Helt fra den dagen vi ble født har vi satt spor etter oss , noen dypere enn andre.

Unike spor som ingen kan ta ifra oss , vi velger selv hvordan vår vei skal se ut.

Spor som aldri lar seg viske ut , over en hel verden finnes usynlige spor som kun hjertet kan se.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Avtrykk som sier noe om hver enkelt av oss , avtrykk som tilhører meg og deg.

Livet er for kort til å se seg tilbake , det som er gjort er gjort.

Anger og nag må begraves , begrav de i mørket og la de bli der.

De skrittene vi tok i går betyr ingenting , det er de sporene som kommer fra hjertet som setter de største avtrykkene.

Blanke ark kommer med morgenlyset , for hver dag vi får åpner en ny vei seg.

Livet gir oss et hav av muligheter , de eneste begrensninger sitter inni oss.

Noen ganger må man gå nye veier , sette spor der ingen andre har gått før oss.

I morgen kan alt være over , i morgen kan du sitte på samme sted som jeg er nå.

Lure på hvor sporene dine ble av , målene du hadde satt deg forsvant bak deg.

Du kan tro at nå er det over , du kan tenke at det er for sent.

Men like sant som at solen står opp et eller annet sted hver morgen , like sant er det at du kan sette nye spor.

Alt som betyr noe er deg , dine spor forblir unike.

Spor som aldri lar seg viske ut , og er du heldig så kan nettopp dine spor bli ført videre….

“Sat#n i hæl#ete , det e siste gang du får kjøpe blomster” 
En setning satte punktum for denne søndagen , gubben satte nå foten ned.
Men la oss starte fra begynnelsen , for i dag har det skjedd litt av hvert.
En liten gutt vekket meg som vanlig grytidlig , og som vanlig var det mørkt ute når han kom inn på rommet mitt. I ørske festet jeg blikket på klokken over meg , men jeg klarte ikke se om den var halv fire eller halv fem. Likevel konstanterte jeg at det var altfor tidlig for både meg og en liten gutt , men det var ikke en liten gutt helt enig i.

“Jeg er jo våken mamma , jeg er ikke trøtt i det hele tatt” 
På lette føtter løp han inn på rommet mitt , grep tak i Ipaden som lå på kommoden min og løp ut igjen. “Natta mamma” var det siste jeg hørte i det han lukket skyvedøren med et smell , og like etter kunne jeg høre små skritt på vei opp trappa. Han kan ligge i senga i timevis den gutten , det beste han vet er å krype under dyna med Ipaden og bare være i fred. Først når en liten mage begynner å knurre kommer han ned igjen , da skal kjøkkenskapene gjennomgåes.

Klokken ni ble jeg vekket på nytt , denne gangen av hjemmesykepleien. Jeg var fremdeles i svime der jeg lå , det hadde ikke blitt mye søvn etter at en liten gutt sto opp. Gubben oppe i toppetasjen snur bare ræva til når en liten gutt står opp , budskapet hans er ikke til å misforstå. “Spør mamma” er det en liten gutt får høre når han står opp , mor har alt ansvar før klokken 08.00.

Men etterhvert måtte gubben også komme seg på beina , han hadde jo en gang som ventet. Hviledager eksisterer ikke her i huset for tiden , det spørs om ikke både jeg og gubben blir nektet adgang til himmelporten når den tid kommer. For det er ikke bare gubben som ikke har holdt hviledagen hellig , fruen i huset var ikke det spor bedre.

Gubben fikk klar beskjed når jeg våknet , idag skulle vi på Plantasjen! Gubben protesterte som vanlig villt og uhemmet , han hadde da viktigere ting og gjøre enn å kjøre på meg rundt omkring. Men jeg sto på mitt , lukket ørene for all bannskap (enda en grunn til at vi ikke slipper inn der oppe) og nektet å bidra med noe før han hadde kjørt meg for å skaffe blomster. For hvis gubben hadde fått viljen sin hver gang så hadde det ikke skjedd noe her i huset , litt tvang må til iblant.

“Ja vet du hva du skal ha da?” spurte gubben i det han heiv meg i rullestolen , så klart kjerringa hadde en plan over hva hun skulle ha , hva tok han meg for??
Men gubben har dårlige erfaringer med meg og Plantasjen , derfor ble neste beskjed fra gubben ikke til å misforstå.
“Du kjøper INGENTING annet enn blomster og krukker , hører du??”

Ikke vet jeg hva som skjedde , men alt ble glemt i det jeg rullet inn på min favoritt butikk. Blomster og krukker ble kjøpt inn , men det var bare en brøkdel av innholdet når vi kom til kassen. Tre nei FIRE handlevogner ble enderesultatet når vi var ferdige , vi måtte få hjelp av to butikk ansatte for å få med oss alt. Gubben fikk igjen rett i sine antagelser , i år som i alle år gikk kjerringa amok.

Grunnen til et impulskjøp var utstillingen av hagemøbler , og et skilt fikk denne kjerringa til å bråbremse. En sofagruppe skinte imot meg i det jeg kom kjørende , en sofagruppe som var nedsatt til halv pris. Gubben sine gloser kunne høres over hele butikken , aldri har jeg satt mer pris på munnbind enn akkurat da. Bildene taler sitt eget språk , jeg tror neppe jeg får med meg gubben til neste år.

Gubben truet med å la meg sitte utpå heisen under kjøringen hjem , for som han selv sa , “vi må jo bygge om bilvraket for å få plass til kjerringa sjøl.” 
Turen hjem bar preg av enda mer bannskap og ukjente gloser , til slutt måtte gubben åpne vinduet for å kjøle topplokket ned til normal temperatur. Vel hjemme ble jeg sittende og vente på at bilen skulle bli tømt , samtidig som jeg spekulerte på om jeg hadde nerver nok til å be gubben om å plante blomster. Men der kom han meg i forkjøpet , noen ganger tror jeg han er tankeleser.
“Æ planter ikke de blomstene , nå er det sat#n i hæl#ete nok!”

Heldigvis har jeg mange andre hjelpere rundt meg , og denne gangen ringte jeg etter to eksperter på området. Mine kjære foreldre var på plass før jeg fikk sukk for meg , de er alltid beredt. Så nå er det påskeliljer på hvert et hjørne av huset , og mor i huset er såååå fornøyd. Hagemøblene står enda i bilen , og der må de stå til gubben er ferdig med gangen. Det ser nemlig ikke ut utenfor døren der jeg har planer om å sette vårt nye møblemang , det må ryddes og vaskes der før jeg kan begynne med mitt. Nå mangler jeg bare spisemøbler til verandaen , men akkurat det har jeg ikke turt å nevne til gubben enda. Jeg vil jo gjerne beholde gubben litt til , og nevner jeg noe mer idag så er jeg stygt redd for at han går i luften….

Sjelden hører eller leser jeg at noe faktisk fungerer når du får ALS , det er som oftest alt det negative som blir dratt frem.
Nå er jeg den første til å skrive under på at oppfølgingen kunne vært bedre , det er mange hull som burde hvert tettet for lengst.
Men og si at det bare er elendighet er vel å gå for langt , for det jobber faktisk flere fantastiske erfarne mennesker rundt omkring.

Mennesker som har lett for å bli glemt fordi hullene fortsatt er store , helsepersonell som gjør alt de kan med de ressursene de har.
Det er så lett for å skyte budbringeren når man ikke har noen andre og ta , litt sånn føler jeg det er med ALS. Vi drar frem alt det som ikke fungerer , og tar litt for gitt det lille som faktisk fungerer.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Rundt omkring i dette landet jobber det helsepersonell som strekker seg langt for oss med denne sykdommen. Lungeleger , sykepleiere , nevrologer , logopeder , hjemmesykepleie , sosionomer , fastleger , fysioterapauter og ergoterapauter , spesialområder som alle med denne sykdommen kan benytte seg av. De deler gledelig av sin erfaring , og de er aldri langt unna dersom det er noe vi lurer på eller trenger.

Jeg kan som sagt bare snakke for meg selv , men jeg føler meg heldig som har alle disse flotte dyktige menneskene rundt meg , ja til og med nevrologen min og jeg har funnet tonen. For de av dere som har fulgt meg en stund så vet dere at for en stund siden så var det utenkelig at vi en dag skulle forstå hverandre , måten diagnosen ble overlevert mens jeg var alene og en del andre utsagn i ettertid bidro til at det dannet seg en mur mellom oss. Men han har gjentatte ganger bevist hvor dyktig han er , og selv om jeg av og til skulle ønske at han tonet ned sine utsagn så stiller han alltid opp.

Alle disse fantastiske menneskene har jeg på mail , så hvis det er noe jeg lurer på eller bekymrer meg over så er det bare for meg å skrive til de. Som oftest får jeg svar neste dag , og hvis de trenger lenger tid til å finne ut av ting så sørger de alltid for å holde meg underrettet. Ja det sier litt når min mann har privat nummeret til lungelegen på hurtigtast , 22.30 en lørdagskveld er ingen hindring , får vi problemer så tar han alltid telefonen.

Jeg kan forstå at det er noen med denne sykdommen som ikke vil møte opp på kontroll hver tredje måned , jeg har selv hvert inne på tanken. Men selv om disse kontrollene ikke gir meg noe særlig her og nå så vet jeg at jeg trenger den ekspertisen i livet mitt , for før eller siden så vil jeg trenge de alle. Samtidig syns jeg det er viktig at vi benytter oss av de få tilbudene vi har , for selv om det av og til ikke føles sånn så jobber de faktisk for oss.

Derfor vil jeg benytte denne anledningen i dag til å skryte litt , for helt alene er vi ikke. Det finnes mennesker som gjør sitt beste , strekker seg langt for at vi skal få det vi trenger. Så tusen takk til alle dere som jobber med og for oss , jeg skulle gjerne gitt dere alle en klapp på skulderen for den gode jobben dere gjør. Som sagt , jeg kan kun prate for meg selv , men med dere i nærheten så føler jeg meg tryggere…

I dag våknet jeg opp helt i svime , helt svimeslått ble jeg liggende og lure på hvilken dag det egentlig var idag. Det tok faktisk en stund før jeg innså at det var lørdag , for lydene fra badet minnet mer om en mandags morgen.
“NEEEI jeg vil ikke , det blir bare vondere og vondere” 

En liten gutt ropte av full hals inne på badet , så høyt at man skulle nesten tro han var fanget inne i et torturkammer. Jeg sukket litt for meg selv mens jeg lå og hørte på nok en drakamp mellom far og sønn , det har vært litt for mange av de i det siste. Nok en gang ble det et fæla liv over noe så lite , og nok engang var det tannpussen som var problemet. En liten gutt klarer tydeligvis ikke glemme tannpinen han hadde for en stund siden , og nå er han livredd hver gang vi skal pusse tennene hans.

Men tannpussen må han bare igjennom , der får han ikke noe valg. Likevel er frustrasjonen noe av det verste i slike situasjoner , jeg kan ikke gjøre noe annet enn å ligge der og høre på en kamp mellom far og sønn. Så det første jeg gjorde i dag når jeg sto opp var å få min datter til å lete frem alle klistremerkene til en liten gutt , nå skulle mor igjen lage en tannpuss belønnings kalender. Noe må vi gjøre for å snu denne maktkampen , og når en liten gutt ropte “dere bestemmer ikke over meg” så skjønte jeg at noe måtte gjøres.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Gubben har stått i gangen i hele dag , endelig ser det ut som vi har fått malingen vi var ute etter , så nå øyner jeg et lys i tunnelen. Jeg er så fornøyd med fargen vi har valgt , en deilig sandfarge som bringer litt lys inn i et mørkt rom. Nytt tak er også kjøpt inn , det blir plater der også som det er i resten av etasjen. Så nå ser jeg for første gang siden vi startet litt lyst på dette prosjektet , nå tror jeg det blir bra.

Egentlig hadde jeg tenkt å plante påskeliljer i dag , og kjøpe meg noen nye krukker. Men siden gubben har vært opptatt med gangen og været ikke har vært det beste så la jeg det på is , heldigvis er Plantasjen åpen på søndager så jeg håper det blir en mulighet i morgen til å komme seg litt ut. Gangen er uansett første pri , for det hadde vært deilig å bli ferdig til påske.

Min datter har vært helt fantastisk idag som alltid , en liten gutt kunne ikke ha fått en bedre storesøster enn henne. Til tross for at det regnet tok hun med seg de to minste ut på tur , noe som var til stor hjelp for en stresset far. Han har hatt mer enn nok med fire vegger , jeg har knapt turt spørre om noe som helst idag. Så når magen min begynte å knurre skjønte jeg at det var nytteløst og be gubben om noe , her måtte mor ordne noe kjapt. Takk og lov for pizza restauranter , og takk og lov for internett. Jeg fikk bestilt pizza og sendte to ungdommer ut for å hente , så nå blir det mat i dag også. Happy lørdag alle sammen….

Beklager mine kjære , nå gråter jeg igjen.

Jeg prøvde å holde igjen , men tårene ble for mange.

Beklager mine kjære , nå skjedde det igjen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Håpløsheten ble for stor , klumpen i halsen vokste så fort.

Beklager mine kjære , jeg prøvde å forklare.

Ordene strakk ikke til , de kom ikke fort nok ut.

Beklager mine kjære , meningen min nådde ikke frem.

Mine ord forsvant i deres ord , kraften min forsvant.

Beklager mine kjære , følelsene tok overhånd.

Frustrasjonen over å ikke bli hørt vant , nok en gang ble jeg sittende igjen.

Beklager mine kjære , jeg prøvde virkelig.

Prøvde å si ifra , prøvde å være en mor.

Beklager mine kjære , jeg klarte det ikke raskt nok.

Utålmodige sto dere og ventet , ventet på en forklaring jeg ikke klarte gjenta.

Beklager mine kjære , jeg ser dere er lei.

Uansett hvor hardt jeg prøver , jeg strekker ikke til.

Beklager mine kjære , jeg er ikke sterk nok.

Min kamp er ikke nok , dere fortjener mer.

Beklager mine kjære , jeg måtte gråte litt igjen.

Ensomheten vant , og jeg har ikke ord nok til at dere kan forstå….

Ja så var det fredag igjen , en ny helg står for døren. Men det føles ikke akkurat som at det er helg , for huset er omgjort til et katastrofeområde. Stuen er overfylt med ting , gangen ser ut som den er blitt truffet av et bombenedslag , og det er umulig å finne noe som helst. Normalt sett er huset nyvasket og shinet til helgen , det er liksom ikke helg før huset er blitt ryddet. Men nå flyter det overalt , og det er liten vits i og vaske gulv når mesteparten av gulvet er dekket av skap og hyller. I tillegg har vi en liten tass som har utpekt vaskekosten som sitt neste jaktbytte , så vaske gulv er ikke like enkelt lenger.

En gang har tatt dobbelt så lang tid enn hva jeg hadde sett for meg , ikke så rart kanskje når gubben velger å rive både vegger og tak. Det som begynte så uskyldig med litt maling på veggene har nå utartet seg til å bli en hel renovasjon , nå begynner jeg å forstå hvorfor gubben vegrer seg for oppussing. Alltid gjør han det til noe større enn hva det er , og nå skal jeg være glad hvis vi blir ferdig til sommeren.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det var et øyeblikk der hvor jeg var fristet til å ta en Juliany ,dra til Spania og ikke komme hjem før huset er ordnet. Men det hadde jeg verken hatt samvittighet eller nerver til , jeg skjønner faktisk ikke at de tør! Reise til utlandet i disse tider er en risikosport , det er som å spille russisk rulett med eget og andre sine liv. Hvis ikke regjeringen vil stenge grensene så kunne de i det minste forby disse egoistiske menneskene å komme inn igjen i landet vårt , de kan bare holde seg borte for min del.

Vi har allerede avbestillt fjellturen vi opprinnelig hadde planlagt i påsken , tanken på fullstappede skianlegg og fjellområder ble en litt for stor risiko for oss. Så tanken på at flere og flere reiser til utlandet som om vi fortsatt lever i en normal hverdag gjør meg forbanna , og når de i tillegg velger å stå frem og si at de ikke bryr seg ja da ser jeg rødt.

Påsken i år blir rolig for våres del , men fin skal den bli uansett. En liten utflukt skal vi likevel unne oss , og vi har valgt et sted der vi vet smittefaren er lav. Værlandet havhotell har kun et få antall rom og leiligheter tilgjengelig , så det føles litt tryggere der enn oppe på fjellet med tusenvis av andre mennesker. I tillegg gikk vi for tre leiligheter fremfor rom på hotellet , på den måten blir det enda sikrere for oss. Jeg gleder meg sånn til å oppleve havgapet på nært hold igjen , og naturen der ute er ubeskrivelig vakker. Den eneste butikken er normalt sett stengt i påsketider , men de har lovet og holde den åpen for oss de dagene vi er der , det er service det.

Vi har så mange små nydelige bortgjemte perler i dette landet vårt , fremfor å dra til utlandet burde vi heller bruke mer tid på å utforske vårt eget land. Det er en grunn til at filmskapere fra andre land kommer hit for å filme , og når landet vårt er bra nok for selveste Tom Cruise så burde det være bra nok for oss og. Jeg er drittlei av å se bilder av halvnakne kropper på en kritthvit strand , gi meg heller bilder av vill og vakker natur. Så nå sitter jeg bare her og drømmer meg bort , jeg gleder meg til å fylle lungene med frisk sjølukt igjen…

God helg alle sammen💜

Som en tordenvind for gubben ut døren igår , det siste jeg hørte var ytterdøren som smelte igjen.
Min datter som sto i kjøkkenvinduet lurte på hva som gikk av gubben nå , hadde han tatt for mye møllers tran mon tro??
“Nei nå har han tatt helt av” hørte jeg min datter rope , “ikke kræsj i mormor da!!”
Det viste seg nemlig at mine foreldre hadde kommet akkurat i det en finnmarking var på vei ut , og alt de så var asfalten som krøllet seg i det gubben kjørte ut av garasjen.

To besteforeldre kom inn som to spørsmålstegn , her måtte en forklaring til.
Forklaringen lå nærmere enn de trodde , en gang ble et synlig bevis på hva som hadde skjedd.
Gubben hadde nå fått nok , med to malingsspann i hendene skulle han nå ut for å få svar.
Hjemme satt jeg og priset meg lykkelig , jeg takket høyere makter for at det ikke var meg som jobbet på en byggevarebutikk.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Tiden gikk og jeg ble mer og mer bekymret , hvor ble egentlig gubben av?
Butikken lå jo bare noen minutter unna , så hva var det som tok sånn tid?
Med en litt nervøs latter snudde jeg meg mot min mor , kanskje gubben var blitt arrestert?
Spørsmålene var mange der jeg satt , for jeg vet at en utålmodig finnmarking ikke er og spøke med.

Jeg måtte faktisk vente en hel time til før jeg fikk svar , endelig hørte jeg en ytterdør gå opp.
Rød i topplokket kom han inn , det hadde tydeligvis gått hett for seg der borte.
Jeg kikket på gubben i det han dumpet ned ved siden av meg , et oppgitt blikk tydet på at han ikke var blitt noe klokere.
Mine foreldre kom meg i forkjøpet , og jeg ble sittende og holde pusten mens jeg ventet på gubben sin forklaring.

Det viste seg at gubben hadde stormet inn på butikken som jeg hadde tenkt , med to malingsspann i hendene gikk han mot disken med bestemte skritt.
Nå skulle han vise hvordan en blanding med kalkmaling skulle se ut , han ville ha en forklaring på hvorfor den malingen han fikk var så mye tynnere.
Så denne gangen hadde gubben lagt en plan , en plan kjerringa hadde prøvd å få han til å gjøre i dagesvis.
Vel fremme ble to spann smelt i disken , en forskrekket ansatt stirret på gubben med store øyne.

Begge spannene ble åpnet , en rørepinn ble grepet av to utålmodige arbeidshender.
“Ser du dette?” sa gubben mens han rørte i det spannet han hadde fått av butikken dagen før.
“Og se nå” fortsatte gubben mens han rørte i det spannet min sønn hadde kjøpt.
Til tross for at malingen var av samme merke , kalkmaling begge to , og kjøpt i samme butikk var det stor forskjell.

Den som min sønn hadde kjøpt var tykk som våt sement , mens den vi hadde kjøpt var tynn som vanlig maling.
“Jaaa? Nå får dere forklare dere , for jeg vil ha malingen sånn” sa gubben mens han løftet spannet til min sønn opp fra disken
Mannen bak disken kikket nøye på begge spannene , prøvde å finne en feil som ikke var der.
Men når han ikke fant en forklaring så gikk han for ansvarsfraskrivelse , malingen til min sønn hadde sikkert stått for lenge.

Når gubben hørte hvordan han prøvde å vri seg unna fikk han nok , malingen var nemlig like tykk når vi fikk den som nå.
Med et bestemt blikk stirret han mannen bak disken i senk , nå skulle han bevise teorien sin.
“Ja da får du riste begge spannene på nytt da , så ser vi om det endrer noe” sa gubben.
Mannen bak disken gikk med på det , for han hadde helt sikkert rett i sin teori.

Minuttene gikk og spannene ble tatt ut av sentrifugen , lokkene ble fjernet og gubben grep rørepinnen på nytt.
Det første spannet som ble testet var min sønn sitt , og den var like tykk som før den ble ristet.
Gubben holdt opp rørepinnen for å demonstrere hvor tykk den var , malingen hang fast på pinnen uten å dryppe.
Det var da det kom fra den ansatte , en setning som han like etter skulle få angre på at han hadde sagt.

” Malingen i det andre spannet kommer heller ikke til å dryppe , bare prøv”
Mannen bak disken kikket skråsikkert på min mann i det han fjernet lokket , ALDRI i livet om de hadde gjort feil!!
Gubben grep rørepinnen og begynte å røre , på ny løftet han også denne rørepinnen opp.
Drypp sa det i spannet , gubben stirret på den ansatte med lyn i øynene.

Men selv om mannen bak disken indirekte hadde vedkjent at malingen til min sønn var riktig blandet så endret han nå mening.
Den malingen vi fikk var riktig i følge han , han hadde nemlig malt mye med kalkmaling.
Gubben ga til slutt opp , han skjønte at her kom han ingen vei.
Dessuten måtte han ut før han virkelig gikk i flint , han kokte i det han forlot en byggevarebutikk.

Du kan sikkert tenke deg til min reaksjon når gubben fortalte hva som hadde skjedd , de skal være glad jeg ikke klarer å snakke skikkelig lenger.
Vi har brukt flere tusen på en ubrukelig maling , og nå er vi like langt.
Man må da kunne forvente at de som jobber på slike butikker vet hva de holder på med , og at de kan gi oss det vi vil ha.
En ting er ihvertfall sikkert , det blir leeenge til vi kjøper maling fra Coop bygg igjen…

Dagene bare flyr avgårde , jeg kunne nesten ikke tro at det var torsdag i dag når jeg våknet. Det føles som igår at det var helg , og nå står en ny helg for døren. Noen ganger skjønner jeg ikke hvor dagene blir av , det føles nesten uvirkelig ut her jeg sitter. Idag startet dagen med en etterlengtet dusj , nok en ting som føles uvirkelig ut. Fortsatt må jeg be noen om å klype meg i armen , jeg har fortsatt problemer med å forstå at jeg har havnet i denne situasjonen. Den dama som engang var så sterk og selvstendig på alle måter har forsvunnet , men nå sitter jeg her og må ha hjelp til å plukke opp armene mine når de faller ned.

Jeg kjente det på hele meg i dag når jeg våknet , hodet hang ikke med. Jeg følte meg lei og tom , en tykk tåke hadde lagt seg over meg. Eller for å si det på en klarere måte , jeg våknet til en drittdag. Enkelte ganger gidder selv ikke jeg å lete etter lysglimt , noen ganger vil jeg bare være lei. Jeg vil være sur uten å høre at jeg må legge det av meg , jeg vil være sur så lenge jeg vil uten at noen ber meg smile og være blid.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Faktisk var jeg sint idag når jeg slo opp øynene , sint over den ansvarsfraskrivelsen vi stadig møter. Nå er det nærmere to måneder siden kommunen valset inn døren her , to måneder siden de leverte budskapet om at en BPA ordning ville bli fratatt oss. Vi har sendt over alle våre ønsker og behov , og gitt tydelig beskjed om hva vi trenger.
IKKE ETT ord har vi hørt! Helt forbanna stille har det vært!

Jeg må slite med opplæring av assistenter i en ordning jeg ikke vet om jeg får beholde , jeg må bruke krefter på unødvendige ting bare fordi kommunen ikke klarer å bestemme seg. Men det verste er at jeg ikke skjønner hvorfor de er så vanskelig , det er ikke akkurat som at jeg har bedt de finne opp kruttet på nytt. Mine og våre ønsker er helt grunnleggende enkle behov , vi vil ha de samme rettigheter som en som er frisk. Vi vil bestemme selv hvem som skal jobbe her , vi vil bestemme selv hvordan livet vårt skal leves.

Hadde det bare vært meg så hadde jeg gitt blanke , men her blir en hel familie berørt. Som mor er det min oppgave og sørge for at barna blir ivaretatt , spesielt en liten gutt som ikke klarer å stå opp for seg selv. Men kommunen har ingen problemer med å sette inn ufaglærte fremmede mennesker her , de vet tydeligvis bedre enn meg hvem som passer inn her. Kjemi blir ikke vektlagt , for de er det viktigste at gubben kommer seg på jobb og at jeg får “forsvarlig helsehjelp.”

Jeg er så drittlei de to ordene , forsvarlig helsehjelp er det samme som nødvendig hjelp til og overleve. Verken mer eller mindre , livsglede og kvalitet blir ikke vektlagt i det hele tatt. Så ja jeg er lei , frustrert over at kommunen holder oss på pinebenken. Jeg er lei av å sitte her i uvisshet , lei av å bruke unødvendige krefter på noe jeg ikke vet om jeg får beholde.

Det var dagens utblåsing , føler meg ti kilo lettere nå. Jeg er aldri sur så lenge om gangen , det er ikke mulig her i huset. Gubben er også i krigshumør idag , og nå er han på vei til en byggevarebutikk for å stille noen til veggs. Malingen ble igjen for tynn , og nå er lunta til gubben i fyll fyr. Jeg fant ut at det tryggeste var å holde seg hjemme , det holder lenge med en finnmarking på krigsstien…

Det går ikke en dag uten at jeg ser på mine barn og tenker på hvordan det skal gå , hvordan fremtiden blir når jeg en dag blir borte.
Bekymringene er store og tunge , de legger seg rundt brystet mitt som betong.
Deres bekymringer blir mine , deres redsel gir meg frykt.
En frykt som noen ganger blir altoppslukende , så altoppslukende at jeg ikke klarer å puste.

Tre av barna er blitt voksne nå , men for meg er de fortsatt barn.Mine barn , barn som fortsatt trenger trøst når redselen blir for stor.
En redsel som de nå lever med hver eneste dag , en redsel som bringer med seg mange spørsmål som nesten ikke tør nevnes høyt.
Spørsmål som jeg av og til må tvinge frem fordi jeg ser de sliter , spørsmål som gnager på innsiden som gjør at de aldri får fred.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Alt jeg kan gi er kjærlighet , en kjærlighet uten trøst.
En kjærlighet uten beroligenhet , en kjærlighet uten trygghet.
En kjærlighet uten løfter , en kjærlighet uten en fremtid.
Min kjærlighet er her og nå  , og noen ganger er ikke kjærlighet nok.

For min kjærlighet kan aldri gi de den tryggheten de så gjerne trenger , min kjærlighet kan aldri gi de den beroligenheten de så sårt lengter etter.
Min kjærlighet kan aldri si det de så gjerne vil høre , min kjærlighet kan aldri love at alt vil bli bra.
Min kjærlighet kan aldri vinne over sorgen de føler , for min kjærlighet bærer med seg en håpløshet så stor.
Så når jeg ser inn i mine kjære sine øyne så ser jeg det , selv om kjærligheten er så uendelig stor så er den likevel noen ganger ikke nok…

Ja idag våknet jeg opp til uvanlige lyder i huset , jeg skjønte fort at her var det ikke mulig å få litt morgenro. Det er nemlig en kjent sak at gubben ikke er den mest hensynsfulle , ihvertfall ikke når andre ligger og sover. Men idag overgikk han alt , det ble tydelig at en gang hadde gått til hode på han. Så her var det bare å komme seg opp , jeg så ingen hensikt i og bli liggende mens gubben gikk amok i gangen.

Gubben var vill i blikket når han kom inn for å ta meg opp , fire vegger hadde sikkert fått en dose av finnmarkingens temperament. Alt jeg klarte å tenke på var at jeg var glad jeg ikke var en av de veggene , men når to arbeidshender grep fatt i meg kom jeg på andre tanker. I dag hadde ikke gubben tid til noe langt morgenstell , han hadde viktigere ting og tenke på. Aldri har jeg fått kjeft fordi jeg har latt andre få bestemme , men det fikk jeg i dag.
“JA!! Hva skal vi gjøre med gangen , hvis du ikke bestemmer så river jeg alt”

Gubben klarer nemlig ikke bli enig med seg selv , slik har han alltid vært. Han må ha noen som tar de verste avgjørelsene , spesielt når det kommer til oppussing. Så at jeg prøvde å være snill og gi rom for gubben sin kreativitet var det lite vits i , kjerringa måtte bare få fingen ut og komme med en avgjørelse. Før jeg visste ordet av det satt jeg i rullestolen , neste stopp var Coop bygg.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Igjen ble jeg plassert fremfor et svært fargekart , en ny farge måtte velges ut. Det rare var at samme mann som vi sist kjøpte maling av var på jobb også idag , noe som førte til at jeg fikk bange anelser. Det gikk jo ikke særlig bra forrige gang , derfor ba jeg gubben spørre hvorfor malingen vi fikk forrige gang var så tynn. Jeg så på hele mannen bak disken at han ble brydd , men noe skikkelig svar fikk vi ikke. Derfor var jeg spent på hvordan malingen var denne gangen , men det svaret fikk vi ikke svar på før vi kom hjem.

Gubben satte igang med å rive veggene ren , og denne gangen ble brystpanelet også fjernet. Ja taket ble også revet , gubben hadde tydeligvis bestemt seg for at denne gangen skulle det gjøres skikkelig engang for alle. Men jeg satt bare og ventet på at et malingsspann skulle bli åpnet , alt sto og falt på den nå. Med første øyekast så malingen like tynn ut , jeg skjønte ingenting der jeg satt. Kalkmalingen min sønn kjøpte var tykk som sement , men vår maling var ikke i nærheten. Gubben ville likevel prøve før han gikk tilbake til butikken , fargen var i det minste riktig denne gangen.
Så nå gjenstår det og se om vi blir fornøyd denne gangen , ja hvis ikke vet jeg ikke hva gubben gjør , da tror jeg huset for alvor står i fare for å bli revet ned…