord hele veien.

Så nå sitter jeg her med et lykkelig hjerte , denne lille turen var alt som skulle til for å gjøre dagen min perfekt. Nå skal jeg bare nyte resten av kvelden , og håpe på at natten blir litt bedre. Men selv med utmattende smerter så er gleden stor , ingen smerter i verden kan konkurrere mot et varmt hjerte…

Jeg ventet på det i går kveld , visste det ville komme.

Ja hele kroppen ga meg signaler på hva som kom , noen ting er bare forutseende.

For alltid etter en helg så kommer det , rett før leggetid skjer det.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

En mann står fremfor meg og leter etter ord , ord som kan beskrive hans innerste følelser.

Det begynner alltid med det samme , “jeg savner deg” er ordene som det alltid starter med.

Etter det kommer fortvilelsen og håpløsheten rennende ut.

“Det er for jæv#ig kjære , før sprang du som en fjellgeit på fjellet og nå sitter du her.”

“Ikke kan du spise selv , ikke kan du gå , det er ikke til å forstå.”

Når håpløsheten og fortvilelsen har fått utløp tar en ny følelse over.

Han er som en åpen bok der han står fremfor meg , og nå er det en ny side som skal fylles.

Urettferdigheten og raseriet er det neste som bobler opp , og som alltid treffer det hardt.

“Det er så fa#n i helv#tes urettferdig , det er så steike jæ#lig”

Jeg sitter fremdeles og ser på han , i en ubrukelig kropp klarer jeg ikke annet enn å nikke bekreftende.

Klumpen i halsen min er allerede i ferd med å ta over , men en siste følelse gjenstår.

Redselen for fremtiden blir det siste kapittelet for kvelden , som alltid prøver jeg å psyke meg opp for det som jeg vet kommer.

Blikket til gubben sier alt , selv om ord ikke er nødvendig så kommer de likevel.

“Hva skal jeg gjøre uten deg kjære , jeg kommer aldri til å klare det”

“Det er jo bare deg kjære , vi hører jo sammen”

En lydløs dråpe faller , en dråpe fra det aller innerste.

Våre tårer møtes og blir til ett , i et stille rom visker de stille ,

“Jeg elsker deg kjære”

Nok en helg går mot slutten , i morgen begynner en ny uke.

En ny mandag for de fleste av oss , skrittene vi tok i forrige uke er i ferd med å viskes ut.

En ny uke med nye muligheter venter oss , alle feil vi gjorde i går betyr ikke noe lenger.

For nå venter blanke ark på å fylles , vi er heldig som får en ny mulighet til å gjøre ting enda litt bedre.

Jeg stikker bare innom for å ønske dere alle en god natt , og takke for uken som har gått.

Når jeg legger meg ikveld så gjør jeg det med gode tanker , måtte dere alle få en god uke.

Husk på at det finnes bare en versjon av deg , du er unik er en god tanke å tenke på i mørket.

Så sov godt og gjør deg klar til en ny uke , så når morgendagen endelig kommer håper jeg du griper den med begge hender…

Nattaklem fra meg❤

I dag måtte jeg bare komme meg opp , jeg hadde jo en fem mil jeg måtte rekke. Ute er det blitt høst og vinter på samme tid , det er nesten så jeg lurer på årstidene har hoppet over våren i år. Men da hjelper det med VM på TVen , og i dag var det duket for nok et spennende skirenn. Likevel hadde jeg glemt en ting , og det var at gubben var hjemme.

Noen ganger går han meg bare på nervene , og det verste er at han går inn for å gjøre nettopp det. Det begynte allerede før jeg sto opp , finnmarkingen ga alt fra første stund. Til alle dere som er like kilen som meg , forestill deg at du blir klådd på alle dine følsomme områder uten å kunne ta igjen. Du må bare ligge der å ta imot mens du kjenner det kribler så mye at du mister pusten , ikke klarer du å rope heller , alt du kan håpe på er at han gir seg i tide. Ja sånn har jeg hatt det i heeeele dag , og nå er det like før det rabler for meg. Men når han fortsatte under skirennet  dro han den litt langt , da freste kjerringa i stolen som en hormonell villkatt.

Heldigvis skjønte gubben sitt eget beste i tide , for like etter ble det stille i huset. Far og sønn hadde tatt med seg en liten tass ut så mor fikk roe seg ned , gubben hadde nok engang dratt strikken til bristepunktet. Jeg måtte faktisk komme med trusler om at jeg en dag skulle hjemsøke han for at han skulle gi seg , da fikk pipen plutselig en annen lyd. Han er nemlig litt redd for det , og for å si det sånn , det har han god grunn til å være.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter at jubelen hadde stilnet etter en formidabel fem mil så fant jeg ut at jeg skulle teste et nytt program som gikk på Nrk , og det angrer jeg ikke på. De Neste kan jeg virkelig anbefale , et musikk program der unge lovende artister skal covre sanger til fire kjente artister. Det var mange gode versjoner , men i episode to kom en sang som fikk fliret frem. OnkelP sin låt skulle covres , og der ble en rekke kjente mennesker dratt inn i teksten. Enkelte kunne sikkert ha funnet på å dra mobbekortet over denne teksten , for som artisten selv sa , vi er jo blitt så forbanna hårsåre i dagens samfunn.

Det skal jo ingenting før man reagerer , men det verste er at man ikke klarer å legge ting bak seg. Mobbekortet blir dratt frem så fort folk føler seg truffet , gud forby at man spøker om andre , eller kommer med kritikk. Jeg undrer meg likevel over om det handler mer om HVEM enn hva som blir skrevet og sagt , det er en ære dersom den rette gjør det , men dersom feil person gjør det samme er det mobbing.

Men nå sporet jeg litt av her , det var egentlig programmet jeg skulle dra frem i lyset. Jeg tror heller dere får se på det selv , vi likte det ihvertfall godt. Nå sitter jeg bare her og gleder meg til i morgen , det er nemlig meldt bra vær!! Og det beste av alt er at jeg har assistent på jobb full dag i morgen , så imorgen kan jeg faktisk legge litt planer. Så nå håper jeg bare på at kroppen spiller på lag , og at gubben gir meg litt fred så jeg har litt energi igjen…

Vi blir født og vi dør. Før eller siden så havner vi alle samme vei.
Noen rekker aldri å ta farvel med sine kjære , de går ut av døren en morgen bare for å bli borte.
Andre rekker ikke engang og vokse opp , men den korte tiden de fikk etterlot seg spor.
Men for noen det et langsomt farvel , en langsom forberedelse på det du vet kommer.

Døden kommer i alle slags former , men at den kommer vet vi alle.
Når og hvordan er det ingen av oss som vet , den kan komme når som helst uten forvarsel.
Jeg tror de fleste av oss ønsker nettopp dette , at døden skal gå så fort at du selv ikke skjønner hva som foregår.
Men noen ganger tror jeg at den langsomme død er bedre.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Ja for jeg har sett det flere ganger , en ubeskrivelig ro som fyller rommet.
Min største oppgave i livet har vært i forhold til mine kjære , som mor vil man skåne sine barn til det siste.
Nå sitter jeg her og føler at det nettopp er dette jeg har fått mulighet til , mine barn vet hva som en dag kommer.
Jeg skal heller lide fremfor å gi mine kjære et traume , og jeg håper når min dag kommer at de også får en ubeskrivelig ro over seg.

Hver dag dør det mennesker over hele verden , hver dag sitter det noen med et tomrom i deres hjerte.
Men jeg lever enda , og jeg har fått en sjelden mulighet.
For tre små bokstaver gir oss mulighet til å ta farvel , vi kan planlegge hvordan vårt farvel skal bli.
Så når jeg en dag skal gli inn i en uendelig solnedgang så håper jeg mine kjære føler det , en ro om at jeg nå har blitt sluppet fri…

Jeg skjønte med engang jeg våknet hvordan denne dagen kom til å bli , et stille lite rom ble plutselig veldig folksomt. Først kom gubben oppi sengen , så kom en liten gutt med en pelskledd liten tass i hælene , og like etter kom jaggu min datter også. Den eneste som ikke hoppet opp i senga mi var min datter , men både far og sønn tok seg godt tilrette. Ja til og med en liten tass fikk komme opp , noe som medførte til at jeg fikk dagens første kattevask.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter det har det gått i ett , for idag skulle vi ha en aldri så liten feiring igjen. Av erfaring så vet jeg at gubben ikke er den enkleste å ha med å gjøre når det kommer til forberedelser før besøk , ikke rart jeg har blitt grå i hårene. Han skal gjøre alt annet enn det som faktisk bør gjøres , og i tillegg har han alltid allverdens med tid. Gudene skal vite at jeg som frisk har mang en gang har stått på kjøkkenet og spydd ut gloser over han som lå på sofaen , og jeg tror faktisk han er blitt verre med årene.

Så idag var intet unntak , jeg ble sittende i godstolen og banne over gubben som også idag lå på sofaen. Men plutselig spratt han bare opp , forskrekket lurte jeg på om banningen min hadde gått inn på gubben. Det var i såfall første gang , gubben er nemlig en mester i å lukke ørene. Men gubben hadde helt andre planer , og før jeg visste ordet av det løp far og sønn på loftet. Det var ikke før bilder begynte å poppe inn på datamaskinen at jeg så hva som brant , og da ble jeg så glad at jeg helt glemte hvorfor jeg var sint. Bildet til Vibbedille hadde kommet opp på veggen til en liten gutt , og det ble så fantastisk flott at jeg ble rørt igjen. En liten gutt ble helt i ekstase oppe på rommet , jeg kunne høre jubelen helt ned.

Plutselig kunne jeg høre buldring i trappa , gubben hadde endelig innsett at nå hadde han litt dårlig tid. Som en virvelvind fløy han rundt her , og det var tydeligvis i grevens tid. En dørklokke kimet i hele huset , og inn kom gjestene en etter en. Og ingen kom tomhendte , både middag og kake hadde gjestene med seg.  Farfaren til min eldste sønn er gift med en skjønn dame fra Thailand , og hun hadde virkelig stått på. Med seg hadde hun hjemmelagde vårruller og stekt ris , i tillegg hadde hun laget en orientalsk gryte. Egentlig hadde jeg tenkt å ta bilder , men rubbel og bit forsvant før jeg visste ordet av det.

Det ble en fin stund med familien , vi treffes altfor sjelden i disse dager , så det er ekstra koselig når vi kommer sammen. Resten av kvelden skal nytes fremfor TVen , det er alltid godt å sløve litt når man har spist over evne. Ikveld begynner også Kompani Lauritzen , og det har jeg gledet meg til lenge nå. Så nå går nok en god dag mot slutten , håper den har vært god for alle dere også….

Jeg gikk til sengs i går med et varmt hjerte , og når jeg lå der i et mørkt lite rom kom tårene.
Tårer for takknemlighet , tårer over livets små og store gleder.
Små lydløse dråper fra et varmt hjerte , de flommer over av en nestekjærlighet så stor.
Livets små øyeblikk viser seg stadig , og jeg er så heldig som får oppleve de.

Noen dager er bare tunge , mørke og smertefulle legger de seg over meg.
Sorgen over alt jeg har mistet kan være altoppslukende , en sorg jeg daglig kan se i mine kjære sine øyne.
Hjertet mitt brister når jeg kan føle deres redsel , deres frykt for fremtiden er som kniver som borrer seg langsomt inn i mitt bryst.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Men det er når smerten er vondest at de kommer , som en varm flodbølge flommer de over meg igjen og igjen.
Små små lysglimt vokser seg store , og sakte men sikkert forsvinner et altoppslukende mørke.
Små lysglimt som stopper et blødende hjerte , dype sår stopper og blø for en stund.
For det er når sorgen er størst de virkelig viser seg , og minner meg på at livet fortsatt er verdt å kjempe for.

Det er når jeg ligger i et mørkt lite rom at det kommer , når stillheten er til å ta og føle på kjenner jeg det som mest.
For på tross av all motgang så er jeg heldig , livets små lysglimt blir stadig større.
Nestekjærligheten deres gir meg stadig ny styrke , alle deres gode ord og varme visker bort et altoppslukende mørke.
Små tårer kommer fra et varmt hjerte , og de kommer på grunn av dere…