For en uke siden ble jeg skrevet ut fra sykehuset, og selv om det var deilig å komme hjem så har det vært en lang uke. Kroppen har vært skral og hodet tungt, ja fremdeles sliter jeg med utmattelse og ørhet.
Jeg har ikke hatt overskudd til noe denne uken, de fleste dagene klarte jeg ikke å stå opp før det var blitt langt på dag.
Jeg har ikke vært utenfor døren hele uken, jeg har ikke klart det rett og slett.
I godstolen har jeg blitt sittende dag ut og dag inn, Tv skjermen har fått kjørt seg for å si det sånn.
Men i går fikk gubben nok nå var det mer enn nok Tv titting.
Ute skinte solen fra en nesten skyfri himmel, og nå skulle kjerringa ut!
Rullestolen som hadde stått i hjørnet og støvet ned ble funnet frem igjen, og ut i fra de høye pipelydene som kom når gubben startet opp rullestolen skulle man minst tro den var levende.
Akkurat det la en liten gutt merke til også, og med filmen Gråtass nært i minne utbrøt han:
“Hører du det mamma, han er glad for å komme ut”.
En liten gutt hadde besøk i går, en barnehage venn kom på besøk sammen med sin lillebror.
I tillegg kom nabobarna bort, så på et tidspunkt var det full rulle inne i et lite hus.
Men jeg elsker det, jo mer liv jo bedre er det,
Og når du har fem livlige barn rundt deg så kjenner du at du lever, for er det en ting barn er gode på så er det å skape liv.
Godt plassert i rullestolen kunne jeg endelig kjøre ut igjen, og allerede i gangen fikk jeg en påminnelse om alt jeg hadde gått glipp av. For når de første solstrålene traff ansiktet mitt kjente jeg det, Takknemligheten over livet vendte tilbake.
Jeg kjørte ut døren med et stort smil rundt munnen, og bedre skulle det bli.
For det første som møtte meg når jeg kom ut var farger, en uke inne blant fire hvite vegger hadde gjort meg fargeblind. Men i går fikk jeg synet tilbake, og det var en overveldende følelse.
Det var ingenting som tydet på at vi gikk mot høst, fargene slo i mot meg. Det første jeg fikk øye på praktspraglene mine som hadde vokst seg store, synet av de var akkurat det jeg trengte. Omringet av barnelatter og nydelige farger lukket jeg øynene, og igjen kjente jeg på takknemligheten over å være i livet…
Så godt å lese det du har skrevet her. Jeg ser foran meg smilet ditt og gleden over å føle seg bedre i kropp og sinn. Sol og vakre planter gjør underverker.
Godt å komme ut i sola, så mye fine farger og blomster å glede seg over. Så arti kommentar om rullestolen ☺.
Ha en fin dag idag ☺
🧡💛💚
De vakreste farger som møter en ute i naturen 🌞 og når sola skinner så er alt så mye lettere også 😊
Godt du er hjemme igjen – og kan komme ut!
Åh, så herlig å se deg glede deg over følelsen av de varme solstrålene som treffer huden, alle de vakre fargene, og den deilige følelsen når du klarer å skyve det vonde unna. Så godt for deg! Jeg ser også en vakker kvinne, DEG, og du er bare nydelig akkurat sånn du er🤩
Ja, og jeg må virkelig beundre de flotte spraglene og blomsterprakten din også🤗