Det er en rar tanke å tenke på at idag kommer ikke min kjære hjem. Han befinner seg milevis unna mens han nyter en annerledes hverdag. Foreløpig går det greit, foreløpig er det som en hvilken som helst formiddag. Men det er når kvelden kommer at jeg kommer til å merke det, det er da jeg kommer til å føle at noe mangler.
Men jeg har bare godt av det. For jeg er blitt fryktelig avhengig av han, jeg som aldri var avhengig av noen, klarte meg selv på alle mulige måter, trengte ihvertfall ingen mann for å klare meg i hverdagen. Men nå er alt snudd på hodet, jeg trenger hjelp til alt, og han er blitt min trygghet i hverdagen.
Derfor har jeg bare godt av å være litt alene, jeg hater den avhengighets følelsen, så på denne måten får jeg erfare at livet ikke stopper opp selv om han ikke er her. Dessuten får min mann seg en velfortjent ferie, noe som jeg vet han har gledet seg til lenge. Jeg håper han får en uforglemmelig tur, og kommer hjem med nye krefter.
Det blir ihvertfall noen uvanlige dager for meg også, men jeg tror det blir bra jeg. Det følger iallefall med noen fordeler når han er borte, jeg og ungene kan styre på som vi vil, du vet, når katten er borte danser musene på bordet 🤣Så nå er det vi som styrer alt i heimen, og min datter er glad for å få kylling og spagetti til middag, ja for det ønsket hun seg. Men det blir ris og saus på oss andre, så kan hun kose seg med spagettien for min del 😄
Plutselig ringte det på døren her. I døråpningen sto det en liten gutt som utbrøt, ” Mamma, mamma, nå kommer jeg på besøk”! Ja for han er flyttet midlertidig inn hos besteforeldrene disse dagene, men han ville gjerne komme på besøk.
Han storkoser seg hos dem. Det er ihvertfall ingen tvil om at han forguder besteforeldrene, han elsker å tilbringe tid sammen med dem, og det bidrar til at jeg kan slappe helt av når jeg vet at han har det bra. Mine foreldre er bare fantastiske. De stiller ubetinget opp og hjelper på alle mulige måter, selv når de egentlig har mer enn nok med sine egne problemer.
Herlighet alt min kjære datter får meg til å se på. Nå har hun fått meg hekta på en serie som heter “The 100”. Noen som har sett den? Det er kjent for de fleste at jeg elsker mørke, morbide serier, men denne tar kaka. Det er bare drap, blod og gørr. Likevel er jeg hektet. Jeg må bare passe på å ikke spise og se samtidig, for på skjermen kommer det blodige kroppsdeler flyvende.
Så nå skal vi lage middag, og jeg skal bare se bittelitt til….
