Du kan se det i hennes øyne, et lite blikk forteller en historie.
En historie om livet, om livet som engang var.
Du kan se det i hennes øyne når alle går, mens hun sitter igjen i en stol drar alle andre ut for å leve livet.
Det samme livet som hun engang eide, et liv som hun lengter etter hver dag.
Du ser henne smile, et tappert smil mot en verden som hun engang hadde så kjær.
Men dersom du tar deg tid så ser du det, hun smiler mens to øyne gråter.
To øyne taler sjelens språk, i to små øyne kan du finne de tause ord.
Du kan se det når alle andre går forbi henne, og hun sitter tilbake med et ønske om at hun var dem.
I to små øyne dukker fortiden opp, savnet etter det enkle liv speiler seg i to øyne.
Fra en stol ser hun livet farer forbi, et liv hun ikke er en del av lenger.
Hun kan føle deres blikk, og hun vet hva de tenker.
Hun får frem deres indre frykt, i deres øyne ser hun spor av lettelse.
Noen går bare rett forbi, klarer ikke møte hennes blikk.
For hun er alt de ikke vil være, hun påminner dem om hvor fort ting kan snu.
Men av og til tar de motet til seg, og det er da de ser hennes lengselsfulle blikk.
Et lite blikk er alt som skal til, for at de forstår hennes indre drøm.
Jeg så henne i speilet igår, hun som engang var.
Hun er der inne et sted, fanget bak to små øyne.
Jeg ser hennes lengselsfulle blikk, jeg kan se hennes indre drøm.
En drøm som brast, og alt hun har igjen er lengselen etter livet som engang var….
Du er flink til å få frem både det fine men og triste. Ord blir egentlig bare fattige fra oss som er friske. Vi kan prøve men klarer nok ikke å forestille oss hvordan det må være å ha den sykdommen. Kan bare sende deg varme tanker og en virtuell klem💖💞
Dere lesere betyr mer for meg enn dere tror, ordene deres gir meg ny styrke hver eneste dag 💖Takk for at du følger meg, og tusen takk for fine ord💜