For en dag!

Gårsdagen begynte dårlig for min del, jeg var ikke i særlig god form form når jeg våknet i går.
Og akkurat det kunne ikke ha passet dårligere, for denne tirsdagen var fylt opp med planer.
Min første avtale var med en liten gutt, SFO arrangerte julekafe og alle foreldrene var invitert. Men i det assistentene plasserte meg i rullestolen startet problemene , uansett hva assistentene trykket på så ville ikke rullestolen samarbeide.

Ledsager styringen på rullestolen hadde hengt seg opp, og det innebar at jeg ikke kunne kjøre rullestolen.
Minuttene raste av gårde mens vi prøvde å finne ut av problemet, men vi innså til slutt at her trengte vi hjelp.
Dette var det siste jeg trengte, og jeg kjente hvordan stresset grep tak i meg. Vi ringte en kontakt jeg har i Permobil, men siden han var opptatt i et annet ærend hadde jeg ikke noe annet valg enn å la assistentene kjøre rullestolen min med meg oppi.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg fikk plutselig et innblikk i hvordan fremtiden min ville bli, og det var ikke akkurat et godt innblikk.
Jeg skjønte plutselig at jeg hadde glemt en vesentlig ting i opplæringen, og det innså jeg når assistenten prøvde å kjøre meg ut ytterdøren. Jeg har aldri vært så redd før i hele mitt liv, jeg var sikker på at vi kom til å ende opp med å måtte pusse opp hele gangen før jul.

Men jeg kom meg heldigvis helskinnet bort til skolen, og det var en glad liten gutt som møtte meg i skolegården. Vi fikk en fin stund sammen inne på SFO, og det beste var at jeg fikk en gave fra en liten gutt. Han hadde nemlig laget noen bordbrikker som mor skulle få, de hadde plukket løv i skogen og brukt det til å lage noen nydelige bordbrikker. Klokken gikk fort når vi var på skolen, og for å rekke hjem igjen til neste avtale måtte SFO stunden kortes ned.

I går følte jeg meg veldig heldig, jeg har mistet mange venner etter jeg ble syk men de jeg har igjen er virkelig verdt sin vekt i gull. To gode venninner av meg kom på døren i går med hendene fulle av bakeutstyr, nå skulle det bakes julekaker. Jeg er så takknemlig for at jeg har så mange fine mennesker rundt meg, og i går følte jeg på en varme så stor. En liten gutt var helt i hundre, ja til og med gubben ble engasjert. Vi fikk en strålende kveld sammen, og det takket være mine gode venninner.

En haug med julekaker fikk vi også, og alt ble delt på tre. Så nå er to kakesorter klare til jul, brune pinner og serinakaker er nå pakket vekk til jul. Men det som varmet mest med vår lille bakestund var nærheten jeg fikk til en liten gutt, og det bare fordi jeg var tilgjengelig for han. Ved bordet satt jeg i en arbeidsstol, og det betydde tydeligvis mye for en liten gutt. Hjertet mitt smeltet når en liten gutt plutselig kom helt oppi meg for å gi meg nesekos, det ble mitt store høydepunkt i går….