Måned: oktober 2020

Jeg kjente det med engang jeg våknet idag , noe var litt annerledes. De siste månedene har vært tunge , helt siden vi kom hjem fra ferie har ikke kroppen spilt på lag. Ja dere vet jo selv hvordan jeg har hatt det , jeg har hanglet lenge. Faktisk så mye at jeg begynte å tvile på meg selv , jeg kjente ikke igjen kroppen min. Ingenting tålte jeg før det var nok , jeg ble engstelig bare jeg skulle på toalettet. Redd for å få blodtrykksfall hver gang , kroppen var elendig.

Selvfølgelig ble jeg glad når jeg fikk tilbud om nytt opphold på Nordås , jeg er tross alt heldig som får et slikt tilbud. Samtidig så følte jeg på en engstelse , for kroppen var fremdeles ikke god. Jeg har virkelig vært nødt til å jobbe med meg selv disse ukene , både psykisk og fysisk. Det har vært tungt å komme seg opp om morgenen , og ihvertfall når jeg ikke lenger klarte å stole på meg selv. Men idag våknet jeg opp med en ny kropp , det var akkurat som om jeg var blitt født på ny.

Kroppen var tilbake , energien sprudlet nesten over. Det har skjedd så mye i det siste , så mye som er bra for kroppen min. Jeg føler jeg har fått meg en boost , det er ingenting som gir meg mer energi enn travle dager. Som alle andre så trenger jeg også å føle at jeg gjør noe , at jeg fyller dagene mine med noe. Så nå har jeg lagt en avtale med meg selv , når oppholdet på Nordås er over så skal det skje en forandring. Jeg skal bli flinkere til å komme meg ut , flinkere til å gjøre ting jeg liker.

Så idag var det bare en fryd og stå opp , ja selv matlysten var tilbake. Jeg følte meg klar for enhver utfordring , og det siste jeg tenkte på før jeg dro avgårde var om “medisinen” jeg har begynt på faktisk har en effekt. Men det er en tanke jeg jeg er redd for å tro for mye på , så den skjøv jeg fort bort. Jeg var bare takknemlig for at kroppen føles bra ut igjen , nå håper jeg det vedvarer.

Denne siste uken på Nordås skulle ihvertfall utnyttes , jeg var klar for å gi jernet. Jeg var egentlig spent på hvordan denne dagen ville bli , for nå har jeg ikke eget rom der oppe lenger. Nå er jeg dagpasient denne siste uken , og det betyr to intensive timer på timeplanen. Men det fant jeg fort ut at det passet meg egentlig bedre , for nå kan jeg dra hjem på et fast tidspunkt hver dag. Dessuten slipper jeg unødvendige prøver og undersøkelser innimellom slagene , jeg kan kun forholde meg til den treningen som er satt opp.

Faktisk fikk jeg tid til litt shopping etter at treningen var over , jeg hadde plutselig så god tid. Det var ikke til meg selv jeg shoppet , det var en yttergang som trengte en fornyelse idag. Vi var jo hos min bror i helgen , og der fikk jeg plutselig uventet inspirasjon. For i gangen deres hang noen nydelige knagger , de gjorde veggen om til et kunstverk. Jeg falt pladask med engang , ja jeg har ikke klart å tenke på noe annet siden. Derfor måtte jeg bare innom butikken idag , og nå gleder jeg meg til å vise dere når vi har fått de opp på veggen.

En ting er ihvertfall sikkert , denne mandagen har vært vidunderlig for min del. Jeg har fått brukt kroppen min til det den er god for , og fått handlet inn litt inspirasjon. Nå håper jeg resten av uken blir like god , og så lenge kroppen spiller på lag så ser det bra ut…

Jeg kjente det allerede første dagen , en historie kom flommende over meg. Min historie , en historie om sorg og redsel. Nordås har blitt en korridor full av minner , rommene påminner meg om en tung tid. En tid jeg hver dag prøver å glemme , hjertet mitt brister hver gang jeg tenker tilbake på den tiden. Det som skulle bli min lykkeligste tid ble til et mareritt , en nyfødt liten gutt så dagens lys , lite visste jeg at det skulle være begynnelsen på slutten av mitt eget liv.

 Min historie med Nordås begynte allerede 4 måneder etter fødselen av Isak. Mine første sykdomstegn begynte mens jeg enda lå på fødestuen. Jeg hadde et fint svangerskap, var frisk og rask men mye sliten. Jeg gikk hele ni dager over tiden og natten før planlagt igangsetting startet fødselen. Nå hadde jo jeg vært med på dette tre ganger før, så jeg visste hva jeg gikk til.

Mine to siste fødsler hadde jeg klart meg uten noen form for bedøvelse , og det var håpet denne gangen også. Men jeg tror også min første fødsel lå i bakhodet , for da fikk jeg en følelse av å miste all kontroll. Siden jeg var så ung når jeg fødte første gang ble Epidural anbefalt , og etter det bestemte jeg meg for aldri mer. Jeg liker å ha kontroll, og riene klarer jeg fint å jobbe meg igjennom. Men med Epidural føler jeg at jeg mister litt av kontrollen , og under min første fødsel ble jeg helt nummen fra livet ned.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Så derfor skulle jeg prøve denne gangen også , minst mulig bedøvelse var planen. Alt gikk fint i begynnelsen av fødselen, jeg klarte meg med litt lystgass og følte jeg hadde kontroll. Men så begynte jeg å bli dårlig, kvalm og svimmel. Så gikk alarmen, blodtrykket steg til værs og pleierne fylte rommet. Stakkars mannen min som ikke har vært med på dette før, han ble grepet av panikk.

Av en eller annen grunn så forholdt jeg meg rolig under den hektiske stunden, jeg tror egentlig at jeg ikke oppfattet alvoret i det hele. Etter at jeg hadde fått blodtrykk senkende medisin og alt var stabilisert, ble det bestemt at jeg måtte ha Epidural. Det er rart, for i etterkant har jeg tenkt mye på hvorfor jeg absolutt ikke ville ha bedøvelse, det var akkurat som jeg visste at nå kom det til å gå til Hel….!!

Så da lå jeg der uten følelse fra livet og ned, måtte bli fortalt når jeg skulle presse og jeg kjente ingenting. Et flashback kom tilbake , minnene fra min første fødsel kom tilbake. Men etter ca ni timer kom en nydelig gutt til verden, lykken over et lite mirakel fylte rommet. Når en liten gutt ble lagt på mitt bryst forsvant tid og sted , verden stoppet opp der et øyeblikk.

Men etterhvert oppdaget jeg at noe ikke var som det skulle , noe var galt. Venstrefoten min ville ikke lystre, jeg var blitt delvis lam. Men jeg slo meg til ro, for som jordmoren sa, Epiduralen kunne jo sitte i en stund. I ettertid så synes jeg det er litt rart at legen ikke fanget det opp, for dagen etter, klar for hjemreise var jeg ikke bedre, jeg slepte venstrefoten med meg.

Som nybakt mor så er det bare en ting som står i hodet på deg, det nyfødte barnet. Det er altoppslukende og du setter deg selv i siste rekke. Etter ca seks uker hjemme med en fot som fortsatt ikke spilte på lag, tok jeg min første litt lengre trilletur. Vondt skal vondt fordrive er det noe som heter, og jeg tenkte vel at aktivitet skulle hjelpe. Jeg trente jo gjennom hele svangerskapet og elsket å holde meg aktiv. Jeg hadde gledet meg til lange trilleturer, fjellturer med den lille i bæremeis på ryggen, være mye ute og dele naturopplevelser med han. Men dagen etter min første trilletur (som forøvrig innebar barnevogn, to hunder og bratte bakker) så datt jeg om hjemme om morgenen. Jeg fikk ringt mine foreldre, og kom meg til legen. Hun så på meg i omtrent to minutter før hun henviste meg til innleggelse samme dag. 

Min mann jobbet borte i den perioden og var nettopp egentlig begynt på jobb igjen da han ble kommandert hjem igjen. Nå var panikken i gang, hva feilte det meg?? Etter to uker på Nevrologisk avdeling, utallige prøver og undersøkelser, pendling opp og ned hver dag med den lille på armen fikk jeg en forklaring, blodpropp i ryggmargen. Hadde jeg bare visst da at årsaken skulle vise seg å være noe helt annet hadde jeg nok reagert annerledes.

Jeg begynte å strigråte, jeg var ikke udødelig,  jeg var livredd. Men jeg ble beroliget av legen som mente jeg kunne trene meg tilbake  og dermed ble jeg henvist til Nordås. Samme dag som dette skjedde møtte jeg en skjønn dame på sykehuset som også var innlagt. Hun la sin elsk på Isak. Barna hennes var på besøk, barn i tenårene, fire barn hadde hun. Så fortalte hun meg at hun hadde kreft, uhelbredelig kreft. Er det ikke rart hvordan noen mennesker kommer inn i livet ditt når du trenger det som mest? Der og da skjemtes jeg over min egen reaksjon tidligere, for jeg kunne ihvertfall gjøre noe med min egen situasjon. Dette skulle vise seg å være helt feil…. 

Når jeg ankom Nordås var jeg full av pågangsmot og motivasjon, mye takket være møte med denne fantastiske damen som jeg hadde møtt på sykehuset noen måneder før. Der oppe ble jeg møtt av noen fantastiske mennesker. Et helt team bestående av fysioterapeuter, ergoterapeuter, leger og sykepleiere som kun har et mål for øye, nemlig å sørge for at du har det bra. Det føltes så trygt og godt å være der og jeg var virkelig i gode hender.

Og jeg trente, Gudene skal vite at jeg trente, nå kom all min kunnskap fra tidligere trening til nytte. Jeg følte faktisk at jeg ble bedre i løpet av ukene jeg var der. Jeg hadde flere opphold på Nordås dette første året. Etter ca seks måneder merket jeg imidlertid at armene mine ble svakere, og da begynte jeg å ane ugler i mosen. Det var på denne tiden jeg begynte å Google og ALS dukket opp for første gang i hodet mitt. Jeg husker at jeg nevnte denne bekymringen til venner, familie og til og med legene på sykehuset, men jeg ble bare avfeid, det var ikke vanlig å få ALS i så ung alder. 

Når jeg nå sitter her i dag så vet jeg jo bedre, og magefølelsen er ikke noe man kimser med. Ett helt år tok det før en diagnose var på plass , ett helt år med mange tårer og uten hjelp. Nå er jeg tilbake på det stedet der alt startet , jeg er tilbake i en korridor full av minner. Takknemligheten er stor for at jeg fortsatt kan , etter fem år holder jeg enda ut…. 

I går endte kvelden med en stor begivenhet , en liten gutt sto plutselig i sofaen. Helt forskrekket sto han fremfor meg med åpen munn , noe magisk hadde skjedd. “Se mamma , se hva som har skjedd”, med små fingre pekte han inn i en åpen munn. Endelig hadde det skjedd , en liten tann manglet. Men hvor var egentlig tannen blitt av? En liten gutt har nemlig voktet en løs tann i en uke nå. Litt lørdagsgodteri var nok det som gjorde susen , men jeg fikk meg ikke til å fortelle at tanna mest sannsynlig lå i magen nå.

Derfor tok mor en spansk en , det er vel det vi mødre er best til. Så når en liten gutt sto litt skuffet fremfor meg og lurte på om han ikke fikk besøk av tannfeen nå , så kunne en mamma berolige en liten gutt. “Tannfeen har allerede vært her og hentet tannen din , det er derfor du ikke finner den”, en liten gutt tittet storøyd opp på meg. Etter en nærmere forklaring om at tannfeen noen ganger tryllet de løse tennene rett fra munnen på de barna som var redd for at det gjorde vondt og miste tenner , konkluderte en liten gutt med at den tannfeen var både lur og snill.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Dagen idag har vært fantastisk på alle mulige måter , det er ingenting som slår å våkne opp til skyfri himmel og salt sjø. Søndagen startet på samme måte som lørdagen ble avsluttet , et lite helikopter lå enda oppe i en 15 m høy gran. En ting er ihvertfall sikkert , viljestyrke ligger i familien. For selv om vi prøvde å si at det ikke var så farlig så ga ikke min bror seg , med nytt pågangsmot satte han retning mot garasjen. Med en selvlaget stang i hånda klatret han på ny opp i treet , og på verandaen sto min svigerinne med kikkert og ga en blind apekatt instruksjoner. Men tror du jaggu meg ikke at de klarte det , team samarbeid lenge leve.

Dette nydelige været måtte utnyttes , derfor dro vi idag til et sted jeg ikke har vært på mange år. Flolid eller Gulatingplassen er et nydelig sted , og så godt tilrettelagt for oss rullestolbrukere. Vi vandret langs en kort turløype , før vi kom frem til endestoppet nede ved fjæra. Min bror og svigerinne hadde selvfølgelig tenkt på alt , man kunne jo ikke dra på tur uten å ta med seg medbrakt. Engangsgrillen ble fyrt opp nede i fjæra , og både pølser og marshmallows ble plukket ut av sekken.

Idag fikk jeg til og med vite noe nytt om min mann , overraskelsen var stor over det han fortalte. Han har nemlig aldri i løpet av sine 42 år grillet marsmallow , aldri hadde han smakt det før. Så derfor ble det en liten begivenhet idag også , det var på høy tid med en smaksprøve. Ingen kan vel gå gjennom livet uten å smake grillet marsmallow , de gjør jo livet til det bedre. En gubbe dro på smilebåndet etter første tygg , det var jo godt jo.

Jeg må bare avslutte dette innlegget med å takke min bror og svigerinne , takket være dem har vi hatt det fantastisk denne helgen. Nå har vi satt kursen hjemover igjen , en drømmetur er over for denne gang. Nå venter en ny uke med nye muligheter , men akkurat det bryr ikke en liten gutt seg noe om. Han ville nemlig ikke hjem igjen , det var såååå kjekt hos onkel og tante….

Duften av salt sjø slår innover meg , et hav av minner dukker opp.

Under meg ligger det , krystallklart hav så langt øyet kan se.

En salt dråpe kan sees i to slitne øyne , en salt dråpe som ikke stammer fra en salt sjø.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Rundt meg høres barnelatter , men inni meg er noe i ferd med å briste.

Jeg er tilbake , tilbake i mitt barndoms paradis.

Gamle minner dukker opp , minner fra en svunnen tid.

Det føles som om jeg har levd to liv , et av de er nå over.

Et ufrivillig farvel ble min skjebne , et farvel til et tidligere liv.

Der lykken engang bodde er det nå sorg , latter er blitt til tårer.

En barndomslatter har nå stilnet , men du kan enda høre den uti havet et sted.

Jeg kan høre den her jeg sitter , blant små bølger lever jeg videre.

Dønninger av bølgeskvulp kan høres , mitt forrige liv er vasket vekk.

Mitt liv er som små sandkorn på stranden , sakte men sikkert vaskes de vekk.

Små dønninger har tatt de med seg , små bølger er alt jeg har igjen.

Bølger av minner , bølger som nå slår innover meg med all sin kraft.

Enda kan jeg se henne fremfor meg , flytende blant bølger så små.

Jeg er tilbake , men nå er et liv forbi.

Hun flyter enda der ute et sted , på bryggen sitter kun et skall.

En barndomslatter er nå stilnet , en lykkelig tid forsvant.

Alt jeg nå har er duften av salt sjø , og en salt dråpe fra mitt innerste sinn…

Det var bare å komme seg opp idag også , for idag skulle vi på tur. En liten gutt kom løpende inn på soverommet mitt idag tidlig , han har gått og trippet siden igår kveld. Det er alltid like stort hver gang søskenbarna skal besøkes , de finner bestandig mye glede i hverandre. Spesielt glad ble Isak når vi fortalte at denne gangen skulle vi ikke bare på dagstur , vi skulle nemlig overnatte der også.

Gubben heiv seg rundt og begynte med pakking , det er ikke bare bare når vi skal på tur. Man skulle egentlig tro vi skulle på ferie en uke , og ikke bare være borte i et døgn. På ekte Finnmarks vis dundret en halvskallet gubbe rundt , og som vanlig rant glosene ut fra start til slutt. Jeg derimot har nå lært meg å ta livet med knusende ro , nå får nemlig en gubbe igjen. For hvem tror dere det er som vanligvis organiserer slike ting , joda meg. Så jeg finner det egentlig ganske underholdende når en gubbe en sjelden gang må hive seg rundt , det er rett og slett herlig og se på.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Tre personer og en firbeint venn var omsider klar , og klokken 10.30 satte vi avgårde. Egentlig var planen at neste stopp var en fergekai , men så ringte telefonen. Det var min bror som kunne opplyse om at fergen sto , det var noen tekniske problemer på gang. Takk og lov for at han ringte så kjapt , den telefonen sparte oss noen timer i unødvendig kjøring. Heldigvis er det to veier vi kan ta , og siden fergen var ute av drift så fikk vi heller kjøre rundt fjorden. Egentlig gjorde det ikke så mye , det er litt kjekt å bytte litt på veivalget også. Dessuten har jeg så mange minner fra nettopp denne veien , så det var nesten som å kjøre ned memory lane.

Turen gikk fortere enn antatt , selv om det er lengre og kjøre så var turen over på et blunk. Jeg tror nok den ferien i sommer gjorde sitt , dette var ingenting i forhold. Vi hadde nesten ikke fått stoppet bilen før en liten gutt var på vei ut døren , turen har nok ikke gått like fort for han. Søskenbarna sto klar og ventet , og det ble et gledelig gjensyn for oss alle. Jeg er heldig jeg , heldig som har denne muligheten. For når min bror og fruen bygde dette huset så har de tenkt på alt , hele første etasje er tilrettelagt. Jeg kjører igjennom garasjen og rett inn i huset , det er mye bedre plass her til rullestolen enn hjemme.

Bad og soverom ligger vegg i vegg , og begge rommene er så romslige at jeg kan kjøre inn og snu. Ja til og med toalettet er godt for meg og sitte på , alt er tenkt på. Så her er det ingen problemer for meg og overnatte , her har jeg det som plommen i egget. Selv om jeg likevel må innrømme at det er litt spesielt og sitte på en veranda og se rett bort på hytta , det tror jeg aldri jeg kommer til å venne meg til.

Men her ble det ikke mye tid til å henge med nebbet , det var nå heller ikke grunnen til at jeg var her. Det ble full rulle fra første stund , denne tiden måtte utnyttes. Vi har fisket , flydd drage og kjørt firhjuling (Isak måtte selvfølgelig ha den med) , timene har bare flydd avgårde. Jeg er så misunnelig på min bror som bor her inne , for dette er paradis på jord.

Nå lukter det deilig i hele huset , min kjære svigerinne er i full gang på kjøkkenet. Mannfolkene derimot er ute og klatrer i tretoppene , sånn går det når man finner barnet i seg selv. Et lite fjernstyrt helikopter ble nemlig også tatt med på turen , men nå ligger det i toppen på en 15 meter høy gran. Så nå gjenstår det å se hvem som kommer ned først , helikopteret eller to mannfolk….

Idag bærer det avgårde igjen , landeveien venter.

Turen idag går til min lillebror , og som dere vet bor han i mitt hjertets paradis.

Mitt barndoms paradis ligger i det fjerne , jeg skal nå vende tilbake på ny.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men det er med en liten bismak , et minne er enda ikke grodd.

En hytte med sjøen har i alle år vært mitt terapi sted , den eneste plassen som har gitt meg fullstendig ro.

Blant bølgeskvulp og måkeskrik har jeg sittet , på små barneføtter har jeg løpt rundt.

Men nå er det over , en hytte med sjøen er et lukket kapittel for meg.

Jeg har ikke vært der inne siden min siste hytte tur , jeg har ikke klart.

Min lillebror har nemlig hus rett overfor en hytte med sjøen , fra hans veranda kan jeg sitte og se.

Se på det som nå er uoppnåelig , tre små bokstaver har gjort det umulig.

Aldri mer skal jeg få vasse barbeint i fjæra , løfte på steiner der små krabber gjemmer seg.

Aldri skal jeg få føre en liten motorbåt på sjøen igjen , ligge i timevis med et pilkesnøre.

Dette er bare et av mange sår , jeg har mange sår som aldri gror.

Men tilbake drar jeg , nå for en liten gutt.

For meg er det så viktig , han skal få oppleve mitt paradis.

En liten gutt skal også få kjenne på de samme gledene , de samme gledene som mor engang hadde….

Idag kjente jeg det , jeg trengte en hviledag. Egentlig skulle jeg hatt min siste dag på Nordås idag , oppholdet nærmet seg slutten. Men siden det var litt oppstartproblemer og noen dager har falt vekk på grunn av sykehus avtaler , så har jeg vært så heldig og få utvidet oppholdet med en uke. Derfor tok jeg en avgjørelse idag , det var bedre og ta seg fri en dag for å klare en uke til.

Så idag har jeg bare sløvet i godstolen , og det har vært såååå deilig. Det har ikke akkurat blitt mye tid til avslapping i det siste , og det sier kroppen ifra om. Isak derimot var klar som et egg idag , det var nemlig planleggingsdag i barnehagen. Da jubler alltid en liten gutt , for da dukker det opp en mulighet. En mulighet til å bli med pappaen på jobb , og det er alltid stor stas for en liten gutt.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Lykkelig og fornøyd for han ut døren , det var ingen problemer med å få han ut døren idag. Jeg tror jeg var like lykkelig , idag så jeg frem til å dra meg litt i senga. Men er det ikke typisk at da begynner kroppen og våkne til liv , gudene skal vite at jeg savner det enkle liv. For med en full blære var det ingen utvei , jeg måtte på do. Jeg kan ikke lenger løpe på toalettet bare for å løpe like fort tilbake til en varm dyne , ting tar litt lengre tid nå enn før kan man si.

Jeg så ingen vits i å legge meg etter det , her var det bare å komme seg opp.  Så da ble det en like tidlig start på meg likevel , godstolen ble neste stopp. Men jeg har likevel fått slappet av , ja jeg sovnet faktisk der en stund.

Igår fikk jeg meg et aldri så lite sjokk på Nordås , jeg ble nemlig veid igår. Jeg har jo hatt det på følelsen , ja jeg har sett det også. Vekten har begynt å peke nedover , jeg er blitt en smule for tynn. 52 kilo er ikke mye å skryte av , spesielt ikke i min situasjon. Jeg trenger å ha noe og gå på dersom jeg blir syk , og tydeligvis får jeg ikke i meg nok kalorier på egenhånd.

Derfor ble starten på en fetekur startet idag , nå måtte PEGen utnyttes for fullt. Men når man plutselig får mye kalorier på engang inn i kroppen så blir det en reaksjon , en innskrumpet mage sa tydelig ifra. Kvalmen kom over meg som en flodbølge , og kaldsvetten var til å ta og føle på. Heldigvis har jeg medisiner til ethvert bruk , en kvalmestillende tablett ble redningen. Jeg har aldri fått så mye næring på sonden før som idag , og jeg må innrømme at det skjærer meg litt i hjertet. Men det er nødvendig for å holde meg stabil , så da får jeg bare bite tennene sammen og svelge enda en kamel.

Ja dere lurer sikkert på hva som skjer med Tv 2 sendingen , det er ihvertfall alt jeg har tenkt på idag. Det ble en liten utsettelse for det skjer så mye rundt om i verden for øyeblikket , men en gang i løpet av neste uke blir det ihvertfall. Nå skal jeg fortsette med sløvingen resten av kvelden , bare nyte kvelden fremfor TVen. Men i morgen blir en kjekk dag , vi skal nemlig på tur. Hvor og hvem vi skal til får dere vite i morgen , jeg tar dere selvfølgelig med. Riktig god helg til dere alle , nyt den så godt dere kan…

Hver kveld ligger jeg alene , alene i et altoppslukende mørke.

Alene i stillheten ligger jeg , i en stillhet som omfavner meg som et hvitt klede.

I et lite stille rom har mørket lagt seg for lengst , men en stille pust avslører at det er liv i et mørke.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Mitt liv , og alt jeg klarer å tenke på i kveld er jeg er lei for det mine kjære.

En tåre kommer , lydløst baner den vei.

En vei for de som enda ikke er kommet , for de som ligger i en øyenkrok og venter.

Venter på tur , den første tåren baner vei for et helt liv.

Et helt liv med tårer , tårer som representerer mange liv.

Mine tårer er for mine kjære , mine mest dyrebare.

En etter en fyller de opp mine øyne , små salte dråper står i kø.

De kommer flommende nedover et sart kinn , de kommer fra mitt innerste indre.

Små lydløse dråper kommer fra hjertet , et hjerte som roper jeg er så lei meg mine kjære.

I et mørkt lite rom ligger jeg , stillheten blir brutt av et indre skrik.

Et skrik som er usynlig for det blotte øre , men som kan sees om du ser inn i to øyne.

Hver dag møter mine øyne deres øyne , og hver dag roper de like høyt.

Små dråper roper ut om en urettferdighet , en urettferdighet som kommer fra meg.

Jeg er grunnen til at dere lider , jeg har gitt dere en hjertesorg så stor.

Den største sorgen i livet har jeg påført dere , en sorg dere for alltid må leve med.

To øyne lukker seg i et mørkt stille rom , men små salte dråper finner likevel en vei.

Mine tårer er for dere mine kjære , og mine tårer tar aldri slutt…

Idag har jeg virkelig fått testet kroppen , ja ihvertfall utholdenheten.

Dagen startet på perfekt vis , et oppvarmet basseng lå og ventet på meg.

Det ble en travel start idag og , men travelt har det vært nå i to uker.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Nytt søvnutstyr måtte leveres før Nordås idag også , så her var det bare å komme seg opp.

Det er rene spabehandlingen og komme uti et oppvarmet basseng , spesielt idag når det var litt ruskevær ute.

Jeg fikk gått noen skritt idag også , og det er en spesiell følelse.

Beina lever sitt eget liv under vannoverflaten , jeg tok meg i å måtte sjekke at det faktisk var mine bein.

Men fy så kaldt det er å komme opp , en varm dusj har aldri vært mer etterlengtet.

Når jeg satt i dusjen så skjønte jeg at dette kom til å bli en travel dag , en etter en banket på rom døren min.

Jeg fikk knapt på meg klær før neste avtale var i gang , og innimellom dukket plutselig andre ting opp.

Denne torsdagen har vært den travleste hittil på Nordås , og jeg skjønner knapt hvordan jeg har klart det etter den gårsdagen.

Lite visste jeg at det skulle bli enda travlere , noen ganger er det like greit at man ikke vet.

For siden det har vært så travelt idag har jeg ikke fått vært på dataen , og der lå en melding fra gubben.

Det var ikke før jeg kom i bilen at jeg så han hadde prøvd å ringe , og da var klokken 14.30.

Uvitende ringte jeg opp igjen , det var da overraskelsen kom.

Tv 2 ville komme hjem til oss!! Ja og det om to timer!!

Alt jeg klarte å tenke på var huset , det har blitt lite tid til husarbeid i det siste.

Her var det bare å komme seg hjem i en fart , kun et gir var godt nok.

Isak kom forvirret hjem idag , skulle han på Tv liksom?

Men han er blitt så vant med dette , han brydde seg lite om et svært kamera.

I en og en halv time var de her , og det ble en fin stund.

Isak har kost seg veldig , dette ble nok et minnerikt øyeblikk for oss alle.

Nå gleder vi oss til å se det ferdige resultatet , kanskje en liten gutt spesielt.

Jeg lover å holde dere underrettet , jeg var litt rask ute idag.

Men er det lov å være litt sliten nå? For det er jeg nemlig.

Så nå har jeg lagt beina høyt , nå skal kvelden nytes.

Kveldens underholdning er klar , ikveld blir det fotball.

Nyt kvelden folkens , og tenk i morgen er det fredag igjen…

Det ble en misforståelse mellom meg og gubben , alt er som vanlig med andre ord.

Tv sendingen kommer IKKE ikveld , muligens i helgen.

Men nå skal det filmes her , så jeg må logge av.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg måtte bare oppdatere dere , vi får smøre oss med tålmodighet litt til.