Etter at forvaltningen var her på et møte for å fortelle at jeg ikke fikk beholde en BPA ordning har engasjementet hvert stort.

Selv har jeg ikke hørt så mye fra forvaltningen etter det møte , det har kun vært noen telefon samtaler til min mann som ikke har konkludert med noe som helst.

Takket være en bloggvenninne så ble et hav av mailer sendt til helsebyråden i Bergen , mailer på vegne av meg.

Jeg har ikke hørt noe fra kommunen , men det har tydeligvis dere lesere som har sendt mail nå gjort.

 

Dette var svaret hennes og jeg vet ikke hva jeg skal si , alt jeg kjenner på er en følelse av maktesløshet.

For meg virker det som om hun gjemmer seg bak fine ord , ansvarsfraskrivelse er det første som slår meg.

Hadde hun tatt kontakt med meg hadde hun fått høre det , at ikke alle medarbeidere stiller et viktig spørsmål.

For når forvaltningen kalte inn til et møte ble det ikke nevnt med et ord at en BPA ordning sto i fare , de kalte oss inn det de kalte et “samarbeidsmøte.”

 

Men et samholdsmøte var kun en kamuflasje , og det var ikke bare jeg og min mann som ble tatt på senga.

BPA firmaet som vi bruker ble også overrasket , i følge dem hadde ikke de heller blitt informert.

Fullstendig sjokkskadet ble vi bare sittende og måpe , nå skulle kommunen bestemme hvordan livet mitt skulle leves.

Siden en BPA ordning ikke fungerte så måtte de ta den i fra oss , istedenfor å hjelpe oss med å få den til å fungere så ville de erstatte den med en ordning som ville innskrenke livet mitt enda mer.

 

Det er ikke bare mitt liv denne sykdommen rammer , en hel familie blir dratt med ned i dragsuget.

Fire barn som kjemper hardt for litt privatliv , og en mann som må gjøre alt for å gi oss gleder og opplevelser vi kan se tilbake på.

Vi lever nemlig ikke for hverdagene lenger , vi lever for å skape minner og nye opplevelser.

Alt vi prøver på er å leve mens vi kan , men når en ordning ikke legger tilrette for livsglede så gir det meg ikke mye håp…

 

 

 

Det første jeg gjør om morgenen er å sjekke mailen min , dagen begynner alltid med å få nødvendige gjøremål unna. Men akkurat den rutinen tror jeg at jeg skal slutte med, for idag fikk jeg ikke akkurat en god start. En liten setning fikk begeret til å renne over, jeg ble liggende i senga og spy ut høylytte gloser. Jeg tror ikke det tok meg et sekund engang før jeg hadde bestemt meg, dette måtte anmeldes.

Rettigheter: tegninger.no

Ja jeg ble forbanna , så forbanna at jeg lå og freste som en amper villkatt i senga. Setningen var så grov at den for meg ble et bevis på hvor forferdelig enkelte har det , det ble så dumt at jeg ikke klarte å ta meg nær av det. Som om vi ikke har andre ting å bry oss om , spesielt i disse dager.

Heldigvis fikk en liten tass meg over på andre tanker , med en gang tærne mine traff gulvet så var han der. Heldigvis fikk jeg kjapt på meg bukse og sokker , for med de skarpe tennene så må det litt polstring til.

I dag har jeg kjent på det igjen , denne redselen over situasjonen vi befinner oss i. Jeg liker det ikke i det hele tatt , tanken på at situasjonen nå er så uoversiktlig skremmer meg. Formen min er heller ikke bra idag , hodepine og kvalme har preget dagen. Denne uken skulle egentlig ha startet med feiring , mine kjære foreldre har begge bursdag denne måneden. Min mor hadde bursdag på lørdag , og min far har bursdag i dag. Men nå er Bergen omtrent stengt helt ned , og jeg tør ikke forlate huset.

Det verste med denne nedstengingen er at enkelte ting blir nærmest umulig og få tak i, plutselig innså vi i går at vedlageret var tomt. Vi klarer ikke holde temperaturen oppe bare ved å bruke varmepumpen , vi har vært helt nødt til å fyre i peisen hver dag den siste tiden. Gubben gjorde et siste forsøk på å få tak i noen kubber i går , men Plantasjen var helt fri for alt.

Derfor måtte denne kjerringa igjen saumfare nettet , og denne gangen fikk netthandling en ny betydning for meg. Jeg har nemlig aldri kjøpt ved på nettet før , og det blir heller ikke den siste. Jeg kom over en side som lokket med kortreist ved , noe som var helt genialt spør du meg. De har underleverandører omtrent over hele landet , så den veden du får kommer fra nærområdet ditt. Eneste minuset var ventetiden , veden kunne ikke bli levert før fredag.

Heldigvis har vi en garasje full av gammel material , material som aldri kommer til å bli brukt. Den ble redningen for oss , så nå har gubben tatt sagen med seg og flyttet inn i garasjen for en stund. Jeg derimot sitter og halvsover i godstolen mens jeg drømmer om en virusfri sommer , noen drømmer må man jo ha…

Dette innlegget er til alle dere , alle dere feige mennesker som gjemmer dere bak anonyme navn og falske kontoer.

Jeg skjønner at livet deres er vanskelig , så vanskelig at dere bare må gjøre livet surt for alle andre.

I natt kom det en ny mail i innboksen min , en ny mail fra en av dere.

Bak en anonym konto gjemmer du deg , en anonym konto som det ikke er mulig å svare på.

Men denne gangen klarte du ikke såre meg , for dine ord fikk meg til å innse at det er ikke meg som er problemet , det er faktisk DU!

For mailen var så grov at det kun tyder på en ting , ditt liv må være fryktelig tungt.

Det er ingen som tvinger deg til å lese mine ord , faktisk hadde jeg med glede blokkert deg hvis det hadde vært mulig.

Jeg vet ikke hvem du er eller hvor du bor , men at du har store problemer er det ingen tvil om.

Faktisk hadde jeg håpet at du hadde lært noe etter forrige gang , at du hadde sett hvor mange jeg har i ryggen.

 

Forrige gang gikk dine ord faktisk inn , du oppnådde det du ville.

Men denne gangen ble jeg bare kvalm , kvalm av tanken på hvilke menneske du er.

En del av meg syns faktisk synd på deg , for et stakkarslig liv du må ha.

For første gang har jeg levert inn en anmeldelse , og i dag har jeg bare en siste ting jeg vil si….

La meg være i fred!!!!

Mye frisk luft gjør noe med kroppen , ja i hvert fall min. Jeg tror jeg sovnet før hode traff puta , og når jeg våknet i morges så føltes det ut som noen hadde slått meg med noe hardt. Jeg prøvde å dra ut tiden så lenge som mulig , men med en liten Darth Vader og en pelskledd liten tass i hus så er ikke det like enkelt å få sove. De er så fine de to , spesielt tidlig om morgenen i helgene.

For da spretter en liten gutt opp av senga , i det han hører nattevakten går så kommer han løpende. Skyvedøren min går opp med et smell , og inn kommer en hoppende glad gutt med en liten tass løpende etter i hælene. “Bare sov du mamma , jeg skal passe på Simba”, men sove er likevel nærmest umulig. For lydene fra stuen sier sitt , de to minste tar seg virkelig tilrette. Det er helt fantastisk å ligge i sengen og høre på de , en liten gutt er virkelig blitt storebror. Men en ting nekter en storebror og gjøre.

 

“MAAAMMAAA” , en liten gutt ropte så høyt ifra stuen at veggene dirret. Utifra ropingen så skulle man nesten tro at ting hadde gått skikkelig galt , og når skyvedøren igjen gikk opp med et smell så var jeg en smule redd for hva som hadde skjedd.
“Mamma , Simba har bæsjet MASSE!”

Nå er det begrenset hvor mye som kan komme ut av den lille kroppen , men når en liten gutt skulle forklare hvor mye det egentlig var så var vi på nivå med kubæsj.
“Ja ta bare noe papir og plukk det opp , du kan hive det i do.”Jeg fikk ikke fullført setningen engang før en liten gutt hadde forlatt rommet , med bestemte skritt stormet han ut av soverommet mitt mens han ropte “NEEEEEi!!!”

I dag kom min eldste bror og fruen innom , og med seg hadde de sin firbeinte venn. Hunden deres er ikke så stor , men i forhold til lille Simba så var han som en ulv. Men jaggu er han tøff den Simbaen vår , etter noen minutter med skjelving i starten så var det rett på. Det første møtet med en annen hund ble svært vellykket , de har herjet både ute og inne.

En liten gutt var nok litt snurt for at han ikke fikk all oppmerksomheten , nå var det en ny liten tass som stjal oppmerksomheten hans. Men heldigvis ville onkel være med å spille brettspill , det hjalp litt på.


Nå blir det vel lenge til neste besøk , ja det blir vel lenge til vi kan gjøre noe som helst.
Nå er det bare matvarebutikker og vinmonopol (forstå det den som kan) som får holde åpent , alt blir stengt ned i Bergen.

Vi hadde egentlig tenkt oss til fjells neste helg så ungene fikk stå på ski , men slik det ser ut nå er det bare å holde seg hjemme. Jeg har ikke tenkt å ta noen sjanser , for dette viruset er slett ingen spøk. En del av meg er redd for at vi aldri kommer til å bli kvitt dette viruset , for hvor mange mutasjoner er det snakk om nå?
Nei da holder jeg meg heller hjemme , heldigvis har jeg en liten gutt og en liten tass rundt meg , det blir aldri kjedelig med de i hus. Bildet under er et bevis på nettopp det , for plutselig hørte vi rop om hjelp fra stuen , hvordan han har kommet seg inni er et spørsmål vi nok aldri får svar på….

 

Slitne men lykkelig kom vi hjem i går , nok en god dag gikk mot slutten.

En liten gutt sovnet på sofaen med et smil rundt munn , jeg kunne se på et lite ansikt hvor gode drømmene var.

Livet i nuet ble igjen så nær , en liten tåre ble symbolet på en takknemlighet så stor.

Men jeg stoppet tårene like fort som de kom , denne dagen skulle ikke ende med tårer på kinn.

 

Det er når de gode dagene går mot slutten at jeg føler på det , redselen for alt jeg vil miste blir så intens.

Jeg vet jeg ikke er garantert noen morgendag , alt jeg har er her og nå.

Fra kjøkkenet kunne freselyder høres , en gubbe var i gang med å lage kvelds.

Jeg lukket øynene et lite sekund , lagret et øyeblikk i mitt dype sinn.

 

Roen senket seg sakte men sikkert , en sliten mann satt som alltid ved min side.

Hver gang vi møtes duret i bakgrunnen , men jeg klarte ikke helt å følge med.

Tankene var fortsatt i et barndoms paradis , de høye hvite fjelltopper ropte på meg enda.

Det var da det kom , en stille setning som brakte meg tilbake til virkeligheten.

 

Maria Mena plinget i glasset , hennes ord før en sang gikk rett inn.

“Jeg håper jeg en dag kan sitte i en gyngestol med min kjære”

En følelse av ensomhet og redsel traff meg i det hun sa de ordene , men denne gangen kom det ikke fra meg.

Min mann satt ved min side , stille visket han en setning som fikk det til å briste.

 

“Jeg må sitte alene” kunne høres ved min side.

Tårene mine kom før jeg hadde rukket å ta hans ord inn.

Våre tårer smeltet igjen sammen , sammen gråt vi for livet som venter.

Vi vet hva som venter oss der fremme , og igjen la vi oss med tårer på kinn…

 

Siden det er Samenes nasjonaldag i dag så syns jeg det passet bra med en solidarisk tittel , dessuten har en liten gutt sittet i bilen hele turen og ropt Buorre beaivi til hver en bil vi har passert. Det fantastiske er at han uttaler det så perfekt at jeg får gåsehud på kroppen , kanskje det er samisk han må satse på. Men gratulerer med dagen til alle samer , jeg roper hurra med dere.

For en fantastisk dag vi har hatt , og med det været i tillegg!
Med en gang vi kom over på andre siden med fergen kjente jeg det , skuldrene senket seg , alt av stress og jag slapp taket.
Jo nærmere vi kom jo flere minner dukket opp , gode minner fra livet som engang var.

Fjorden lå speilblank og skinte under solen , jeg kunne nærmest høre hvordan de hvite fjelltoppene ropte på oss. ” Velkommen tilbake ” ble visket i det fjerne.
Blå himmel så langt øyet kunne se , og i en bil var tårer igjen erstattet med smil og glede.

Min bror og familien tok i mot oss med åpne armer , en deilig duft var det første som møtte oss når vi kom inn døren. Pizzaen var allerede kommet i ovnen når vi kom frem , noe som passet veldig bra for meg. Jeg hadde blitt dratt rett fra senga og ut i bilen , frokost hadde vi ikke tid til. Så midt første måltid ble tre stykker pizza idag , et perfekt måltid for å starte lørdagen på.

Simba har fått vært mye ute sammen med oss idag , takket være saueskinnene til min svigerinne kunne han varme seg på fanget mitt innimellom slagene. Vi har tilbrakt dagen på isen , med isfiske og akebrett har denne dagen vært perfekt. Ungene har storkost seg ute i flere timer , og da er det ekstra godt å komme inn.

Plutselig dukket det opp to kritthvite svaner , de gikk nesten i ett med snøen i det de landet på isen. Det var et fantastisk syn , to vakre skapninger bidro til at denne dagen ble uforglemmelig. Vi avsluttet besøket med brownie og eplekake , vi har virkelig blitt tatt godt vare på idag.
Nå sitter vi i bilen på vei hjem , lykkelig til sinns og varm i hjertet. Jeg tror jeg lar bildene tale for seg selv , her er det både dronebilder og mobil bilder. Tusen takk til min lillebror og fruen , som alltid har vi fått upåklagelig service. Vi har hatt en fantastisk dag alle sammen , så ikveld legger vi oss med et smil rundt munn alle sammen….

Min bror sitt hus , fantastisk beliggenhet

Hytta i mitt hjerte

Min bror ble så imponert over zoomen på mobilen min , det er ca 300 m over til andre siden , men med kun mobilen så kunne vi ta bilde av fruen til søskenbarnet mitt gjennom vinduet på naustet.

Ser du henne?Se på neste bilde
Ser du nå???
Ser du svanene?

En god dag går mot slutten

For en fantastisk dag! Været viser seg fra sin beste side , kroppen føles igjen oppladet , og det beste av alt , VI SKAL PÅ TUR!!

Gubben har vært sjakkmatt hele uken , som et dovendyr har han inntatt horisontalen på sofaen hvert ledige øyeblikk.

Men idag kunne buldring igjen høres i en sliten trapp , gubben var klar som et egg.

Jeg ble igjen dratt opp av senga i lysets hastighet , igjen hang jeg over et par brede skuldre i Evas drakt.

 

Hårene på leggene sto som pigger rett opp , et siste forgjeves forsøk på å beskytte seg mot de truende farer som nå ventet.

En kald vaskeklut fikk kroppen min til å skjelve av skrekk , små istapper ble et bevis på at kjerringa var vasket.

Klærne fløy rundt på et baderom , som ren magi ble den ene kroppsdelen etter den andre tildekket.

Håret ble omhyggelig børstet og slått ut , noe som tydet på at gubben var i form.
Så hvem vet hva som venter på denne turen , med håret igjen slått ut så kan alt skje…

I dag var jeg så trøtt at øynene omtrent gikk i kryss når jeg våknet , selv om de siste nettene har vært gode (noe som dessverre er en sjelden vare) så følte jeg et behov for å bruke fyrstikker for å holde to øyne oppe. Etter et frisør besøk har jeg ikke akkurat tilbrakt så mye tid fremfor speilet , de eneste små glimtene jeg har fått er når gubben har bært meg forbi speilet i full fart. Det er ikke like enkelt og vite hvilken ende jeg ser på meg selv i speilet , spesielt ikke når jeg omtrent henger opp ned over ett par brede skuldre.

Men i dag ba jeg assistenten sette meg fremfor speilet så jeg fikk se på håret en gang for alle , jeg hadde nemlig bestemt meg for å ta ut ett par fletter. Jeg har ikke fått sett den nye hårfargen siden jeg var hos frisøren , og jeg har hatt flettene i helt til nå. Men er det fredag så er det fredag , det var en glimrende mulighet til å slå ut håret. Jeg har alltid vært så heldig å ha tykt hår , og som liten jente hadde jeg i tillegg litt krøller. Krøllene forsvant uheldigvis når jeg begynte å vokse til , men tykkelsen på håret har blitt værende.

Hva er dette for et monster? Simba i full gang med å utforske støvsugeren 🤣

Det var ikke før tre små bokstaver rammet at jeg begynte å se det , krøllene fra barndommen var begynt å vende tilbake. Livets sirkel er undervurdert , det kan jeg skrive under på. Nå går jeg sjelden med håret løst , det er jo bare i veien. Men når flettene ble tatt ut i dag og håret falt luftig ned på skuldrene mine , ja da fikk jeg litt sjokk. Det er ingenting i veien med håret i hvert fall , sykdommen har ikke klart å knekke det. For det vokser som aldri før , faktisk tror jeg det er blitt tykkere de siste årene. Jeg har to ting ved kroppen jeg enda er fornøyd med , håret og neglene. Resten av kroppen er som en slagmark , en krigsherjet slagmark som har ligget øde og forglemt i hundre år.

Det er bare en ting jeg angrer på , og det er at jeg ikke satte opp håret før gubben kom hjem. Familien er nemlig heller ikke vant med å se meg med håret løst , noe jeg fikk erfare i dag. En liten gutt kom som vanlig løpende inn døren her etter barnehagen , lykkelige skritt kunne høres i gangen. Men når han kom inn i min lille stue bråstoppet han , to trillrunde øyne stirret på meg.
“Så fin du var mamma , skal du på fest?”

Han er nå fin den gutten , ja i hvert fall hakke bedre enn storesøsteren. For hun kom inn like etterpå , og da fikk pipen en annen lyd. For der satt jeg og følte meg så fjong og fin , men den følelsen forsvant fort når min datter åpnet kjeften.
“Du ser ut som en sau!” En kommentar som fikk en liten gutt til å gapskratte , håret mitt ble plutselig til husets gapestokk nr 1.

Men så kom gubben , en gubbe jeg har sluttet å prøve og forstå meg på. Uten et ord satte han seg ned ved min side , med et fortryllende blikk stirret han på meg. Hendene hans har vært som limt fast til håret mitt siden han har kommet hjem , jeg tror gubben har en hårfetisj som han ikke har fortalt meg om. Ikke så rart kanskje siden han mangler alt sitt , det er ikke så mye som et støvkorn igjen på det topplokket. Jeg måtte faktisk sette det opp for å få fred , først da kom gubben tilbake til virkeligheten igjen.
Så nå har jeg funnet ut at det beste er å ha håret bundet opp , det er nemlig aldri godt å vite hva som skjer når man velger å slå ut håret….

 

Ja så var det fredag igjen , en ny helg står for døren.

Nå skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før , jeg skal dele en oppskrift.

Etter jeg skrev om stekt ris så var det mange som etterspurte oppskrift , så nå legger jeg ut vår.

Så om du nå er i ferd med å dra på butikken for å handle inn til fredagstacoen og har det litt som meg , litt lei av det samme hver eneste fredag.

Ja da kan jeg kanskje friste med noe nytt , noe som slår godt an i denne familien.

Stekt ris er det mest geniale som finnes , her er det bare fantasien som setter grenser.

Har du litt kylling rester igjen fra middagen i går? Hiv det oppi.

Eller skinkerester? Hiv det oppi. Alt av kjøtt kan brukes , og hvis du heller er mer på skalldyrfronten så er reker glimrende og bruke.

Men her kommer vår oppskrift , vi bruker den som tilbehør til vårruller. Men denne retten kan like godt alene , ungene mine går og småsspiser hele kvelden. Den er også glimrende til lunsj.

 

Her kommer vår oppskrift , Du trenger:

400g Ris/ jeg foretrekker basmati ris

Kjøtt : 100g skinke i tynne strimler, 1 kyllingfilet

2 fedd med Hvitløk

50g Erter og en liten boks med mais

1 gulrot skåret i tynne strimler

Nøytral Olje til steking

2 Egg

1 ss Soyasaus den lyse varianten

1 ts Sesamolje

Og til slutt kan du bruke favoritt krydderet mitt , Oriental kryddermix , det får du kjøpt på butikker som selger Asiatisk matvarer. Men dette krydderet er helt valgfritt å bruke , retten blir god uten og.Du kan også krydre det etter smak og behag selv.

Denne oppskriften er for fire personer.

Kok risen en stund i forveien , for den bør være romtemperert før steking

Skjær kyllingen i tynne strimler

Visp to egg

Varm opp oljen i stekepannen og stek kyllingen godt. Krydre med salt og pepper. Når kyllingen er ferdig stekt så ta den over på et fat og sett den tilside.

Varm panna på ny og stek hvitløk og guleroten.

Hell oppi den kokte risen og stek den til risen er blitt blank , tilsett mais , erter , skinke og kyllingen. Bland alt godt og rør inn sesamolje og soyasausen.

Lag et hulrom i midten av risen og hell de vispede eggene oppi , rør fra midten av eggene akkurat som du lager en eggerøre. Når du ser at eggerøren er ferdig så blander du alt sammen.

Bon appetit…

PS : Jeg skulle gjerne lagt ut bilde av den ferdige retten , men ungene slukte det før vi rakk å hente mobilen 🤣

Jeg var så ferdig i går at kroppen begynte å skape seg , en bølge av kvalme kom over meg i går kveld. Det har vært så mye i det siste , unødvendige påkjenninger som jeg slettes ikke trenger. Men hvem er det jeg prøver å lure , for faktum er at med denne sykdommen så er det mye hele tiden , stadig nye utfordringer som må løses.

I går kveld ble jeg liggende i senga på datamaskinen som vanlig , men denne gangen måtte jeg få unna noe som var viktig for meg. Jeg måtte igjen på jakt etter en bårebukett , og det er helt forferdelig å måtte si det , men på det området har jeg mye erfaring. Heldigvis fikk jeg god hjelp av en felles venn som også har ALS , sammen valgte vi ut en som vi begge likte. Men det rare er at jeg oppdaget at vi er veldig like på mange områder , i hvert fall når det kommer til smak.

Vinteren har kommet for å bli

For jeg hadde allerede funnet en jeg likte når jeg sendte linken over til han , men jeg ville at han også skulle finne noe han likte. Derfor sendte jeg hele utvalget over til han uten å si noe om hvilken jeg syns var fin , jeg ville ikke påvirke hans valg. Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar , og da hadde han plukket ut den samme som jeg hadde funnet. Så i dag har jeg fått unna bestillingen , det ga meg en slags trøst å få det unnagjort.

Jeg får alltid den samme følelsen hver gang noen med denne sykdommen dør , en følelse av at jeg har dårlig tid. Jeg har så mange prosjekter som jeg gjerne skulle ha fått fullført , men som jeg ikke vet om jeg rekker å bli ferdig med. Og det rare er at hver gang noen dør så kommer jeg på enda flere ting som jeg bare mååå gjøre.

En liten tass fikk sin andre luftetur idag , klarer ikke helt bestemme seg for om snø er gøy

Men i dag har jeg kun konsentrert meg om en ting , en liten valp har fått all min oppmerksomhet i dag. En liten pelskledd tass gir meg mye trøst , jeg kan ikke annet enn å smile når jeg ser på han. Så mye kjærlighet i en liten kropp , og så mye glede. Han har funnet seg godt tilrette her hos oss , og skotrekkene til hjemmesykepleien er han spesielt interessert i 🤣Han er den første som kommer løpende for å vekke meg om morgenen , og med en gang beina mine har truffet gulvet så er han der. Tærne mine lever farlig med han i nærheten , heldigvis klarer jeg enda og løfte de litt.

I dag har min datter hatt en treningsrunde med han , og det gikk ikke lang tid før han skjønte kommandoen. De er jaggu smarte selv om de er små , jeg har enda ikke klart å få gubben til å “sitte” når jeg vil. Jeg begynte vel litt i seneste laget med han , min datter hadde en bedre forutsetning med en liten valp. Men legg merke til hva Simba gjør når min datter ber han sitte , han SKAL absolutt tilbake på tissekladden før han setter seg , vi fikk oss en god latter her.

En liten gutt er blitt veldig opptatt av Samer tydeligvis , jeg fikk bilde fra barnehagen som viste at lego kan brukes til det meste. To legosamer hadde blitt til idag , ivrige barnehender hadde fått fritt spillerom. Barnehagen har sin egen side for oss foreldre , og der legger de ut bilder fra dagene til barna. Noe som jeg setter utrolig stor pris på , for da får jeg en mulighet til å følge med. Jeg prøver å trekke en liten gutt til side hver kveld , sammen ser vi på bilder fra hans dag. Ivrig forteller han om opplevelsene sine , en liten fin stund for oss begge.

Nå skal jeg bare lene meg tilbake resten av kvelden , for jeg vet at i morgen må jeg bare begynne igjen. Jeg kan ikke utsette mine prosjekter lenger , jeg har rett og slett ikke tiden på min side. Hvis jeg gjør litt hver dag så blir jeg kanskje ferdig , for jeg vil gjerne fullføre det jeg har begynt på…