En uendelig solnedgang…

Vi blir født og vi dør. Før eller siden så havner vi alle samme vei.
Noen rekker aldri å ta farvel med sine kjære , de går ut av døren en morgen bare for å bli borte.
Andre rekker ikke engang og vokse opp , men den korte tiden de fikk etterlot seg spor.
Men for noen det et langsomt farvel , en langsom forberedelse på det du vet kommer.

Døden kommer i alle slags former , men at den kommer vet vi alle.
Når og hvordan er det ingen av oss som vet , den kan komme når som helst uten forvarsel.
Jeg tror de fleste av oss ønsker nettopp dette , at døden skal gå så fort at du selv ikke skjønner hva som foregår.
Men noen ganger tror jeg at den langsomme død er bedre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ja for jeg har sett det flere ganger , en ubeskrivelig ro som fyller rommet.
Min største oppgave i livet har vært i forhold til mine kjære , som mor vil man skåne sine barn til det siste.
Nå sitter jeg her og føler at det nettopp er dette jeg har fått mulighet til , mine barn vet hva som en dag kommer.
Jeg skal heller lide fremfor å gi mine kjære et traume , og jeg håper når min dag kommer at de også får en ubeskrivelig ro over seg.

Hver dag dør det mennesker over hele verden , hver dag sitter det noen med et tomrom i deres hjerte.
Men jeg lever enda , og jeg har fått en sjelden mulighet.
For tre små bokstaver gir oss mulighet til å ta farvel , vi kan planlegge hvordan vårt farvel skal bli.
Så når jeg en dag skal gli inn i en uendelig solnedgang så håper jeg mine kjære føler det , en ro om at jeg nå har blitt sluppet fri…