Gubben har vært hjemme i dag, en skolegutt hadde nemlig tannlegetime tidlig i morges. Jeg må innrømme at jeg har vært litt irritert de siste dagene, og egentlig hadde jeg mest lyst til å bli med en skolegutt til tannlegen i dag.
For nå har han klaget over den samme tanna tre ganger, og alle gangene har har det endt opp med borring. Men jeg stusser litt over arbeidet som tidligere er blitt gjort, for det er vel ikke vanlig at de samme problene dukker opp igjen tre ganger på under ett år når tannlegen har borret og fylt i tanna?
Selvfølgelig kan fyllingen falle ut, men tre ganger? Jeg vet godt hvor vondt tannpine kan være, derfor gjør det ekstra vondt som mor og se hvor vondt det er for vår lille gutt. Det begynte med et lite hull for 11 måneder siden, men når han fikk reparert tanna første gang så tenkte vi bare at nå var det i orden. Men nå har gutten vært nødt til å reparere samme tanna tre ganger, og det verste er at han får beroligende hver gang. Som en full sjømann kom han krypende inn på rommet mitt når han kom hjem igjen, og alt jeg klarte å tenke var at jeg håpte dette var siste gang.
En skolegutt ble liggende på sofaen frem til klokken 12, først da kviknet han til igjen.
Det var på den tiden jeg mottok brevet fra statsforvalteren, tillegsbrevet fra advokaten hadde tydeligvis hatt en innvirkning.
Jeg er spent på hvilke opplysninger kommunen etterhvert kommer med, for det er en kjent sak at de ikke har ville kommunisert med meg. Jeg har ikke fått svar på en eneste mail vedrørende de utfordringene vi har hatt med BPA ordningen, de har ikke løftet en finger for å bistå oss med å løse problemene. Så jeg er svært spent på hva de kommer til å lire av seg nå, den eneste intensjonen kommunen har hatt er å ta fra meg BPA ordningen.
Jeg er bare glad for at de nå må svare for seg, for når de ikke vil svare meg så slipper de ikke unna statsforvalteren.
Like etterpå ringte min datter og lurte på om vi kunne komme og hente henne, og før jeg fikk sukk for meg satt jeg i rullestolen. Gubben hadde bestemt seg for at idag skulle kjerringa være med på helgehandelen, og vi vet alle hvor effektiv gubben er når han har bestemt seg.
Heldigvis ble jeg i det minste påkledd før vi satte avgårde, men det hele gikk så fort for seg at jeg har ikke fått med meg noe som helst. Det var først når jeg satt i bilen at jeg fikk summet meg, og det var da jeg oppdaget at en tykk genser var kommet på.
Jeg så smilet på min datter fra lang avstand, og da skjønte jeg det med engang.
Hun har nemlig vært på sesjon idag, og jaggu kom hun inn i millitæret.
Ikke at jeg hadde trodd noe annet, for den jenta mi er tøffere enn toget.
Så nå har jeg fått et mål til å sikte etter, det hadde vært fantastisk om jeg fikk se henne i Forsvaret sine grønne klær.
2023 er blitt mitt nye mål, nå må jeg bare holde meg i live til hun starter sin nye hverdag…
