“Jeg og vil”…

Det utbrøt nemlig min datter igår kveld når hun kom hjem fra trening. For hun hadde nemlig sjekket postkassen, og der lå det igjen en uventet pakke til meg. “Hvorfor får ikke jeg noe” utbrøt hun rimelig snurt. Jeg derimot satt i stolen og skinte som en sol av synet av den hvite boblekonvolutten.

Herlighet så heldig jeg er, så heldig vi er. For det er ikke helt riktig at min datter aldri får noe, det har dryppet på alle barna hver gang jeg har fått noe. Som alltid er det en av dere fantastiske lesere som har sendt meg en overraskelse. Jeg ble helt varm rundt hjertet når jeg så hva pakken inneholdt, deilige strikkevotter til meg og min mann.

Tusen takk du vakre menneske, du aner ikke hvor mye det betyr for meg, takket være deg ble min dag fullkommen i går. Min mann ble så glad at jeg trodde nesten han skulle legge seg med de på igår, det er ikke hver dag han får sånne fine gaver i posten.

Med både ullsett, votter og genser kan vinteren bare komme. Jeg er ihvertfall klar takket være dere, nå skal jeg ihvertfall ikke fryse. Nå sitter jeg her og svetter fremfor peisen mens jeg tenker over hvor heldig jeg er som har dere lesere. Det er ikke farlig å dele livet mitt når jeg får så mye omtanke igjen, dere er bare fantastiske alle som en.

Dagen i dag startet lettere kaotisk, det begynte allerede i går kveld. For igår kveld logget jeg meg inn på vaktlisten for å få ett overblikk på dagene fremover, og da oppdaget jeg plutselig at jeg manglet assistent på kveld idag. En av assistentene var fortsatt sykemeldt uten at jeg hadde fått beskjed om noe som helst!

Jeg ble så oppgitt at luften gikk helt ut av meg, for det er nemlig ikke mitt ansvar og sørge for at bemanningen er på plass. Firmaet jeg bruker får betalt for å gjøre den jobben , og da er det vel ikke mye forlangt at jeg blir holdt informert?

Det hele endte med en real krangel mellom meg og min mann, en datter som satt her oppløst i tårer for hun var bekymret for sin mamma, og mine foreldre som måtte komme til unnsetning igjen! Happy torsdag sier jeg bare.

Noen ganger er det bare håpløst, noen ganger er denne tilværelsen bare svart. For når det ikke flyter på hjemmefronten da er det ingenting som går rundt. Jeg er avhengig av at jeg får den hjelpen jeg trenger, for uten den blir familien den lidende part. Takk og lov for mine to andre assistenter, de står på og jobber som bare det.

Etter at jeg ga min mann huden full for å sette arbeidet fremfor meg, så skjønte han alvoret og kom tidligere hjem enn normalt. Nå har endelig roen senket seg her, og en liten gutt sitter på gulvet oppslukt i leken. Heldigvis er bemanningen på plass igjen i morgen og da er det jo helg også. Så nå skal jeg nyte kvelden om ikke annet, så får vi ta dagen i morgen når den kommer…