For godt til å være sant…

Herlighet dette er jo helt utrolig, ja det er nesten for godt til å være sant. Skulle nesten tro at våren også har hatt karantene, det føles ihvertfall sånn. For nå når samfunnet skal begynne og åpne igjen så kommer den, og den kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt. For i morgen åpner barnehagene igjen, den blir nå tilgjengelig for alle. Men nå blir det ute barnehage, alle barna skal være ute nesten hele dagen.

Da kunne det ikke ha passet bedre at våren bestemte seg for å komme nå, og nå er det meldt sol så langt øye kan se. Ja fortsetter det slik så må vi kjøpe solkrem, for nå varmer sola virkelig. Dagen idag har vært enda bedre enn igår, praktfullt vær og vindstille. Jeg ble så varm at jeg måtte kaste av meg ullgenseren, for første gang i år kunne jeg sitte ute i bare bomullsgenseren.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har hele tiden ment at Isak kan leke med nabobarna i denne tiden, så lenge vi er der med de så har vi kontroll på situasjonen. Så idag har de virkelig fått lekt seg i finværet, og for meg er det en fryd og se på. Vår for meg nå er helt ulik fra hva den var, men når jeg igjen hører barnelatter i gata ja da er det vår.

Det er vidunderlig å sitte ute under solen og lukke øynene, og alt man hører er fuglekvitter og barnelatter, for meg er det terapi. Isak har løpt rundt i bare tynne genseren, og vesle nabojenta var overlykkelig over at hun nå kunne gå barbeint i joggeskoene.

Jeg overdriver hvert eneste år, jeg klarer ikke la være. For det er så deilig å kjenne solstrålene varme, og jeg kan ligge i rullestolen i timevis. Derfor føler jeg meg nå passe svidd, og jeg er stygt redd for at jeg ser ut som en kokt hummer. Men jeg bryr meg lite, og imorgen ligger jeg igjen under solen.

Men det er likevel noe som gnager i meg, og idag må jeg ta en vanskelig avgjørelse. Imorgen er det åpning av barnehagen, men jeg og gubben blir ikke enig. For mens han mener at nå er det på tide å løsne strikken, så er jeg uenig. Jeg mener faktisk at det er nå han burde tatt seg fri 14 dager, ja for å se hvordan dette går.

For selv om barnehagen har vært snille og ringt oss for å si at de mener dette skal gå bra, så er jeg redd. Jeg er engstelig for konsekvensene, og jeg er redd for å miste kontrollen. For de siste ukene har jeg vært engstelig innenfor kontrollerte former, men dersom jeg sender han i løpet av uken så mister jeg all kontroll. Men det ser ut som det blir barnehage på gutten i løpet av uken, og da er det bare å krysse fingrene. Alt jeg kan gjøre er å håpe på at dette går bra, og at dette ikke blir nok et tilfelle av etterpåklokskap…