Når natten blir lang…

Categories Blogg

Jeg er litt følsom for tiden , noe jeg alltid blir når kroppen er sliten.
Natten har vært dårlig og smertefull , så det ble ikke mye søvn på meg.
Nå er jeg blitt så vant med et liv med smerter , det er akkurat som jeg kan føle hvordan denne sykdommen tærer meg ned. Men denne gangen er det ikke de vanlige smertene som plager meg , denne gangen er det noe annet som har bitt seg fast.

Jeg har hatt det en uke nå , baksiden av venstre kne murrer konstant.
En smerte jeg drar kjensel på , men som jeg har håpet i det lengste skulle gå over.
Fysioterapeuten var innom i dag , og hun kom til den samme konklusjonen som jeg. Mest sannsynlig er det en bettenelse , muligens en slimpose bettenelse. Ingenting farlig (hallo , jeg har ALS), men jaggu er det smertefullt.

Derfor var jeg rimelig kjørt i dag når jeg sto opp , og når jeg begynte å gråte av husfruene fra Beverly Hills , ja da skjønte selv jeg at noe måtte gjøres. Heldigvis har jeg et lager med medisin hjemme , så jeg slipper å løpe til legen for den minste ting. Nå håper jeg bare det hjelper , og at nettene blir bedre fremover.

Men som alltid var det bare å komme seg opp , pipelyder fra stuen vekket morsinnstinktet mitt. Ja nå er det så ille at jeg nesten kan kjenne hvordan melkeproduksjonen begynner å sette igang , ALS syk med melkespreng blir vel neste overskrift.

Formiddagen går så fort for tiden , før jeg vet ordet av det er det ettermiddag og ytterdøren blir igjen åpnet med et smell. I dag opplevde jeg for første gang litt antydning til “søskensjalusi”, ” ikke se på Simba mamma , se på meg” var det første en liten gutt sa til meg når han kom hjem idag. Heldigvis varte det ikke lenge , for når en liten pelskledd febrilsk prøvde å få oppmerksomheten til en liten gutt ja da var det gjort.

Vi føler oss som rene paparazzier her i huset , vi løper rundt med kameraet dagen lang. Hver minste ting må dokumenteres , den eneste tiden en liten pelskledd venn slipper unna er når han går på do. Gubben er blitt påvirket også , for plutselig forsvinner han bare.

Det eneste jeg ser er to bein som stikker ut under sofaen , en stor sterk mann ligger langflat på gulvet og ser på at en liten tass sover. Så du kan trygt si at hele familien er gått litt av hengslene , men hva gjør vel det når lykken er stor…

2 kommentarer

2 thoughts on “Når natten blir lang…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *