Det er lenge siden jeg har kjent på en slik smerte , en smerte som gjør at du nesten ikke får puste.
Aldri hadde jeg trodd at det skulle gjøre så vondt , dagen i går var den verste siden jeg ble syk.
Mitt eneste selskap er borte for alltid , min eneste samtalepartner kan ikke lytte lenger.
For når ingen andre forsto så hadde jeg likevel en , min trofaste venn kunne jeg prate med uansett.
Idag var det tungt å stå opp , det var ingen små tassende skritt å høre.
Jeg har grått så mye at jeg våknet opp med vondt i brystet , alt er bare så fryktelig vondt.
Det var ikke sånn denne julen skulle bli , gå inn i julen med en mindre i denne familien.
Vi er blitt en mindre , og tomhetsfølelsen er nesten umenneskelig.
Men det verste er likevel klumpen i magen , en klump i magen som gnager et hull ingen kan se.
En klump som kun kommer når samvittigheten gnager , den dårlige samvittigheten som kan gjøre deg gal.
Hver dag ble jeg sittende hjelpeløs og se på at min trofaste venn slepte seg over gulvet , og det var ingenting jeg kunne gjøre.
Likevel gnager den dårlige samvittigheten inni meg , min egen samvittighet gir meg søvnløse netter.
En tom seng er det eneste spor , og jeg er årsaken til at den nå er tom.
Jeg føler meg helt forferdelig , for jeg har tatt en avgjørelse om å ta et liv.
Et liv som har betydd alt for oss , et lite liv med et stort hjerte.
Det kommer til å være mørkt en stund her , for det lille livet tok med seg en stor bit av mitt hjerte…
Kjære Vivian. Du tok den avgjørelsen av kjærlighet.
Jeg har vært den som har tatt den avgjørelsen for tre av våre hunder, og jeg har følt meg som en bøddel. Så, ja! Jeg skjønner hvordan du føler det. 2 av hundene var som din bestevenn gamle, og hadde helseutfordringer. Jeg så de hadde det vondt, jeg så de slepte seg av gårde. At turene de orket ble kortere og kortere til de nesten ikke kom ned trammen. Jeg utsatte å ta valget gang på gang, fordi det var så vondt. Vondt for meg..
I ettertid vet jeg at jeg gjorde det rette, for hundene. Men du hvor tomt det ble.
😥♥️ Klem ♥️
Vi gjør jo sånt som dette, fordi vi ikke kan se på at de plages….Og de kan jo ikke si fra at ed har vondt, så det er skikkelig leit. Men du må huske på, at på en måte er det gjort i kjærlighet!
Jeg tenker veldig på deg, og minnes vår Trofast da han måtte gå samme veien….
Ønsker deg litt bedre dager snart <3
Tenker på dere, og den voldsomme smerten dere må føle nå. Har en katt som snart er 15 år, og en dag må vi ta det valget. Jeg føler så med dere ❤️
Den ultimate kjærlighetserklæring er å la dem slippe når de lider. Min beste følgesvenn gjennom atten år måtte forlate meg. Det er en av de verste dagene i hele mitt liv. Det siste jeg avtalte før han forlot meg, var at han skulle møte meg den dagen jeg kommer etter.
Sender deg masse klemmer❤❤❤ Jeg har selv måtte avlive både min kanin og katt pga sykdom. Det føltes helt fryktelig med kaninen min for selv om han var gammel(11 år) så synes jeg det var ille å ta avgjørelsen og ville heller han skulle dødd en naturlig død. Men da jeg snakket med dyrlegen sa han at det var det beste for han, at når de var så gamle så døde de veldig sakte slik at en naturlig død ville vært langsom og pinefull død. Katten fikk dessverre akutt nyresvikt så vi fikk beskjed av dyrlegen at det var best å sette sprøyte siden ho allerede var i narkose ettersom det ikke var noe poeng å la ho leve noen få dager til i smerte. Det gjør fysisk vondt å miste firbente familiemedlemmer, smerten er vond lenge men den blir gradvis lettere å leve med men det tar tid. Sørg så lenge du har behov for og vit at du valgte det beste for din hund❤