Måned: mai 2020

Jeg er glad for at jeg har assistenter slik at jeg kan bo hjemme, takknemligheten er stor overfor den jobben de gjør. Men en ting er sikkert, gud hvor deilig det er å være uten de iblant også. Idag var en sånn dag, denne lørdagen var det kun oss her hjemme. Gubben har hatt kommandoen i hele dag, og da slapper jeg virkelig av.

Faktisk så mye at jeg ikke sto opp før 13.30 idag, og det var så herlig å bare ligge å dra seg. For en gangs skyld kunne jeg ta ting i mitt tempo, det var ingen avtaler eller ærend som ventet. Det betyr mye å kun være oss her i huset , vi har ikke mye privatliv lenger. Derfor har vi valgt å ha noen dager for oss selv , og det gjør underverker for oss alle.

 

Jeg føler egentlig at jeg har gått glipp av en halv dag, men det er vel prisen for å stå opp så sent. Men vel verdt det uansett , jeg skulle hatt flere slike dager. Isak syns jeg var blitt lat, det er av sine egne man får høre det. Han var innom opptil flere ganger for å sjekke om jeg sov, og jaggu fikk jeg høre det dersom øynene mine var lukket. Men litt kos er det alltid rom for, og en liten gutt vet å sjarmere et mammahjerte.

Stolt som en hane var han også idag, for han hadde lært seg noe nytt. Han har øvd masse i det siste , men uten det helt store hellet. Uansett hvor hardt han prøvde kom det ikke en lyd, ja ikke før idag. Han har nemlig lært seg å plystre, og gjett om han var stolt.

Det er utrolig hvor mye de vokser av litt skryt, eller veldig mye skryt for å være helt korrekt. For jeg klarer ikke la være, mammahjerte sprekker av stolthet over den minste ting. Men sånn må det også være , for det er ingen som kan skryte mer enn en stolt mamma.

Dagen har vært veldig god, vi har slappet av hele gjengen. Imorgen er det 17 Mai og vi gleder oss alle, men vi tar det som det kommer. Her i huset er det slutt på å stresse rundt, vi velger heller å bruke tiden vår på andre ting. Men 17 Mai blir det, vi skal nok få på oss finstasen vi også.

Men det er ikke før imorgen , ikveld skal vi bare slappe av. Siste episode med Livet med Larkin skal sees, og godteriskåla skal igjen fylles opp. Derfor ønsker jeg dere en strålende kveld alle sammen, og en god 17 Mai imorgen. Men jeg tar nok ikke fri, dere hører nok ifra meg i morgen også….

Endelig er ventetiden over, vi er endelig i gang.

Lørdagen er reddet, 16 Mai ble startskuddet for det aller første avsparket.

Herlighet som vi har ventet, en deilig følelse er tilbake.

Den deilige følelsen av spenning, en sitring fyller min kropp.

 

Fotball har alltid vært en stor del av mitt liv, jeg har selv tilbrakt mange timer på banen.

Nå er det min datter som jeg følger, og det gir meg en stor glede.

Men korona satte en stopper for alt, og fotballen var intet unntak.

Derfor er gleden stor nå, her jeg sitter fremfor min Tv skjerm.

 

For idag ble det aller første avsparket tatt, og en nordmann tok det.

Erling Braut Haaland er mannen idag, og selveste 16 Mai er dagen.

Korona kan bare gå å legge seg, for jeg er ikke i tvil.

Våren er tilbake, dette klarer vi…

Her kommer flere bilder, og jeg lar meg stadig imponere.

Dere er fantastiske som vil dele så mye med meg, og det setter jeg stor pris på.

Det gir meg stor glede å åpne mailboksen min bare for å se haugevis med bilder, jeg fryder meg rett og slett.

Jeg har ihvertfall oppdaget at jeg hadde rett, jeg har lesere over hele landet.

Tusen takk igjen for at jeg får ta del i deres hverdag, nå har dere gitt meg en stor glede.

Fortsatt god helg til alle dere fine 💜

 

Irene Marie sted: Horten En glad pensjonist som er glad i turer og natur

 

Marith sted: Sør i Kristiansand Marith jobber som Branningeniør, og har for tiden hjemmekontor.

 

Tone med hunden Imre, sted: Jevnaker I følge en liten gutt har hun en kul jobb , hun er nemlig brannmann/ brannkvinne.

 

Marit fra Vardø er nylig blitt bestemor igjen, smeltet mitt hjerte 💜

 

Anne og mannen fra Florø maler hus mellom snøbygene, kveldene går med til strikking.

 

Else fra Vardø er en strikkeglad dame fra Vardø, noe katten Bamse setter pris på. Endelig er snøen begynt å smelte i Finnmark også, så nå håper jeg våren kommer til oss alle. PS : videoen må sees.

Jeg hørte en lykkelig stemme fra badet tidlig i morges, for første gang på lenge gledet en liten gutt seg til å gå i barnehagen. Det var litt vel tidlig for meg med den type oppspilthet, men en liten gutt var slettes ikke enig. “Mamma du må se på meg, var jeg ikke fin”, “nå må vi ta bilder av meg”. Det er lenge siden jeg har sett et større smil så tidlig på morgenen, og der sto han med finskjorta på og strålte som en sol.

Barnehagen skulle nemlig ha 17 Mai feiring idag, og en liten gutt har ikke pratet om annet hele uken. Is, pølser, og leker hørte selvfølgelig til, og bare tanken gjorde en liten gutt virkelig oppspilt. Han kunne rett og slett ikke komme seg fort nok i barnehagen, men ikke før han hadde vist mamma hvor fin han var, og jeg fikk en strålende start på dagen.

Været ble heller ikke så galt som de hadde meldt, og derfor benyttet jeg muligheten til å være med å hente han i dag. Jeg var fryktelig spent på om dagen hadde svart til forventningene, og det fikk jeg raskt svar på. Det var en like smilende gutt som kom løpende mot bilen, og jeg ble helt varm om hjertet.

Ordene kom trillende ut av en liten munn, han kunne ikke snakke fort nok. Han hadde så mye å fortelle at jeg på et tidspunkt trodde vi måtte kjøre litt lenger, veien hjem fra barnehagen var ikke lang nok. Han var helt i hundre når han kom hjem, derfor var overraskelsen stor når det plutselig ble stille i stua. Han hadde tydeligvis brukt mye energi idag, for jaggu sovnet han fort. Jeg måtte bare legge ut før og etter bilde, det er ingen tvil om at dagen har vært vellykket.

Heldigvis kom nabobarna til unnsetning idag, så han fikk ikke sove lenge. Det gikk ikke mer enn en halv time før det var aktivitet på verandaen, og de gir seg ikke med det første. Så etter gjentagende hamring på stue vinduet med sofaen så var det ingen bønn, en liten trøtt gutt våknet omsider til liv. Enda godt var det, for nå er ihvertfall leggetiden reddet.

Jeg derimot måtte krype til korset idag, så når en liten gutt sto opp gikk jeg og la meg. Det har blitt sene netter på meg i det siste, og for første gang på leeenge hadde jeg behov for en liten hvil. Kanskje ikke så rart når klokken blir 03.05 før jeg sovner, det blir for hardt selv for meg. Derfor ligger jeg nå i senga og tar meg en hvil, og det gjør jeg med den beste samvittighet….

Noen av dere var raskt ute igår, hev seg rundt og sendte meg bilder.

Det gir meg stor glede av å se deres hverdag også, jeg får på denne måten et lite innblikk i deres liv også.

Jeg vil gjerne ha flere, landet vårt er stort og praktfullt.

Og jeg er så heldig at jeg har lesere overalt, så nå oppfordrer jeg dere til å gripe sjansen.

Tusen takk til dere som har sendt, og til dere andre, hva venter dere på?

 

 

Trude sted: Alta En kald vår brukes til trening og lengting etter bobilferie

 

Bente sted: Vågå. En nydelig juleløper

 

Toril sted: Hegra, Endelig begynner det å spire

 

Veronica sted: Lunner. Hekling er en lidenskap

 

Ann Elin sted: Voss det spirer i kjøkkenvinduet

 

Ann-Kristin sted: Halden, Korona fører med seg mye moro også

Dag ut og dag inn skriver jeg, innlegg etter innlegg om meg og mine, og noen ganger føler jeg meg temmelig overfladisk. Så derfor denne overskriften, det er på tide å engasjere dere lesere litt igjen. Selv om jeg gladelig deler av mitt liv, så vil jeg gjerne høre om deres liv også. Derfor tenkte jeg at bilder fra deres hverdag kan være litt gøy, ja det gir ihvertfall meg litt å glede meg over.

Det er selvfølgelig opp til dere hva dere vil sende bilder av, det kan være alt fra vårbilder til en hobby. Men noe som kan gjenspeile litt fra deres liv, det hadde gjort meg glad. Jeg kommer til å samle bildene i et innlegg eller to, merke det med fornavn og sted før jeg legger det ut. Dere kan sende bildene enten via Messenger eller mail, min mailadresse er [email protected].

Dagen idag startet med en etterlengtet dusj, og som alltid blir det rene spabehandlingen. Men sånn må det også være, jeg må jo prøve å pynte på mannskiten som gubben sier. Så idag ble håret farget, alle de små grå hår er nå dekket. 17 Mai helgen står for døren, og da må man jo pynte seg litt. For selv om jeg er helt funksjonsnedsatt og bare sitter her, så vil jeg også føle meg litt vel. Dessuten har jeg en gubbe som legger merke til alt for tiden, og da må jeg jo pynte meg litt.

Jeg hadde en rar drøm i natt, jeg har kranglet med naboen og kost med et ekorn. Det var så virkelig at jeg måtte sjekke hendene mine når jeg våknet, jeg kunne nærmest føle ekornene i hendene mine når jeg våknet. Naboen derimot kjeftet på gubben så du skulle tro det var dommedag, og jeg satt bak en busk med et ekorn i hånda og gråt.

Selvfølgelig måtte jeg Google hva et ekorn kunne bety i drømmen, men det var tydeligvis ikke bare bra. Tenk at et så lite søtt dyr kan føre med seg så mange negative setninger, nei da plukker jeg heller ut det lille positive som var å hente og trøster meg med det. Under ser du drømmetydningen jeg fant, huff og huff.

Ekorn :

Et ekorn symboliserer generelt et besøk av en god venn. Et ekorn i et tre betyr økonomiske problemer. Hvis ekornet spiser vil du få et komfortabelt liv hvis du er forsiktig og arbeidssom. Hvis det løper uten mål og mening er du involvert i et forhold eller forretninger som aldri vil gjøre noe godt for deg.

 

 

Jaja, jeg vet jo hvem jeg er, og en ulykke kommer sjelden alene når det gjelder denne jenta. Så derfor gjør jeg det jeg best kan, jeg åpner en godtepose og gaper opp, det er tydeligvis tryggest å holde seg i ro. Jeg trøster meg med at jeg ikke Googlet før jeg gikk ut idag, for da hadde det vel ikke blitt noen tur.

Jeg kjente det nemlig på hodet idag, jeg måtte ut og lufte meg. Det er alltid godt å komme seg ut med en liten gutt, det er terapi for meg. Så nå sitter jeg her nydusjet og lett til sinns, og venter på at gubben skal fore meg opp på ny…

Galskapen lenge leve, for jeg må ha gjort århundrets kjøp.

Feilkjøp er vel rettere sagt, jeg fikk sjokk når jeg så hva pakken inneholdt.

Ja for jeg måtte kjøpe noe nødvendig for en stund siden,

og igjen måtte nettet saumfares.

 

Problemet må ha vært at det var mørkt, og at trettheten må ha tatt meg.

På ett eller annet tidspunkt må øynene ha gått i kryss,

jeg lurer på om jeg har trykket ubevisst på kjøp.

For når jeg sjekket handlekurven så jeg ikke noe uvanlig, men en overraskelse ventet.

 

Aldri mer skal jeg shoppe fra sengen, og ihvertfall ikke når jeg er trøtt.

Neste gang drar jeg i butikken, for nå er selv gubben redd.

Ja for jeg måtte ha meg nytt undertøy, men hvem skulle trodd.

At en truse skulle skape rabalder, et lite svart tøystykke satte huset på hodet.

 

I løpet av mine 40 år trodde jeg at jeg hadde sett det meste,

men dette var derimot nytt.

For når pakken ble åpnet var jeg fristet til å ringe,

de hadde gitt meg mer enn jeg ville ha.

 

Ja for jeg hadde ikke bare fått en svart truse kan du tro,

en halv rumpe  hadde jeg også fått med på kjøpet.

Jeg har hørt om to for en, men dette var da for mye,

og jeg lurte på hvem sin bakende jeg nå hadde fått.

 

Stakkars dame som sitter uten en ende, hvis det er deg så skrik bare ut.

Jeg må få sendt den i retur fortere enn svint,

et returskjema må fylles ut.

Men hjemmesykepleien mente jeg burde tenke meg om, den kunne jo komme til bruk.

 

Push up Bh har jeg hørt om, litt vet da jeg og.

Men nå er det tydeligvis kommet noe nytt på markedet,

noe som fikk selv gubben til å sperre øynene opp.

En Push up truse har nå blitt min, og ifølge gubben var det på høy tid.

 

Så nå sitter jeg her med puter på ræva,

og lurer på hva det neste blir.

Ræva henger ikke lenger på bakken, og det er jo fint.

Men nå har jeg fått en dobbel ræv, og jeg sitter på de begge….

 

Jeg har sovet som en stein inatt, jeg har ikke hørt at assistenten kom på jobb engang. Det er like deilig når klokken blir 06.30 om morgenen, for da blir bipap masken tatt av. For selv om jeg nå har vent meg til den og sover egentlig godt med den på, så er det likevel godt å få to timer med søvn uten. Det er først når den kommer av at jeg merker hvor låst jeg egentlig blir, for plutselig kan jeg bevege hodet fritt uten å tenke på at masken vil lekke.

Idag har faktisk været glimtet til, det har vært sol mesteparten av dagen. Derfor bestemte jeg meg fort for at været måtte utnyttes, jeg måtte komme meg ut. Så når min sønn måtte kjøres til en avtale så hev jeg meg med, bedre det enn å sitte inne hele dagen.

Ok da, så hadde jeg en agenda med å dra ut, jeg måtte gjøre et nødvendig innkjøp. Jeg har nemlig sett det i det siste, de små grå er blitt flere. Det er nå på tide å ta etterveksten igjen, og hårfarge måtte kjøpes. Jeg hadde jo også lovet å hente en liten gutt, og det løftet hadde jeg ikke tenkt å bryte. Derfor var det bare å gjøre seg ferdig med handlerunden og komme seg hjem, en liten gutt ventet på mammaen sin.

 

Han blir like glad hver gang, ja vi stråler begge to når vi ser hverandre. Det er like stor gjensynsglede hver dag, og en liten gutt er flink til å uttrykke gleden. “Det er så gøy når du henter meg mamma” nærmest ropte han når han så meg, og de små ordene er verdt alt. Mammahjerte fikk påfyll idag også, og som vanlig er det de små ting som gjelder.

Det er en grunn til at jeg ikke er ofte på butikken, det bugner jo av fristelser. Vi var innom Rusta for å kjøpe hårfarge, men det var ikke bare det jeg kom ut med. Enda en dusjsåpe ble kjøpt, sikkert nr ti i samlingen. Men det er jo viktig å lukte godt, så derfor fikk gubben en deodorant også.  Hylle etter hylle ble nøye gjennomgått, og plutselig befant jeg meg i den mest himmelske avdelingen.

 

 

 

 

Det ble rene halleluja stemningen, det er sånn det må føles å komme inn Gabriels port. Jeg havnet nemlig til slutt i godteri avdelingen, og det er jo rene himmelen for meg. Så du kan trygt si at det ikke bare ble hårfarge kjøp, det ble litt snacks også. Ja ikke så mye altså, bare en tipakning med Lion sjokolade, ja og litt baconchips, ooooog en pose fruktkarameller, og en pose chips til. Det var vel alt, ja hvis vi ser bort ifra de tre posene med haribo godteri.

Så det er vel ingen tvil om hva jeg skal gjøre ikveld, eller mer korrekt sagt, hva gubben skal gjøre ikveld. Han fikk plutselig en kveldsjobb, litt dårlig betalt er den, men til gjengjeld får han en smørblid kjerring. Derfor hvis du leser dette kjære så er det på tide å komme hjem, kjerringa di sitter med kjeften på vidt gap og venter på påfyll…

Det er stille i huset, stille og mørkt. Huset med det rare i har for lengst gått til ro, latteren har stilnet. Nok en dag er over, nok en god dag har jeg fått. Ikveld er det ingen tårer, jeg føler bare en takknemlighet så stor. Takknemlig over at jeg fortsatt er her, for at jeg har fått nok en dag sammen med mine kjære.

Jeg hører den over hodet mitt, en velkjent lyd. Klokka tikker svakt, den bryter stillheten i mørke. Ikveld er lyden beroligende, den svake tikkingen drar meg tilbake i tid. Tilbake til en tid da alt var godt, da alt var trygt og varmen var god.

Den samme følelsen ligger jeg med ikveld, ikveld er livet godt. Jeg er her enda, mine kjære ligger trygt under sin varme dyne. Vi har fått nok en dag sammen, en dag jeg for fire år siden aldri trodde jeg fikk oppleve. Men her er jeg, og nå føler jeg bare på en varme så stor.

Alt som betyr noe er at jeg fortsatt er her, sammen med de jeg elsker. Jeg er fortsatt en mamma, og jeg har fått nok en dag til å være nettopp det. En mamma, en annerledes mamma men like fullt en mamma. Den eneste mammaen for fire små, fire små som ikke er så små lenger.

Jeg har fått fulgt tre av de inn i voksenlivet, jeg har fått lov til å forberede de på den store verden. Hver dag ser jeg hvordan de vokser, jeg ser hvor støtt de står i en sorg så mørk. Men jeg har en igjen, et lite hjerte har enda en lang vei å gå.

Nå er håpet at jeg kan få være mamma litt til, få lære en liten gutt ting som bare en mamma kan. Dagen idag har vært god, for jeg har fått vært mamma nok en dag.

Imorgen venter en ny dag, og jeg er her enda. Jeg er trøtt men lykkelig, sliten men glad. Nå venter en ny dag, en ny dag med nye muligheter. Men det viktigste av alt er at jeg enda er her, og morgendagen ligger fremfor meg med blanke ark, enda en dag sammen med fire små….

Ja så var det på an igjen, nok en dag med tekniske problemer. Det har vært mye av det i det siste, og hele formiddagen har gått med på å løse problemet. Jeg har så smått begynt å tenke på å flytte bloggen til en egen plattform, for det har vært mye problemer i det siste. Men heldigvis løste problemene seg til slutt, og jeg kunne igjen vende tilbake til skrivingen.

Idag fikk jeg grei beskjed når jeg slo opp øynene, ja faktisk fikk jeg kjeft av en liten gutt. “Du kom ikke og hentet meg på mandag, det er ikke greit mamma” , han så på meg med en alvorlig mine der han sto med sengekanten 06.30 idag tidlig. Jeg ble helt varm om hjertet, og lovte at idag skulle mamma være med å hente. Jeg måtte jo det etter den oppstrammeren, tenk at jeg fikk kjeft av en liten gutt.

Tiden har flydd av gårde idag, plutselig måtte jeg legge fra meg de tekniske problemene for å hente i barnehagen. Det ble tydelig at det var populært at mamma kom, ja det var en fryd og se den gleden i et lite ansikt. Han blir jo fratatt en mulighet som de andre barna får når foreldrene kommer og henter, han vil jo også fortelle og vise hva han gjort.

Så idag fikk jeg litt dårlig samvittighet, og innså at jeg må prøve å være med å hente hver dag. Det var ihvertfall godt å få gjøre det idag, ja det er alltid godt de gangene jeg får anledning til å være med. Deilig middag har vi også hatt idag, hjemmelaget lapskaus ble plutselig menyen idag.

Igår kveld fikk vi en god nyhet, nå har det ordnet seg meg boplass i Vardø. Jeg har ønsket det i mange år, og nå ser det ut som at ønsket mitt går i oppfyllelse. Vi har hatt ønske om å bo på hytta til svigerfar når vi kommer oss frem til Finnmark, men siden det var utedo så la vi det fra oss. Men nå skal svigerfar ordne med et skikkelig toalett inne i hytta, og da kan vi bo der likevel. Jeg er heldig jeg, og det betyr så uendelig mye for både meg og min mann, så nå kan sommeren bare komme.

Derfor la jeg meg med en god følelse igår, og den følelsen ble enda bedre når gubben trillet meg bort til vinduet igår kveld. For der fikk jeg se hvor fine ildspydene egentlig var, og hvor fint de lyste. De var virkelig verdt pengene, og jeg skulle ønske jeg hadde flere. Men nå er det shoppestopp i heimen, nå må det spares til årets ferie.

Idag oppdaget jeg også noe som brakte smilet frem, Nrk har reddet Tv helgen. For nå viser det seg at de har lagt ut en god og gammel serie på nettsiden deres, en serie som jeg satt klistret til for mange år siden. Livet med Larkins er tilbake, og gjett om vi skal se den i helgen.

Så selv om det har snødd ute idag også så er jeg varm, jeg har en stor varme inni meg som gjør meg takknemlig. Resten av kvelden går med til avslapping, jeg trenger det tydeligvis for tiden. For formen er litt så som så, det er bare sånn innimellom. Jeg får bare håpe det går fort over for jeg har ikke tid til å bli syk, ihvertfall ikke nå som solen endelig skinner….