Nå er det bare to dager igjen til innsamlingen slutter, og jeg vil bare benytte anledningen til å si takk. Det har kommet inn mye mer enn forventet, og summen er nå hele 53500! Jeg vet ikke hva vi har gjort for å fortjene så mye nestekjærlighet, men gudene skal vite at vi er takknemlige. Ja for det er ikke bare meg som blir berørt av deres enorme omtanke, jeg ser hver mye det betyr for mine kjære.
I åtte år har jeg hatt konstant dårlig samvittighet, tre små bokstaver frarøvet oss mye. Fire barn mistet sin “sterke” mamma, hun som alltid ordnet opp uansett hva det gjaldt. Min mann mistet sin hardtarbeidende kone, hun som gjorde det mulig å jobbe borte mesteparten av året. Hver gang jeg ser på han kommer den dårlige samvittigheten til overflaten, for jeg vet hvor mye han har ofret på disse årene.
Han måtte gi slipp på drømmejobben for å komme hjem og ta seg av meg og barna, og i åtte år har livet hans stått på vent. Jeg vet hvor mye det har kostet han, hele livet hans ble snudd på hodet når jeg ble syk. Hver eneste dag er han vitne til at jeg stadig blir dårligere, sakte men sikkert ser han at jeg råtner bort. Jeg ser hvor vondt det er for han, at han må være vitne til at jeg sakte dør.
Min mann har ofret mye de siste årene, og det er lite jeg får gitt tilbake. Akkurat derfor betyr denne spleisen så mye, for takket være dere får jeg muligheten til å gi noe tilbake til min mann. Nå er det fire år siden han var hjemme sist, men takket være dere kan vi nå planlegger en ny en tur. Dette blir muligens min siste mulighet til å oppleve vakre Finnmark sammen med mine kjære, så igjen må jeg bare takke dere for at dere gir meg muligheten til å oppfylle en stor drøm…