Ned kommer man…

Categories Blogg

Det ble sene kvelden før vi kom fram igår, ja det vil si senere etter min smak. Ting tar alltid lengre tid enn jeg ønsker, og spesielt når vi skal ut på tur. Det er i slike situasjoner frustrasjonen kommer sigende, frustrasjon over mitt nye liv. Men jeg bet tennene sammen som alltid, for ingenting skulle få ødelegge denne helgen.

Klokken ble over 21 før vi kom frem, og i baksetet satt en utålmodig liten gutt. Vi var ikke de eneste som hadde planlagt utflukt denne helgen, trafikken var tett og lang. Det falt ikke i smak hos en liten gutt, og han kjeftet vilt fra baksetet. “Flytt dere for vi skal fram” ropte han høyt på køen fremfor oss, det var ingen forståelse og spore i det øyeblikket. De måtte da skjønne at han hadde det travelt, han skulle jo på hytta!

Bærehjelpen sto klar når vi omsider kom oss inn, og som alltid stilte min bror opp. Så min mann og min bror tok tak bak, og min svigerinne og min datter gikk foran. Seilet til takheisen min som aldri er i bruk kom til sin rett igår, og jeg satt som en dronning ned bratte bakken. Bildet under er fra ifjor, men det var samme prosedyre i år også. Det er ikke så mye som skal til alltid, og for meg fungerer dette utmerket.

Jeg bare elsker den nye vinterhagen som er bygd på hytta, her har jeg panorama utsikt over sjøen og livet i fjærasteinene. Isak var helt i hundre i går når vi kom frem, og vi var en stund usikker på om han noengang ville ta kveld. Men etter noen pølser på grillen til kveldsmat så begynte det å sige på selv for han, og når klokken bikket 22.30 så krøp en fornøyd liten gutt til køys.

Jeg tror vi har sovet som noen steiner alle mann inatt, det er noe med den sjøluften. Når vi la oss var himmelen helt skyfri og blå, og vi sto opp til den samme himmelen idag også. For et vær, og for en plass, dette kommer til å bli en fantastisk lørdag. Nå er Isak gått ned i fjæra med storesøster for å lete etter krabber, denne plassen er et eldorado for både store og små.

Nå sitter jeg her som en dronning på haugen, og alt jeg hører er barnelatter fra fjæra. Endelig er jeg tilbake i mitt barndoms paradis, her har jeg tråkket rundt fra jeg var liten. Gode minner kommer strømmende på, og en liten tåre renner langsomt nedover kinn. Men jeg smiler som aldri før, for i dette øyeblikket lever jeg med en lykke så stor…

6 kommentarer

6 thoughts on “Ned kommer man…

  1. For en vakker plass! Balsam for sjela🌸 du skriv så flott at det e som om man e med på tur❤️

  2. For en deilig plass og for en fantastisk gjeng du har med deg på tur:-) Nyt dagene og kos dere masse. God helg 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *