En travel formiddag…

Noen ganger havner alle avtaler på samme dag, og i går var en sånn dag.
Men for meg gjør det ingenting at avtaler havner på samme dag, for jeg vil bare bli ferdig med det.
I går hadde jeg to avtaler tett opp på hverandre, så her hadde jeg ikke tid til forsinkelser.
Derfor ble jeg rimelig svett når jeg plutselig fikk en melding om at førstemann faktisk var forsinket, for det innebar at neste møte muligens måtte flyttes.

Første avtale var egentlig satt til 10.30, men på grunn av forsinkelser kom de ikke før 11.
Det var tannpleieren min som kom på besøk, hvert halvår kommer de nemlig hjem til meg for å rense og sjekke tennene mine. Et av få tilbud kommunen har som faktisk fungerer, og det er jeg glad for.
Jeg har hatt tannlegeskrekk omtrent hele livet, men det føles tryggere når jeg er hjemme i min egen stue.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dessuten er tannpleieren min fantastisk flink, hun ser meg for det menneske jeg er.
Hjertet mitt pumper alltid ekstra fort når jeg vet de skal komme, men hun klarer alltid å roe meg ned.
I går var intet unntak, og denne gangen ble det bare en god opplevelse. Ikke minst er det så godt å få renset tennene skikkelig, det er alltid herlig. Det er ikke så enkelt for de som pusser tennene mine og komme skikkelig til, i tillegg vet jeg hvor vanskelig det er å pusse tennene på andre enn seg selv.

Jeg klarer ikke gape så høyt lenger, og selv om tannpleieren har prøvd å vise de teknikker som innebærer at jeg ikke trenger å gape så høyt så blir det aldri like bra som når hun gjør det. Det er alltid en herlig opplevelse å få tennene rengjort, samtidig kjenner jeg på en lengsel hver gang tannpleieren kommer. Jeg skulle så gjerne pusse tennene mine selv, ting var så mye enklere før.

Den andre avtalen jeg hadde i går var med mine nye ergoterapeut, hun skulle komme med en mann for å se på hvilestolen min. Den er så bratt i ryggen når assistentene skal ta meg opp av stolen, jeg blir presset fremover når jeg sitter i oppreist stilling. Heldigvis viste seg at det kunne ordnes, og heldigvis kom han som skulle gjøre dette før ergoterapeuten. Jeg har ingenting i mot den nye ergoterapeuten, hun virker både erfaren og snill. Det eneste problemet er språket, hun er fra Canada og snekker både norsk og engelsk om hverandre. Dette fører til at det lett blir misforståelser, og det fikk jeg erfare i går.

Jeg trodde hun hadde forstått hva som var problemet med hvilestolen, men det hadde hun ikke. Derfor er jeg så glad for at jeg fikk forklart det til han som skulle ordne det før ergoterapeuten kom, ellers tror jeg det kunne dratt ut i tid. Det er så viktig at de rundt meg forstår det jeg enten skriver eller sier, spesielt fagfolk. Jeg skjønner egentlig ikke hva kommunen har tenkt på i dette tilfellet med ny ergoterapeut, de burde tatt kontakt med meg på forhånd for å høre hva som var viktig for meg. Men jeg har bestemt meg for å gi hun en sjanse, så får vi se hvordan det går.

Gubben skjønte ingenting når han kom hjem i går og fant meg halvsovende i stolen, det var så ulikt meg.
Men det tok på å få renset tennene mine, selv om det gikk fint så slår tannlegeskrekken inn hver gang.
Så når kvelden kom så kjente jeg hvor sliten jeg egentlig var, dagens gjøremål hadde tatt på. Det var da det plutselig ringte på døren, og utenfor sto nabo damen med en kurv. Kurven inneholdt nystekte lapper, akkurat det jeg trengte den kvelden. Noen ganger tror jeg hun har synske evner, jeg kjente tårene komme når jeg fikk kurven på fanget. Den kurven full av lapper ble høydepunktet i går, når jeg tok den første biten glemte jeg hvor sliten jeg var.
Igjen fikk jeg en påminnelse om hvor heldige vi er, vi har så mange fine mennesker rundt oss….